Sakte ferd med Hurtigruten

Den første reisen med Hurtigruten om bord «MS Midnatsol» var annerledes enn ventet. Det første møtet med skipet til kai i Hammerfest minnet meg på at skipet er en ferge og ikke et cruiseskip, det er lett å se for seg et blankere fartøy enn det man stiger om bord i. Hurtigruten er en en flott, meget konfortabel ferge, som fungerer som daglig transportør av folk langs kysten vår, og som yndet feriemål for mennesker fra hele verden – og nesten som en pilegrimsreise for nordmenn. Mange føler at de bør ha vært med på minst en seilas med Hurtigruten i løpet av livet. Helst bør man ha opplevd hele strekningen fra Bergen til Hammerfest, gjerne tur retur. Men en amerikansk vennegjeng vi møtte om bord i Hammerfest, som skulle sørover til Svolvær, som oss, hadde sett lite av landet vårt nordover fra Bergen på grunn av tykk tåke og kraftige regnskyll. Ikke overraskende vær i arktiske farvann, nikker man forståelsesfullt tilbake. – Alle strekninger med Hurtigruten er like vakre, sier kapteinen. – Men får du tåke ... fortsetter han, og hever øyenbrynene i en oppgitt mine.
 

Helt konge

Friskt i minnet var morgentimenes utflukt med Arctic Adventure Resort i Kirkenes. Vi dro ut på kongekrabbesafari. Iført overlevelsesdrakter og flytevester suste vi utover Jarfjorden med iskald vind i ansiktet. Denne kongekrabbesafarien ble i februar 2009 kåret til beste internasjonale opplevelsesprodukt på verdens nest største internasjonale reiselivsmesse i Spania. Safarien krabbet helt til topps i konkuranse med 47 andre opplevelsespakker. Viktige elementer som ble trukket fram er det personlige vertskapet, nærheