På den andre siden gremmes Edvin stadig over grufull naivitet eller regelrett toskeskap når det gjelder folks vilje til å sluke rått de merkeligste påstander om undersøkelser og helbredelsesmetoder som skal hjelpe for dette og hint. – Jeg ser stadig eksempler på bondefangeri og det jeg tolker som bevisst svindel innenfor et fullstendig uregulert marked for alternative helsetjenester og -produkter, sier han. – Jeg har prøvd å anmelde rare ting til fylkeslegen, men de har ingen myndighet over feltet. Så her er det mange som lurer og lures, påstår Edvin.

– Myskjas problem er at sett utenfra, med øyne som mine og uten spesialkunnskap, er det han driver med vanskelig å skjelne fra lureri, synes Edvin. – Jeg forstår at det for leger kjennes enklest å avfeie alt som er «udokumentert», så lenge det ikke er en del av vanlig praksis. Mye av det vi gjør i «skolemedisinen», er imidlertid også udokumentert … Ved å avfeie alt vi ikke kjenner til, kaster vi trolig noen barn ut med badevannet, fortsetter han. – Jeg vil tro at Myskjas legebakgrunn har gjort ham selvkritisk og at det han sitter igjen med etter mange års prøving og feiling, er metoder som faktisk er til god hjelp for hans pasienter. Kanskje vil noe av dette kunne dokumenteres naturvitenskapelig. Metoder som er helt individuelle og inneholder elementer av improvisasjon, intuisjon og personlig «kjemi», vil derimot alltid være vanskelige å dokumentere, sier Edvin.

Konservative leger

Det medisinske fagmiljøet i dag virker konservativt og lite åpent. Er du enig i det, og hva kan det eventuelt skyldes?
– Ja, jeg er enig i at universitetsmiljøene er konservative, svarer Edvin. Han mener en av forklaringene ligger i de strenge reglene for forskning og hva som er gyldig kunnskap. Forskning er så mye, det er blant annet nøkkelen til faste stillinger, penger, ære og innflytelse i fagmiljøet og samfunnet. Edvin påpeker at fenomener som lett lar seg telle, måle og dokumentere ved statistiske metoder, vil bli viktige, attraktive og dermed å anse som noe som virker fordi de passer til de faglige metodene og de rasjonelle formålene. Andre fenomener blir usynlige eller lite attraktive, til og med truende, fordi de ikke passer inn i et tilsynelatende velfungerende system. – Vi har tendens til å tenke at «et medisinsk problem» er et problem som kan løses ved hjelp av «medisinsk kunnskap og teknologi». Ved å gjøre det opphøyer vi eksisterende kunnskaps- og praksisformer til kriterier for hva som skal være korrekt medisin – «har du en hammer, ser alt ut som spiker». Dette vil selvsagt føre til en tendens til å holde faget godt fast i de skinnene vi allerede kjører på. Jeg har ellers skrevet mer inngående om disse spørsmålene i boka Hva er medisin, som kom ut i 2007, sier legen.

Kjenner du til konkrete eksempler på at folk med «avvikende» meninger eller praksis er blitt frosset ut av visse miljøer, blitt nektet stillinger eller er blitt mobbet for sine holdninger?
– Nei, men jeg kjenner til mange eksempler på at legestudenter og leger rakker ned på, latterliggjør og fnyser av alternative behandlinger som de ikke har kunnskap om, svarer Edvin. – Det har jeg gjort selv, og det var rystende da jeg som nyutdannet lege avslørte meg selv og innså at jeg var skråsikker og nedlatende uten å ha satt meg inn i det jeg snakket om. Jeg opplevde at jeg var blitt hjernevasket i en autoritær og selvgod fagtradisjon. Skråsikkerhet og nedlatenhet er fortsatt en del av det man lærer mellom linjene på legestudiet, og på grunn av denne aggressive holdningen blant mange leger er det nok i praksis vanskelig åpent å praktisere «blandingsmedisin» i et vanlig fagmiljø, avslutter den frittalende professoren Edvin Schei.

Øvelser for bedre helse

Hvordan kan vi selv gjennom velprøvde øvelser få bedre helse?
– I boka har jeg samlet enkle metoder som har det til felles at de gjennom tre tiår har vist seg å virke på et stort antall mennesker over tid, og at de er gjennomførbare. Generelt har «de små daglige drypp» vist seg å være en nøkkel: At mennesket selv setter inn en liten innsats for å snu problemer, uansett hvilken behandling de ellers velger, sier Audun.
Hvis du skulle fremheve to verktøy/øvelser for å styrke egen helse, hva ville du trekke fram da?
– For det første vil jeg ta med de tibetanske ritene, som er en samling av fem øvelser som skaper flyt gjennom kropp og sinn, svarer Audun. Som et annet punkt vektlegger han Seamm Jasanis grunnøvelser, som er et system av bevegelsesmeditasjoner som har vært hemmelige fram til 2003. – Mine pasienter og kursdeltakere har fått utrolig utbytte av disse, og vi setter i gang et utvidet undervisningsopplegg fra neste år, sier Audun.
I boka beskriver du en rekke meditasjons-øvelser. Hva mener du er de største fordelene ved å meditere regelmessig?
– Du kan over tid endre mentale og emosjonelle mønstre som er blitt podet inn gjennom arv, miljø og samfunn og kan oppnå en reell frihet til å velge hvordan du vil leve ditt liv, svarer legen. – Samtidig kan du også over tid få en helsegevinst blant annet ved å redusere tankespinn og få en sterkere forbindelse mellom kropp og sinn.

Spesielle evner

Hvordan oppdaget du at du har spesielle evner?
– Jeg ble som barn langsomt klar over at ikke alle opplevde virkeligheten slik jeg gjorde, noe jeg har beskrevet i boka Finn din indre kraft. Det var en kilde til lidelse å måtte vri min egen virkelighetsopplevelse for å gjøre den forståelig for andre, svarer Audun.
– Da jeg var 25 år, ble jeg klar over at jeg var født med evnen til å se aura og energifelter, at jeg hadde brukt brorparten av mine ressurser på å undertrykke disse evnene i mine første 25 leveår og at dette var hovedårsaken til tolv år med alvorlig sykdom. Denne erkjennelsen var et vendepunkt på veien til tilfriskning, fortsetter han.
Hvordan bruker du dine evner i din kliniske praksis som lege?
– Å kunne vurdere energifeltene gjør meg ikke automatisk til en bedre kliniker, men jeg tror det har hjulpet meg til å forstå andre mennesker bedre. Jeg kan vurdere energifeltets tilstand og dermed vite om jeg bør råde en pasient til å hvile eller til å trene, forklarer legen.
Hva legger du vekt på i møtet med
dine pasienter?
– Det er avgjørende å få tak i hva de kommer for, hva de søker og hva de trenger, svarer Audun. Han legger til at det er viktig å komme nærmest mulig en presis diagnose og å finne behandlingstiltak i samklang med dette. – Det er sentralt å finne en menneskelig klangbunn, slik at den andre føler seg møtt og forstått, sier legen.
Er det mange pasienter som kommer til
deg for å få healing?
– Ja, men jeg har begrenset kapasitet og prøver å finne gode terapeuter å samarbeide med – min kone Reidun er et godt eksempel. Hun arbeider som naturterapeut, refleksolog og veileder. Min viktigste rolle er å hjelpe mennesker å finne sin indre helbreder: Jeg er stolt når jeg bruker reseptblokka til å skrive ut et selvhelbredelsesprogram med personlig tilpassede meditasjonsøvelser! sier Audun.

Lege med åpenhet for healing

Opplever du det som konfliktfylt å være lege og samtidig bruke healing i din praksis?
– Nei, jeg mener at det som ligger i healing, er et grunnleggende element i god legevirksomhet, svarer Audun. – Jeg har sett potente healingprosesser formidles gjennom helsearbeidere som aldri ville ta ordet healing i sin munn. Hvilke metoder jeg velger, dikteres av problemstillingen: En pasient kom for å få healing, men symptomene viste at hun var på vei inn i en akutt blindtarmbetennelse. Da er det jo beinveien til sykehuset som er løsningen, fortsetter legen.
Hvordan reagerer andre leger på at du integrerer healing i din legepraksis?
– Jeg gjør det klart at alle alternativer må komme i tillegg til, ikke i stedet for, god medisinsk diagnostikk og behandling, og at målet alltid er å gi mest mulig presis og varig hjelp til mennesker i nød, svarer Audun bestemt. – Hvis jeg fronter healing som et isolert alternativ, må jeg forvente motstand og mistenkeliggjøring. Hvis jeg klarer å synliggjøre mine grunner for å gå utenfor allfarvei og respekterer andres ståsted, forventer jeg respekt. Jeg kan ikke la meg styre av reaksjoner på ikke-faglige nivåer, som forakt og latterliggjøring – det slår til syvende og sist tilbake på personen selv, mener han.

Ut av «healingskapet»

Hvorfor skrev du denne boka først nå, etter selv å ha praktisert på denne måten i flere tiår?
– Jeg har hatt en drøm om å integrere spirituell helbredelse i medisin og helsevesen siden ungdommen, og en drøm om fagmiljøer som utvikler intuitive studier av energifelter på solid faglig grunnlag. Der skal det ikke finnes et vanntett skille mellom intuisjon og intellekt, mellom det målbare og det opplevde, forklarer Audun. – Samtidig så jeg tidlig i min karriere at den personlige omkostningen ved å fronte healing i det medisinske miljøet var for høy – jeg hadde en stemme i meg som sa «tiden er ikke inne». For et par år siden begynte stemmen å si «nå er tiden inne». Kanskje har det noe med personlig modning å gjøre – jeg begynner å få mer oversikt og kan ta vanskelige debatter på en meningsfull måte, fortsetter legen.

Healingdebatten i 2008–2009

Hvordan reagerte du på debatten som ble utløst av boka om «Snåsamannen», Joralf Gjerstad?
– Det slo meg at både «de vitenskapelige» og «healingsiden» kom med ordrett de samme setningene som jeg hadde hørt i tilsvarende debatter i 1978, 1988 og 1998, svarer Audun.
I den nevnte debatten ble healere av Gjerstads biograf Ingar Sletten Kolloen kollektivt framstilt som en gruppe mennesker som nærmest utnytter svake og sårbare mennesker. Hva mener du om en slik påstand?
– Den sier mye om samfunnets holdning til healing og undertrykkelsen av disse evnene gjennom historien, svarer Audun. – Ta hekseprosessene som et tragisk eksempel. Tenk om alle musikere skulle bli framstilt som sjarlataner, eller om ingeniører skulle bli framstilt som at deres eneste motiv med å lage broer og motorer var å utnytte svake og sårbare mennesker. De fleste som arbeider med healing, har måttet gjøre større personlige, sosiale og økonomiske ofre for å følge sitt kall enn det utenforstående aner, mener legen.
I Mat&Helse nr. 10/2009 beskriver vi hvordan du bruker sang, musikk, toning og syngeboller i din kliniske praksis. Hvordan passer dette inn i hvordan du møter og behandler pasienter?
– Jeg går bare utover vanlig medisinsk behandling der denne ikke strekker til – men de fleste som søker meg, er nettopp slike pasienter, svarer Audun. Han vektlegger at hver pasient er ny og må vurderes med friske øyne. Ofte setter legen sammen en serie individuelt tilpassede tiltak, kanskje med henvisning til en medisinsk spesialist, blomsteressenser for emosjonelle mønstre, egenøvelser og meditasjoner for å aktivere den indre helbreder, sang og toning for å forløse, styrke vitalitet, uttrykk og selvtillit.

Enhetsterapi

I boka kommer det fram at du selv underviser mennesker i det du kaller «enhetsterapi». Hva består dette i?
– Enhetsterapi er en utdanning som startet i 2005, og som nå er inne i sitt femte år, svarer Audun og henviser til nettsiden livshjelp.no. – Vi har fått egen fagorganisasjon startet av elever og søker å bygge opp et fagmiljø som med åpent sinn utforsker menneskets evne til å helbrede. Vi søker å trene opp «klarsynte evner» innen en vitenskapelig og etisk ramme, med mål om stadig å utvikle mer presise metoder til å helbrede med hender, stemme og nærvær. Vi utforsker menneskets natur med respekt både for naturvitenskapelige prinsipper og for menneskers spirituelle erfaringer, fortsetter han.
Er det mange som er interessert i denne enhetsterapien?
– Etter kull 1 har alle kullene vært fulltegnet, og vi har stor interesse når vi nå åpner for et nytt kull til høsten. Men vi ønsker ikke å bli større enn at hver enkelt som knytter seg til utdanningen og miljøet, kan føle seg ivaretatt og få svar på sine spørsmål, svarer den engasjerte legen.

To vitenskapeligeverdensbilder

I boka snakker du om det naturvitenskapelige paradigmet (verdensbildet) og det du kaller energiparadigmet. Hva består disse i, og er det mulig å forene dem?
– Det naturvitenskapelige paradigmet bygger på en mekanistisk tradisjon basert på enkle årsaks-virknings-modeller og målbare størrelser, forklarer Audun.
– Energiparadigmet kartlegger mennesket og natur som relasjoner som er bygd opp helhetlig ved hjelp av «energifelt og -strømmer». Historisk har disse tradisjonene stått i polar motsetning og kjempet om hegemoniet. Nå har vi tegn som tyder på at det foregår en dialog og gjensidig påvirkning, fortsetter han. Som eksempel fra det etablerte helsevesenet trekker Audun fram en økende interesse for positiv psykologi og begreper som «flyt», og innen konvensjonell medisin er den økende vekten på pasientens egne ressurser et av skrittene i retning av en dialog. – Healerne og andre alternative behandlere bør slutte å «bevise» sine terapier ved hjelp av kvantemekanikk og annen halvfordøyd naturvitenskap: Kvasivitenskapelige påstander stenger dører, mens formidling av ekte, personlig erfaring kan åpne de samme dørene, mener legen.
Du skriver i boka at du drømmer om en «integrert medisin» i framtiden. Hva legger du i det?
Audun avslutter dette intervjuet ved å sitere fra boka som svar på spørsmålet:
«Jeg drømmer om en integrert medisin der mennesker som lider, kan få det beste av alle verdener, med legevitenskapen som den ene pilaren, egenverd og mestring som den andre; med hele det rike spekteret av komplementære behandlinger som urter, sang og healing for å fylle hullene og nå inn til rom der selv legevitenskapen har vanskelig tilgang.»

Stort mangfold

Det finnes et utall oppskrifter på både krydderblandinga og de sausebaserte varmrettene. Utvalget av karripulver og -pasta som lages i India, er meget mangfoldig. Noen er røde på farge, andre gule eller brune, og noen består av fem kryddere, mens andre inneholder tjue ingredienser eller mer.

Den tradisjonelle sørindiske kari hadde ikke en bestemt sammensetning, men i en typisk blanding var, og er fremdeles ofte, følgende kryddere: kari patta (karriblader), koriander, spisskummen, sennepsfrø, pepper, chili, ingefær, fennikel og gurkemeie. Mindre vanlige ingredienser inkluderer kanel, kryddernellik, kardemomme, muskat, valmuefrø, dill, bukkehornkløver og channa dal (en mørk variant av kikerter).

Den autentiske kari ble i sin tid endret da chili og andre pepperfrukter kom til Asia fra Den nye verden. Fra da av ble chili en selvskreven ingrediens i karri, noe som gjorde krydderblandinga langt skarpere på tunga enn de opprinnelige variantene. Alle krydderne blir ristet og malt, og i India er det normalt å tilberede slike blandinger ferskt
fra dag til dag.

Koloniherrenes etterligninger

Under sitt koloniherredømme i India fra slutten av 1600-tallet ble britene vant til indernes pikante kryddere og matretter, og koloniherrene ønskte å gjøre dette lettere tilgjengelig i Storbritannia. Dermed begynte de å framstille en kommersiell etterligning i noen standardformer – deres curry powder – med en mer eller mindre autentisk sammensetning, som regel mindre, for det går flere historier om svært tvilsomme ingredienser i disse tidlige karriblandingene, og krydderne som de brukte, var ofte av simpel kvalitet og ble drøyd med blant annet sagomel.

Slike ferdigblandinger ble tilgjengelige for britiske kokker fra slutten av 1700-tallet, men det var først noe senere at karripulver ble en mer vanlig handelsartikkel. Den gangen og senere har krydderet forekommet i mange ulike varianter, og ulike krydderfirma har gjerne sin egen spesielle oppskrift.

Kommersielle utgaver

Variantene som er mest utbredt i dagligvarehandelen hos oss, får sin gulfarge fra gurkemeie, viktigste aroma fra bukkehornkløver og skarphet fra chili. De fleste kommersielle karriblandingene i vestlige land er basert på mye gurkemeie, men i mange innvandrerbutikker fås mer autentiske utgaver.

På markeder i India finnes krydderet i mange varianter, gjerne med fantasifulle navn. I sin bok «Krydder» skriver Knut Fægri, tidligere professor i botanikk:  «Dagens begivenheter gjenspeiler seg i navnene: på indiske markeder har jeg sett hauger av curry powder (røde av sint spansk pepper) etikettert Marilyn Monroe og Sputnik og tilsvarende navn, selvsagt noe hot eller med smell i. Om man ikke endrer sammensetningen noe særlig, kan man iallfall modernisere navnet en gang i mellom.» For øvrig lager indiske husmødre like godt sine egne krydderblandinger selv.

En sofistikert saus

Curry, altså retten, varierer minst like mye som krydderblandinga den har fått navn etter. Sammen med den sterke sausen kan nærmest hva som helst brukes som hovedingrediens, enten lammekjøtt, kylling, fisk eller grønnsaker. Prinsippet er at kjøttet eller fisken og grønnsakene tilberedes først og gjøres halvferdig. Så lages kryddersausen for seg selv.
Sausens basis er løk, hvitløk, ingefær og/eller kokosnøtt (varierer mellom ulike områder) som finmales og tilsettes en blanding av de før omtalte krydderne. Disse ingrediensene blir stekt i varm olje inntil det meste av fuktigheten er borte og plantematerialet er så konsentrert at det henger sammen og oljen skilles ut. Stekinga koker også sausen, noe som fjerner preget av rå aroma og skaper nye smaker. Sausen blir så tynnet ut med litt vann før resten av ingrediensene i retten tilsettes og kokes ferdig i sausen.

Karri er blant de mest komplekse og sofistikerte pureene og sausene som finnes, og en autentisk utgave er et fyrverkeri av kryddere og sterke smaker. En utrent, norsk gane bør derfor ikke forsøke å spise retter med denne basisen som om det var lapskaus eller kjøttkaker. Det har flere brent seg på.

Over hele verden

Det var selvfølgelig ikke bare britene som fikk smaken på karri i vestlige land. I Frankrike har de sin poudre de curry, og i de skandinaviske landene har karripulver i en relativt mild form vært brukt i en årrekke. Hvem husker ikke fiskeboller i karrisaus fra barndommen – en noe tam forestilling sammenliknet med indiske klassikere.
Karriens ekspansjon utenom Asia har i dag gjort både krydderet, sausen og denne typen pikante retter til et mer eller mindre globalt fenomen, og i kjølvannet av den økende populariteten har det vokst fram indiske restauranter mange steder.

Gourmetrestauranter med en viss selvrespekt vil normalt lage nye sauser på daglig basis og bruke ferske ingredienser når det er mulig, inkludert kryddere som man maler selv. Det kan også du gjøre – om du har tid og vil ha en mest mulig autentisk opplevelse.

Curry med aubergine og cashewnøtter

2 aubergine
2 ss olje
1 løk, i skiver
1 grønn chili, i tynne skiver
2 ss karripasta (curry paste)
400–450 g hakkede tomater
100 g cashewnøtter
4 ss fløte
ferske korianderblader
litt yoghurt

Slik gjør du:
Skjær auberginene i lange, tykke skiver. Ha olje i en panne, og stek løken et par minutter. Tilsett chili og karripasta, og la det steke enda et par minutter. Ha i tomat og aubergine. Smak til med mer krydder, dekk med lokk og la det koke i ca. 15 minutter. Ha i fløten og nøttene, og la det småkoke enda noen få minutter. Server retten til ris med litt yoghurt og korianderblader som pynt. Dette er en enkel og kjapp karrirett som kan tilsettes andre ingredienser etter smak og behag, f.eks. squash, paprika og kokt kjøtt. Fløte kan utelates om man ønsker.

Kremet gulrotsuppe med karri

30 g smør
500 g gulrøtter, i skiver
250 g løk, hakket
1 toppede ts karripulver
6 dl kraft
4 dl fløte
havsalt og pepper
 
Slik gjør du:
Smelt smøret, og ha i løk, gulrot og karripulver. Stek det på moderat varme, og rør rundt hele tiden for å unngå at det brenner seg. Tilsett kraft og kok opp. La det småkoke i 25–30 minutter eller til grønnsakene er kokt. Blend eller sil suppen, og ha den tilbake i pannen. Tilsett fløte, og kok opp. Smak til med salt og pepper.

Blåskjell med bacon og karri

1 stangselleri
2 løk
1 bunt persillekvaster
2 ss smør
karri (pulver eller pasta)
150 g bacon, i små terninger
3 dl hvit- eller rosévin
2 kg blåskjell
2 dl fløte

Slik gjør du:
Vask grønnsakene. Skjær sellerien i tykke og løken i tynne skiver. Fjern stilkene på persillen. Ha smør i en stor sausepanne. Steik løken til den er gyllen, og tilsett resten av grønnsakene. Mens grønnsakene varmes, tilsettes en passe mengde med karripulver eller -pasta og bacon som blandes godt i. Når grønnsakene er møre, tilsettes litt vin. Ha så i blåskjellene, og dekk panna med lokk. La dem stå og dampe i ca. 5 minutter. Når skjellene er ferdige, tilsettes fløten. Rør godt rundt, og server.

Lam i curry

2 mellomstore løk, hakket
1 hvitløkbåt, presset
2 ss mel
1 ss smør
1 ss olje
2 ts karripulver
½ ts spisskummen
5 dl kraft
300 g kokt lammekjøtt, i kuber
havsalt og pepper

Slik gjør du:
Ha smør og olje i en passe stor panne. Fres løken til den er myk. Tilsett hvitløk, og stek et minutt til før karripulver, spisskummen og mel has i. Varm dette en kort stund, og tilsett kraft. Kok opp, og la det småkoke mens du hele tida rører rundt inntil sausen tykner. Ha i lammekjøttet og la det bli gjennomvarmt. Smak til.

De siste årene hadde Siri økt mye i vekt selv om hun hadde et såkalt sunt norsk kosthold med grovt brød, lite fett, lite blandingsprodukter og mye frukt og grønnsaker. Hun trente i basseng to ganger i uken, men var ellers i lite aktivitet på grunn av leddsmertene. Siri brukte tre ulike blodtrykksmedikamenter og rikelig med smertestillende tabletter på grunn av leddsmertene. Vekten var 96 kilo og KMI (kroppsmasseindeks) var 35,2 (fedme grad 2).

Blodprøver

Ferritin i blodet var forhøyet. Ferritin er et godt mål på det generelle jernnivået i kroppen. Men ferritin hører også til en klasse proteiner som kalles akuttfaseproteiner. Det vil si proteiner som slippes ut i store mengder i blodet ved infeksjoner og betennelser. Ved akutte infeksjoner og kroniske betennelsestilstander vil man få høye verdier av ferritin uten at man nødvendigvis har mye jern lagret i kroppen. Totalkolesterol var 7,0 mmol/l og HDL-kolesterol 1,0 mmol/L. Forholdet mellom disse var 7 : 1 = 7, noe som regnes  å være ugunstig (det regnes å være gunstig hvis forholdet er  <4). Konsentrasjonen av trigyserider (fett) i blodet var 2,3 mmol/l, hvilket er så høyt at det regnes som en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Fastende blodsukker var 7,7 mmol/l, men det var ukjent for Siri at hun hadde diabetes (definert som fastende blodsukker >7 mmol/l). Fastende C-peptid var 1900 pmol/l (bør være <700), det vil si at hun produserte rikelig med insulin, hvilket tilsier at hun var insulinresistent.

C-peptid er et mål på insulinproduksjonen, og insulin er nødvendig for å få sukker inn i cellene. Hvis cellene er resistente (ufølsomme) for insulin, må bukspyttkjertelen produsere mer insulin for å holde blodsukkeret nede. For mye sukker og insulin gir mange ulike problemer inkludert vektøkning, økt kolesterolproduksjon, betennelser og energitap.

Behandling og resultater

Siri ønsket et raskt vekttap, og vi startet derfor med en streng lavkaloridiett kalt VLKD (veldig lavkalori diett). Denne inneholder lite fett og karbohydrater, men er rik på høyverdige proteiner og er tilsatt fiber, vitaminer, mineraler og flerumettede fettsyrer. I tillegg til produktene inngår rikelig med grønnsaker som vokser over jorda og som inneholder lite karbohydrater. Dietten går over fire faser, med gradvis overgang til et vanlig lavkarbokosthold. Vi planla at hun skulle følge fase 1, som består av fem produktmåltider daglig i fire uker.

Siri kom til kontroll etter fire uker og hadde da redusert vekten med sju kilo, hvorav fem kilo var fett og resten vann. Fastende blodsukker var falt fra 7,7 til 5,5 mmol/l. Hun hadde følt seg meget vel disse ukene og hadde fått mer energi. Hun gikk videre to måneder i fase to og kom til ny kontroll. Da fortalte hun gledestrålende at smertene i leddene var betydelig redusert. Hun kunne bevege seg mer, og energien var på topp. Vekten var redusert med ytterligere fem kilo til totalt 12 kilo. Hun gikk da gradvis over til vanlig lavkarbokosthold, og etter seks måneder hadde hun redusert vekten med 15 kilo og veide 81 kilo. Blodprøvekontroll hos fastlegen viste at C-peptid var redusert fra 1900 til 700 pmol/l i løpet av seks måneder. Triglyserider var falt fra 2,3 til 1,0 mmol/l, noe som er typisk ved overgang til et karbohydratredusert kosthold. Forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol var redusert fra 7,0 til 5,4, noe som regnes som  betydelig bedring, men det var ennå ikke optimalt. Blodprøvene viste nå ingen tegn til diabetes lenger, hvilket jeg tilskriver overgangen til et lavkarbokosthold.

Helt konge

Friskt i minnet var morgentimenes utflukt med Arctic Adventure Resort i Kirkenes. Vi dro ut på kongekrabbesafari. Iført overlevelsesdrakter og flytevester suste vi utover Jarfjorden med iskald vind i ansiktet. Denne kongekrabbesafarien ble i februar 2009 kåret til beste internasjonale opplevelsesprodukt på verdens nest største internasjonale reiselivsmesse i Spania. Safarien krabbet helt til topps i konkuranse med 47 andre opplevelsespakker. Viktige elementer som ble trukket fram er det personlige vertskapet, nærheten til natur og kultur, samt en smaksopplevelse i verdensklasse. Vi kjører i gummibåt ut Jarfjorden, en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Ved fjorden er Norges eldste grunnfjell, som er over 2800 millioner år gammelt. Og vi passerer Fuglefjell, en stor attraksjon sommerstid når fjellet yrer av liv. Rundt omkring kan man også se reinsdyr og havørn, mens de ekstra heldige vil treffe på en sel.
Men vi fikk være med på dykk etter den ofte utskjelte, oransje monsterdelikatessen kongekrabbe. Teinene var sprengfulle denne dagen, men vi trengte ikke mer enn 10 flotte beist med oss hjem til gryten som allerede sto og sydet og dampet vel hjemme på resortet. Krabbene ble sluppet oppi, og et kvarters tid etterpå brettet vi opp ermene og tok for oss av denne lokale, rene saftige delikatessen som i min mening kanskje er enda bedre enn hummer. Vi dyppet nytrukket krabbekjøtt i hvitløkmajones og nippet til kald chablis. Hadde vi blitt lenger kunne vi jo fordøyet maten flytende i Barentshavet, som er en av de mange andre aktivitetene Arctic Adventure Resort tilbyr sine besøkende, men vi skylte av våre klissete hender og hoppet inn i bilen mens vi innstilte oss på maritime gleder om bord på et av landets kjære nasjonalklenodier.

 Det finnes ikke dårlig vær

... bare dårlige klær. Men når du er om bord på MS Midnatsol og det begynner å høljregne idet kveldsmørket faller på, kan man like så godt kle av seg og jumpe i jacuzzien, tenkte vi – et eksotisk valg som matchet tid og sted. Med kongekrabbe i magen under åpen himmel i høstregnet mens vi godtet oss i det varme, boblende vannet. «Langt til Hollywood med Hurtigruten», sang de lokale popheltene Unit Five. Nå er jeg ikke veldig opptatt av ting som skinner eller Hollywood, jeg bare streifer innom tanken fordi Hurtigruten var mindre cruiseskipaktig enn mange av passasjerene kanskje hadde tenkt seg. På Hurtigruten er det sporty hverdagsklær og ev. en kikkert som gjelder, og det viktigste du kan pakke med deg utover dette er rett og slett en god bok.

Landskapet glir sakte forbi

For en rastløs sjel som meg selv tar det en dag eller to å venne seg til det svært rolige tempoet om bord på MS Midnatsol. Mange av de 1 000 passasjerene har sitter som forsteinet i sofaene bak panoramavinduer i salongene på dekk 8 og 9. Der ser de verden gli forbi i 15 knops fart. Gigantiske fjell, øde småøyer, et og annet utrolig avsidesliggende hus, blygrå himmel med regnbue, en sjark i det fjerne og en fugl som seiler i luften på styrbord side. Det er slike ting som kommer så sakte så sakte mot en i synet. Og folk sitter altså som forsteinet og ser landskapet komme imot i timevis mellom måltidene om bord. Etterhvert som blir man sugd inn i denne kinofremvisningen, og hjernen stilles inn på de fine forandringene som stadig skjer på styrbord og babord side, og siden farger og skyer og formasjoner i naturen skifter hele tiden, får man etter hvert en fornemmelse av at det gjelder å henge med om man skal få med seg alt som skjer. Blunking forbudt!

Lokale matvarer

Det kunne vært mer lokal mat på bordet i restauranten. Jeg så for meg hvordan Hurtigruten kunne organisere fisketurer for passasjerene og la dem tilberede fangsten med kokkene om bord. Men som så mye annet i moderlandet, er heller ikke dette lovlig på grunn av risiko for ditt og datt. Kanskje forståelig når man tenker seg om, men det er litt kjedelig at det skal være så vanskelig å få løyve til å ta initiativ til aktiviteter som sikkert kunne gledet mange. Men hvorfor ikke servere kongekrabbe, reinsdyr, torsk og lofotlam i restauranten, slik at alle om bord fikk en smak av den naturen de kom for å oppleve?
Forsøksvis kjørte Hurtigruten foredrag om nordnorsk matkultur de dagene vi var med. Kokkene om bord snakket utmerket tysk, til stor glede for de tyske turistene om bord. Etter informasjon om råvarene fikk man små smaksprøver av reinsdyr, kongekrabbe og tørrfisk – men om Hurtigruten vil fortsette gourmetreisene, gjenstår å se.

Tåken og Trollfjorden

Vi må kunne si at vi var uheldige med været. Vi fikk tåke ved Nordkapp-platået, og så ikke en tøddel før vi kom til Trollfjorden. Men det er likevel en egen stemning om bord på disse breddegradene, og idet Neptun pisker opp 6 meter høye bølger under oss er det enkelte som føler dette nærmest som en bonus, andre kjenner magen vrenge seg og tilbringer neste døgn i kahytten. Det er jo dette som er så spennende med naturen vår: den er utilregnelig og vill, kraftig og vakker. Man vet aldri hva slags vær man får på turen med Hurtigruten. Og man vet heller aldri om man får høre Grieg på seilasen inn i Trollfjorden.
Det hadde jeg nemlig gledet meg veldig til. Min nå avdøde tante Kari fortalte flere ganger om sin reise med Hurtigruten inn i Geirangerfjorden en varm sommerdag, og det var visst ikke et tørt øye på dekk idet nasjonalromantiske Morgenstemning-toner trillet ut fra skipets høyttalere og utover den blanke, solbadende fjorden. Vår besetning fant ikke cd-en i tide, men ørets savn ble snart erstattet med perler for øynene.
Trollfjorden ligger i Raftsundet lengst sør i regionen Vesterålen og i Hadsel kommune. Den tre km lange fjorden er bare ca. 70 m bred i munningen, men vider seg noe ut etter hvert, men ikke mye. Knapt noe sted i Vesterålen har vært så gjennomfotografert, filmet og malt som dette 2 km lange øksehugget i Raftsundets vestre tinderekke. Når man opplever den, forstår man hvorfor: den er trolsk, trang og ustyrtelig vakker – et trekkplaster uten sidestykke i et område som opplevde turisme nesten før begrepet ble kjent. Trollfjorden besøkes daglig av Hurtigruten i sørgående rute, hurtigruteskipet «MS Trollfjord» er oppkalt etter fjorden. Det arrangeres også daglige turer med utgangspunkt fra flere steder i Vesterålen og Lofoten.

Sulten? Gled deg til Svolvær

Da Hurtigruten klappet til kai i Svolvær var reisen vår nesten over, men vi hadde fremdeles et par overraskelser i vente. Vi tok inn på Svinøyas rorbuer, som var helt nye og moderne med vinduer fra gulv til tak. Vi veddet på hvor mye det ville koste å kjøpe et slikt lite, toetasjes hus i Lofoten, og da jeg anslo 3 mill kroner, var jeg bare halvveis til sannheten. Skal man bo i disse spektakulære omgivelsene, får man punge ut. Man er nemlig ikke alene om å drømme om et liv i Lofoten. Det merkes på kvaliteten i arbeidet til alle vi møter. Ikke minst var det en glede å stifte bekjentskap med Børsen Spiseri. Herved anbefalt! Og for den fotointeresserte: En halvtimes båttur unna Svovær ligger Skrova, som på grunn av dyrelivet, fjell og pittoreske rorbuer, omskiftelige hav og rolige samfunn tiltrekker mange urbane fotografer som driver kafeer og holder fotokurs her. Veldig spennende!    

Fartsgal? Prøv ørnesafari pr. RIB

Jeg har aldri ledd så mye og vært så våt i tøyet, som da vi raste ut på havørnsafari pr RIB. Ikledd overlevelsesdrakter og vester og hjelm og gigantiske votter, satte vi oss overskrevs på hvert vårt sete i fartsvidunderet. En RIB (fra engelsk rigid-inflatable boat, altså stiv-oppblåsbar båt, har et fast formet skrog og fleksible, oppblåsbare slanger langs relingen. Båttypen er meget stabil og sjødyktig fordi den oppblåsbare slangen gjør at båten ikke mister flyteevne selv om store mengder vann skylles om bord. Skroget er formet for å øke båtens ytelse og muligheter for vannplaning. Båttypen brukes blant annet som livbåter, redningsbåter, militære stridsbåter, samt som fritidsbåter. Vi er om bord en av de to raskeste og mest stabile båtene i sitt slag i Norge, og raser utover Hølla, som havstykket mellom Svolvær og Skrova heter. Hvis en god latter forlenger livet, vil en times tur i 50 knop på en RIB kanskje gi deg noen ekstra leveår? Vi hopper på vannoverflaten og lander med et pang, steiler gjennom luften og lander på nytt, hele tiden med et skikkelig sug i magen mellom lattersalvene. Innimellom kjører vi inntil smellvakre strender som rammer inn spisse fjell. Havørnene er aldri langt unna, det er mange av dem og vi får god øyekontakt med disse praktfulle haukefuglene.

Til sist

En reise med Hurtigruten blir egentlig det du gjør den til selv. Nyt roen om bord, se landskapet gli forbi fra jacuzzien på dekk, hopp i land av og til og bruk mulighetene underveis. Og for all del, ønsker du en aktivitetsferie i ditt eget land, sjekk ut hjemmesiden til Arctic Adventure Resort.
Bon voyage!

For et år siden hadde vi en samtale om hva som var årsaken til hans vektproblemer, og hans historie var klassisk. Han spiste stort sett det samme som da han var 20 år, men kostholdet var ikke tilpasset hans stadig synkende aktivitetsnivå. Det gjorde at han hadde et energioverskudd som gjorde at vekta sakte men sikkert økte. Han hadde lest litt om slanking og forsøkte å holde seg unna fet mat, men måtte innrømme at han var svak for søtt, særlig sjokolade. Mens han fulgte de vanlige rådene mot overvekt, måtte han konstatere at vekta bare økte.

Blodprøvene viste et lett forhøyet blodsukker og et høyt insulinnivå. Det betyr at han var på vei til å få nedsatt glukosetoleranse, noe som igjen kan føre til diabetes type 2. Han valgte da å starte med et kosthold som hadde noe redusert energiinntak (ca. 1500 kcal) som ikke medførte slapphet og sult. Dessuten sluttet han med alle «raske» karbohydrater som sukker, bakevarer, brød, poteter og søtt. I løpet av et halvt år hadde han gått ned ca. 10 prosent av kroppsvekta, noe som er ganske vanlig. De fleste responderer bra på en kombinasjon av moderat kalorireduksjon samtidig som man kutter ut raske karbohydrater. Etter dette er det som om kiloene «sitter fast» og det er vanskelig å gå ned ytterligere. Han har gått ned noen få kilo for så å øke i vekt igjen de siste månedene. Det positive er at blodsukkeret og blodtrykket nå var ganske normalt, og varsellampene hadde gått fra å blinke rødt til å blinke gult.
– Jeg trenger hjelp til å komme videre, sier Helge og har et ønske om å gå ned ytterligere 10 prosent av kroppsvekta i løpet av året. I så fall vil jeg anbefale en meget kontrollert diett fra firmaet spisdegslank.no som nyttårsgave til seg selv. De leverer ferdige matporsjoner med lavkarbomat. Som regel medfører dette alene et vekttap på 1-2 kg per uke, og han vil begynne å gå ned i vekt igjen. I tillegg kan Helge med fordel øke sitt aktivitetsnivå. Han er ikke interessert i trening, så jeg anbefaler i stedet at han gjennom døgnet tar små bestemmelser som øker aktvitetsnivået. Bruk trapper
i stedet for heis, gå av en busstasjon tidligere på vei til og fra jobb, parker lengst unna inngangen til butikker og bruk manuell snømåker i stedet for snøfreser.  På denne måten økes forbrenningen, og sammen men kostendringene har dette en positiv synergieffekt. Etter to til fire uker med ferdiglagd mat, der han slipper å tenke på kostens sammensetning, har han brutt den vanskelige sperregrensa på 10 prosent av vekta og kan fortsette med selvlaget mat etter dette. Når vi skilles, er målet ytterligere en tidel vektreduksjon, og vi avtaler å ha regelmessige samtaler hver måned for å følge utviklingen. Mange klarer å gå ned noen kilo i vekt i løpet av et halvt år, men utfordringen er å fortsette å gå ned eller holde vekten. Derfor bør ikke slanking være målet, men derimot omlegging av livsstil. Vekttapet vil følge som en naturlig konsekvens av dette.

Steking av gås
Beregn 1 kg slaktet gås pr. person. Tin gåsen i kjøleskapet i ca. 2 døgn. Ta ut innmaten og tørk gåsen godt. Gni gåsa inn med salt, pepper og evt. litt sukker. Fyll den med svisker og eplebåter. Bind sammen bena. Legg gåsa på rist over langpannen, og stek den på 180 grader. Steketiden kan beregnes med 20 min. pr. 500 g + 20 min. For å få skinnet sprøtt kan du helle av fettet og øse gåsen med litt kaldt vann 15 min. før den er ferdig. Stek videre med døren litt på gløtt.
- Ca. 5 dl kraft
- 3 ss hvetemel
- 1-2 dl kremfløte
- svisker
- salt og pepper
- soyasaus
- poteter
- rødkål
- epler
- rognebærgele
Innmaten brunes i en kjele. Hell over vann, legg i noen svisker og la det koke i ca. 1 t. Sil kraften og kok ut langpannen. Skum sjyen for fett og jevn med hvetemel. La den koke i minst 5 min. Tilsett fløten og smak sausen godt til med salt og pepper. Farg den gjerne med litt soyasaus. Server gåsen sammen med poteter, rødkål, svisker, epler og rognebærgelé.

And

Steking av and
En and på 2 ½ kg beregnes til 4 personer.
Tin anden i kjøleskapet i ca. 2 døgn. Ta ut innmaten og tørk den godt. Gni anden inn med litt sitron, salt og pepper. Legg anden på rist over langpannen, og stek den på 175-200 grader. Steketiden beregnes med 20-25 minutter pr. 500 g på 200 grader, noe lenger hvis du bruker svakere varme. Hell av sjyen mot slutten av steketiden og øs anden med noen ss kaldt vann. La døren stå åpen de siste 10 min.

Saus:
- 3 – 4 dl stekesjy
- 2 – 3 ts maisennamel
- skall av 1 appelsin
- 2 – 3 appelsiner
- salt
- pepper

Skrell appelsinskallet tynt av og skjær det i strimler. Kok det i vann i ca. 20 min og sil av vannet. Press de andre appelsinene. Kok ut langpannen med litt buljong. Skum av fettet og sil kraften. Jevn sausen med maisennamel og spe den med appelsinsaft til passe tynn saus. Smak den til med salt og pepper. Legg evt. i appelsinskallet. Legg anden på fat. Pynt med appelsinskiver og druer. Server den med ris og en salat av rødkål, appelsiner og valnøtter. Ev. server den sammen med poteter og rødkål.

Steking av andebryst
Forvarm stekeovnen til 200 grader. Andebrystet snittes helt fint i tynne striper, omtrent som ribbesvor. Krydre med salt og pepper på begge sider. Legg med skinnsiden ned i en kald panne (ikke smør eller fett i pannen), sett på full varme og stek i 7- 8 min (til gylden brun farge). Snu over på kjøttsiden og stek i et 1-2 min. Ta andebrystet ut av pannen, legg det i ildfast form med folie/lokk over og la hvile i ca. 10 min. Ta av folien og la andebrystet stå i stekeovnen i 8-10 min. Fettsiden skal være sprø og mørk gyllen, og kjøttet saftig og rosa. Ta folien / lokket på igjen og la hvile ca 10 min før servering.

Steking av andelår
Krydre andelåret med salt og pepper. Legg andelåret i en stekepose, sammen med svisker.Stekes på 150 grader i ca 2 timer.

Andelår i eplemost
Brun 4 andelår og sjalottløk i litt smør i en jerngryte. Hell over eplemost til det akkurat dekker. Krydre med salt, pepper og timian. Ha i en terning grønnsakbuljong. La putre i ca 40 min. evt. til låret er mørt. Ta ut lårene og kok inn kraften med fløte til den tykner (bruk evt brun Maizena og litt sukkekulør). Server med smørstekte kantareller og mandelpoteter.

Kylling

Kyllinglår og vinger i folie
- 4 kyllinglår
- 4 kyllingvinger
- 2 store poteter i skiver el. biter
- 1 stor gulrot i skiver
- 1 stor løk i ringer
- 1 pk frosne erter
- 4 ss smør
- salt og pepper
- estragon

Klipp ut 4 stk 40x40 cm stekefolieark. På hvert ark legger du 1 lår og 1 vinge. Kvern over salt og pepper. Legg over noen skiver poteter, gulrøtter, erter og løkringer. Over dette 1 ss smør. Dryss over estragon til slutt. Brett de 4 hjørnene sammen i senter, vri tett, men la dampen få en liten åpning. Grill 1 t. over middels varme briketter, evt. høyeste trinn på grillen (du kan fylle på briketter underveis). Server en god salat til og evt. kokte poteter.

Marinerte kyllinglår
- 2 store gormetkyllinglår
- 4 glass hvitvin
- 4 appelsiner
- salt
- hvit pepper
- ½ ts. ingefær
- smør

Rør inn hvitvinen med saften fra appelsinene. Smak til med salt, pepper og ingefær. Legg lårene i marinaden i 2 t i kjøleskap. Ta dem ut av marinaden og «tupp» dem tørre med kjøkkenpapir. Pensle lårene med smeltet smør og grill den 8 -10 min på hver side.

Kostholdet er viktigst

Med hensyn til vektreduksjon er omlegging av kostholdet helt avgjørende. Dyktige fagpersoner, som Barry Groves, Gary Taubes og John Cloud, har skrevet om disse prinsippene etter en grundig gjennomgang av tilgjengelig litteratur. Mange tror dessverre feilaktig at slanking og lavere fettprosent handler om å trene mer og spise mindre. Dette er også en sterkt medvirkende årsak til at så mange mislykkes. Vektreduksjon skal og bør handle om å unngå sultfølelse og tap av muskelmasse. Klarer man ikke det, er de aller fleste dømt til å mislykkes. De som prøver å spise lite og heller kompenserer med å drikke masse vann og spise mye ufordøyelig fiber, vil oppleve at taktikken ikke funker. Kroppen er ikke dum, og vil ganske fort merke forskjell på energiløs mat og drikke, og «skikkelige saker».

De aller fleste som snakker om sunt kosthold nå til dags, er opptatt av å holde blodsukkeret stabilt. Dessverre er det mange av disse som ikke forstår eller vil forstå hva et stabilt blodsukker er. De gjennomgående anbefalingene er å spise ofte og lite. Dette skal angivelig holde blodsukkeret stabilt, men dette er langt fra sannheten. For å oppnå et stabilt blodsukker, er det først og fremst viktig å være nøye med hvilken type karbo du spiser, og også passe på mengden. Det er i all hovedsak karbohydratene som kommer ut i blodbanen som blodsukker, og som følgelig får blodsukkeret til å svinge. Et kosthold bestående av mye karbohydrater vil, uansett om man spiser ofte og lite, bidra til at blodsukkeret svinger.
Genetisk sett er vi tilpasset et kosthold med mye animalsk mat, bestående av fett og proteiner, og det bidrar til liten økning av blodsukkeret etter måltider – også etter store måltider. De som spiser et slikt kosthold vil nyttiggjøre seg fett og protein på en mye bedre måte, slik at behovet for blodsukker blir langt mindre. Selv om det måtte gå mange, mange timer fra et måltid til neste, vil blodsukkerfallet være minimalt. Med et lavkarbokosthold er det helt unødvendig å spise ofte, men samtidig gjør det heller ingen ting om du gjør det. Blodsukkeret holder seg stabilt uansett. Likevel er det sannsynlig best å spise få måltider i løpet av en dag. Tre måltider om dagen er passelig for de fleste.

Menyforslag i neste nummer

I januarnummeret gir vi deg et fullstendig kostholdsprogram, bestående av tre måltider om dagen. Vi har laget til menyforslag for syv dager – totalt 21 oppskrifter. Det er meningen at disse oppskriftene skal følges slavisk (!) i fire uker, som er den tida det tar å forandre vaner og smaksløker, og den tiden det tar for kroppen å omstille seg til å brenne fett.

Trening

I neste nummer vil vi presentere fire ulike treningsprogram. Du kan velge mellom å trene hjemme eller på treningsstudio, og du kan velge mellom styrketrening eller kondisjons-/utholdenhetstrening – eller kanskje du ønsker å kombinere disse treningsformene? Selv om kostholdet isolert sett er det viktigste med hensyn til vekt, er det lettere å holde seg til et sunt kosthold om du trener samtidig. Mange som ønsker å gjøre noe med formen, har imidlertid lett for å gå i overtreningsfella. De skal liksom få rettet opp i alt med en gang, og trener både for mye og for hardt. Vi vil minne om at det aller viktigste er å komme i gang med treningsrutinene, og finne trening man trives med. Etter at dette er på plass, kan man øke både intensitet og mengde trening – om det måtte være ønskelig. For å klargjøre deg til ditt nye liv, bruker vi resten av denne artikkelen til å gjennomgå ulike treningsapparater og – metoder. Finn ut hva du ønsker å begynne å trene med!

Manualer

Et sett med manualer er smart å ha i hus, og kan brukes til nesten all slags styrketrening. De tar liten plass og kan oppbevares lett tilgjengelig. Treninga går gjerne både lettere og mer lystbetont om man kan se på fjernsyn eller gjøre andre hjemlige ting i pausene. Manualer kan også være nyttig å ha selv om man velger å trene på treningsstudio. Du vil garantert oppleve at du av og til ikke har mulighet eller ønsker å reise til studioet. Da er det bra for formen og samvittigheten å ha manualene klare. I neste nummer presenterer vi et styrketreningsprogram hjemme, der manualer er flittig anbefalt som hjelpemiddel. Det trenger ikke å være tunge vekter, men om man ønsker, kan du eventuelt kjøpe inn ekstra lodd etter hvert. En koffert bestående av to manualer og vektlodd selges mange steder. Du finner de både på sportsbutikker, alt-mulig-butikker og på internett. 15 kg lodd og to manualer fås på tilbud fra 299 kr og oppover.

Spinning- vs. ergometersykkel

Ergometersykler har vært populære treningsapparater i flere tiår – både på treningsstudioer og til hjemmebruk. De siste årene har det blitt populært med spinning, som utføres på robuste sykler som likner mer på vanlige utendørs sykler. Både ergometer- og spinningsykler gir god trening, men det er ikke tvil om at en spinningsykkel generelt er mer robust og tåler hardere treninger over lengre tid. Spinningsykler gjør det mulig å stå og tråkke, og i kombinasjon med muligheten for rask innstilling av stor tråkkebelastning, kan dette gi ekstrem tøff trening. Intervalltrening, både korte og lengre, blir mer effektivt på spinningsykler nettopp pga at det er mulig med rask justering av tråkkemotstand. Styrketråkk, som tidligere kun kunne utføres innendørs med vanlige sykler på såkalte sykkelruller, går ut på å sykle med lav frekvens på stor motstand, og vil, i tillegg til bedre kondisjon og oksygenopptak, bidra til sterke lår og legger.
På spinningsykler er det mulig å bruke sykkelsko, som gjør det lettere å dra opp med ene foten og presse ned med den andre. En ergometersykkel er kanskje enklere i bruk, men dette er også en vanesak. På de nye ergometersyklene er det mulig å variere sittestilling. Likevel vil nok de fleste føle at de sitter bedre på en spinningsykkel. For eksempel vil den økte muligheten for å stå og sykle, gi mindre problemer med sår ende, i tillegg til at det kan være lettere å jobbe vekk melkesyre. Både spinning- og ergometersykler kan være effektive om man er dårlig til beins, har lett for å få strekk eller belastningskader eller har stor overvekt. I motsetning til ergometersykler fås ikke spinningsykler med innebygde programmer.

En spinningsykkel fås i prisintervallet fra ca 3 000-15 000 kr, mens ergometersyklene for hjemmebruk er noe rimeligere, og fås gjerne fra ca 1 500-7 000 kr. Mange av våre lesere vil nok oppleve at selv om innkjøpsprisen for en spinningsykkel er noe høyere, så er belønnes denne investeringen. Det er rett og slett bedre og mer effektivt å sette seg på en spinningsykkel.

Tredemøllen

Om vinteren eller i dårlig vær kan tredemøller være svært nyttige. (Og kan fungere som barnevakt, bare prøv!) Brukbare tredemøller er blitt stadig billigere, men enda er det kjempestore variasjoner i både funksjoner og priser. De dyre typene tåler tøffere bruk, og er gjerne tilpasset treningsstudioer. Disse apparatene har ofte flere og bedre funksjoner. Motorene er sterkere og tåler høyere fart på løpebåndet, i tillegg til at de gjerne har lenger løpebane. De dyrere modellene har pålitelige målinger av alt mulig rart, og kan til og med koples opp mot en ekstern pulsklokke. Når alt dette er sagt, får også de billigere modellene stadig flere funksjoner.

En tredemølle ment til hjemmebruk av forholdsvis få personer, kan være både avansert og svært god i bruk, selv om den koster bare en tidel av hva de dyreste gjør. Den trenger jo ikke å ha den største motoren og heller ikke være av de mest robuste. Samtidig kan det vært lurt å styre unna de helt billigste tredemøllene. Den kan fort bli dyr, om man etter kort tid ikke bruker den lenger – eller den går i stykker. Det er ofte en grunn til at de er billigere. En grei tredemølle for hjemmebruk fås gjerne fra 6 000-8 000 kr og oppover.

Ministepper

Dette er et treningsapparat som blant annet er kjent fra TV-shop. Bevegelsen er lik som på en trappemaskin, men trappetrinnene er lavere. Du får ministeppere som både kun gir horisontal bevegelse og de som i tillegg har en sidebevegelse. De siste vil bidra til mer effektiv belastning på utside av lår og setemuskulatur. Disse apparatene krever litt balanse, men samtidig blir man fort vant med dem. Fordelen med dem er prisen: de koster gjerne fra 400-1 000 kr.

Trappemaskin

Denne er litt lik ellipsemaskinen, med innebygde programmer, målinger for puls, fart og det hele, men gir mindre bevegelse. På en trappemaskin går man i trapper hele tida, som gir en mer lukket bevegelsesrytme. Da disse apparatene kom for noen tiår siden, ble de fort populære. Endelig hadde man et alternativ til ergometersyklene. Etter hvert som det er blitt vanligere med blant annet tredemøller og ellipsemaskiner, har trappemaskinene mistet litt av sin popularitet. Det er likevel mange som enda trives å trene på dette apparatet, kanskje nettopp fordi bevegelsesmønsteret er så enkelt. Trappemaskinene har også utviklet seg mye siden de første ble presentert. En grei trappemaskin fås fra 2 000 kr og oppover.

Ellipsemaskin

Ellipsemaskiner finnes nå på nesten alle nyere treningsstudioer, men er også blitt vanligere å anskaffe hjemme. Dette er et glimrende apparat for deg som liker å løpe, men som ikke kan gjøre det for eksempel pga strekk og belastningsproblematikk. På dette apparatet planter du fotbladene på to plattformer som kan beveges i en ellipsebevegelse. Du bestemmer farten med hvor fort du flytter beina, og kan også regulere motstanden i treningsapparatet. Det er vanlig at de leveres med innebygde programmer.

En ellipsemaskin har en unik funksjon ved at man også beveger armene samtidig med beina. Det gir en ny dimensjon til stillestående trening, og kan anbefales på det sterkeste. Selv har jeg trent forholdsvis mye på slike apparater, og enda til intervalltrening går fint å trene. I likhet med tredemølle, trappemaskiner og mange andre apparater, har mange ellipsemaskinene innebygget målere for puls, fart og mye mer. Et ellipseapparat for hjemmebruk begynner gjerne helt ned i 1 500 kr, men har også modeller til over 15 000 kr. Det kan være lurt å unngå de helt billigste, men et apparat til 3 500-4 000 kr skal duge.

Romaskiner

Romaskiner har vært populære forholdsvis lenge, og er fremdeles i skuddet. For flere år siden skrev vi om en norsk veteranverdensmester i innendørs roing. Siden den gang har de fleste nyere treningsstudioer investert i romaskiner. Norges mange gode roere, inkludert Olaf Tufte, bruker gjerne romaskiner i treninga. Det er ikke tilfeldig at roere ofte ser svært godt trente ut, da roing involverer nesten alle kroppens muskler. Ikke bare er det stor belastning på armer, rygg og midje, men også lår, legger og rumpe får også kjørt seg. Bedre allsidig trening skal du lete lenger etter. De nye maskinene gjør det enda mer spennende og motiverende, da de gjerne har innebygde skjermer som forteller om frekvens, distanse og tid. Romaskiner fås til under 2 000 kr, men det kan være lurt å velge apparater som koster fra 3 500-4 000 kr og oppover.

Vibrasjonsmaskiner

Vibrasjonsapparater for hjemmebruk kommer nå for fullt, og mange hevder at terskelen for å begynne med styrketrening er lavere på disse apparatene. Vibrasjonstrening og dens mange muligheter og styrker, har vi skrevet en utfyllende artikkel om for et par år siden. Det er poppet opp mange treningsstudioer de siste årene som enten delvis eller helt baserer styrketrening på bruk av vibrasjonsmaskiner. Vibrasjonstrening foregår ved at man står, sitter eller delvis ligger på en solid og vibrerende, gummibelagt plate. Vibreringen bidrar til å gi en muskelstimulerende effekt i seg selv, som man forsterke ved å utføre ulike statiske og dynamiske treningsøvelser. Treningsøvelser følger med apparatet, men du kan også få en kyndig person/studio til å sette opp et program for deg.
Treningslengden på en vibrasjonsplate er anbefalt ikke å vare lenger enn maks 30 minutter hver gang – inkludert oppvarming og uttøyning. Selve settene bør gjerne ikke være lengre enn 45 sekunder, da man deretter begynner å bli trette og påvirket av vibreringen. Treningsøkter begynner ofte med ett sett oppvarming stående med litt bøy i knærne og føttene i skulderbredde. Siste del blir brukt til øvelser som også skal fungere som massasje og uttøyning. Det er gjort en del interessante studier på bruk av vibrasjonsmaskiner, og kan blant annet også vise seg nyttig for bedring av balansen hos eldre, mot Parkinsons sykdom, cerebral parese, slagrammede, kors- og leddbåndskader, med mer. Brukbare vibrasjonsplater fås nå fra kr 2 500 og oppover.

Magetreningsapparater

Magen er sannsynligvis den kroppsdelen som flest er opptatt av å trene, og følgelig er det kanskje ikke så rart at det finnes mengder av øvelser for nettopp denne muskulaturen. Magetrening kan gjennomføres på en enkel måte nesten over alt. Det kan gjøres rett ut på gulvet, i senga, sittende på en stol, hengende, etc. Man trenger på ingen måte noe apparat for å trene magen, men samtidig skal man heller ikke blåse av en del av de nye magetrenerapparatene. Mange av disse apparatene bidrar til en mer riktig og effektiv pressbane, som kan bidra til bedre treningsresultater. Vær likevel oppmerksom på at det ikke går å punktforbrenne fett verken på mage, ende eller lår. For å oppnå dette, er det rett kosthold, gjerne i kombinasjon med intensiv trening, som er viktigst.

200 g torskefilet
1 dl ekstra god olivenolje
Saft av 2 lime
2 ss grovhakket frisk koriander
2 små tomater, grovhakkede
½ avokado, grovhakket
½ rødløk, grovhakket
Salt og nykvernet svart pepper

1. Skjær torsken i små terninger, og legg dem over i en skål. Hell over olivenolje og limesaft. Ha i koriander, tomat, avokado og rødløk. Smak til med salt og pepper.

Vinforslag: En utpreget match for tørre, friske og lette hvitviner. Siden det er en link til sør-Amerika i selve retten, velger vi en billig og god sauvignon blanc fra Chile.

Vårruller med torsk, torskerogn og myntekrem

200 g torskefilet
150 g kokt torskerogn
1 tomat
½ rødløk
½ sitron
2 ss finhakket koriander
Salt og pepper
8 flak filodeig
1 egg til pensling

Myntekrem
1 dl fløte
1 liten bunt frisk mynte
Salt og pepper

1. Skjær torsk og rogn i små terninger. Grovhakk tomat og rødløk og bland med sitron, koriander, salt og pepper. Vend torsk og rogn i blandingen.
2. Lag én og én vårrull om gangen: Pensle deigflaket med egg, og ha litt torskeblanding på nederste del av deigflaket. Rull rullen sammen nedenfra, slik at fyllet blir dekket av deig. Brett deigsidene inn mot midten. Pensle øverste del med egg. Rull deretter sammen til en pølseformet rull.
3. Stek rullene i varm frityrolje i 4 min til de er gylne og fine.
4. Lag myntekrem: Pisk fløten halvstiv. Smak til med salt, pepper og finhakket mynte.
5. Legg de ferdigstekte rullene over på papir slik at de kan renne av.

Vinforslag: En enkel rett med mange smaker som til sammen gir en lett, sprø og saftig munnfølelse. VI bør finne en tørr, frisk og ung hvitivin uten for mye egenkarakter. Côtes de Gascogne fra den sydvestlige delen av Frankrike er en appellasjon for enkle landviner som vil fungere med denne retten.

Fisk og skalldyrsuppe

300 g blåskjell
2 ss olivenolje
1 løk
2 dl hvitvin
150 g filet av laks eller ørret
150 g filet av hvit fisk, som torsk, steinbit el. sei
1 gulrot
1 fennikel
1 liten bit sellerirot
1 liten purre
2 sjampinjonger
4 dl kremfløte
1 ¼ liter fiskekraft
100 g smør
150 g rensede reker
2 ss finhakket frisk basilikum
2 ss finhakket gressløk
2 ss finhakket frisk persille
Salt og pepper

1. Skyll og skrubb blåskjellene godt i kaldt vann. Fjern skjeggtråden. Sjekk at alle skjellene er friske ved å slå dem lett mot hverandre. Skjell som ikke lukker seg, må kastes.
2. Varm olje i en stor kjele. Finhakk løken, og ha den i sammen med blåskjellene. Hell over hvirtvinen. Legg på lokk og la skjellene koke i ca 1 min stil de har åpnet seg. Skjell som ikke åpner seg, må kastes.
3. Dell fisken i små terninger.
4. Vask og skrell grønnsakene. Skjær gulrot, fennikel, selleri og purre i strimler og sjampinjongen i skiver.
5. Ha grønnsaksstrimlene, soppen og fløten over i blåskjellkjelen sammen med fisketerningene. Hell over fiskekraft. Kok opp og rør inn smøret. Tilsett rekene og urtene.
6. Smak til med salt og nykvernet pepper.
7. Server suppen i kjelen med nybakt brød ved siden av.

Vinforslag: En ganske kraftig fiskesuppe med mye smak. Vi må ha en smaksrik, tørr hvitvin. Fløten gir en avrundet og mild karakter som gjør at et lite eikepreg i vinen ikke er av veien. Prøv derfor en chardonnay med et snev av eik (unngå de overeikede som som smaker som om de er laget av Emil i snickarboden). Disse vinene finner du snart ogver hele den vinproduserende verden, så det er bare å la lommeboken avgjøre.

Torskelever «foie gras» med eple- og løkkompott

300 g torskelever
2 dl melk
1 ts sukker
1 ts salt
¼ ts pepper
1 sjalottløk
1 ss cognac
1 ss armagnac
½ eple
1 rødløk
1 ss sukker
½ dl balsamicoeddik

1. Rens leveren: Fjern hinner og blodutredelser. Legg den i melk i 1 døgn, la stå kaldt. Ta leveren ut av melken dagen etter og tørk godt av. Legg den på et stykke plastfolie, og dryss over sukker, salt, pepper og hakket sjalottløk. Fordel cognac og armagnac over leveren.
2. Brett plastfolien godt rundt. Pakk leveren inn i enda et stykke folie slik at plastedekket blir dobbelt. Rull godt sammen og knytt folien sammen i begge ender med litt hyssing.
3. Koke pakken i saltet vann i 25 min på svak varme til den har en kjernetemperatur på 55°C – da er den gjennomkokt, men ikke hard. Ta opp, avkjøl og legg den i fryseren.
4. Lag kompott.: Skrell eplet, og skjær det i små terninger. Skjær rødløken i strimler. Smelt sukkeret til karamell, og ha i løk, eple og balsamicoeddik. La det koke i 2 minutter til det blir mykt. Dersom kompotten blir for kompakt, kan du tilsette litt vann, og la den koke inn igjen til ønsket konsistens.
5. Ta leveren ut av fryseren. Når den er halvtint, skjærer du den i tynne skiver og fordeler dem over den lune eplekompotten.

Vinforslag: Denne retten er inspirert av den franske delikatessen gåselever. Men torskelever har ikke på langt nær samme mengde fett som gåselever, og heller ikke tilsvarende smaksrikhet. Vi serverer likevel en hvitvin med rikelig sødme, og velger oss en søt jurançon fra «gåseleverlandet» Gascogne.

Skinnstekt torsk med rødbetpuré og beurre blanc

800 g benfri torskefilet med skinn
3 rødbeter
2 ss Sukrin
2 ss hvitvinseddik
2 dl vann
1 ss smør
1 ss karve
Salt og pepper

Beurre blanc
1 sjalottløk
1 dl hvitvin
1 ss korianderfrø
150 g smør
4 ss bladpersille

1. Skrell rødbetene og skjær dem i grove biter. Kok dem med Sukrin, eddik og vann under lokk i ca 15 min til de er møre.
2. Miks blandingen til puré med en stavmikser. Rør inn smør, og smak til med salt og pepper.
3. Lag beurre blanc: Finhakk sjalottløken, og ha den over i en kjele sammen med hvitvin og korianderfrø. La det koke inn til vinen er nesten borte. Tilsett smøret ved å piske inn små klumper til alt er smeltet og blandet med løken. Smak til med salt og pepper. Vend inn bladpersillen umiddelbart før servering.
4. Del fisken i fire store stykker og krydre dem med spisskarve, salt og pepper. Stek dem i smør med skinnsiden ned på middels varme i 3-4 min. Snu dem og la dem ligge i pannen med kjøttsiden ned i et halvt min. Snu dem og la dem ligge i pannen med kjøttsiden ned i et halvt min.
5. Anrett fisken på pureen og fordel sausen rundt.

Vinforslag: Til tross for den norske tradisjonen med rødvin til torsk, er det to ting som tilsier at dette er en hvitvinsrett. For det første er beurre blanc en saus hvor basisen er hvitvin, for det andre er fisken stekt. Prøv en roero arneis, som er en flott tørr hvitvin fra Piedmonte. Disse vinene blir lett glemt når praten begynner å gå om regionens store rødviner – barolo, barbaresco og barbera – men dette er ufortjent, for roero arneis kan være strålende.

Utdraget er hentet fra
Fisk & vin
Av Trond Moi og Toralf Bølgen
Gyldendal.no
449 kr.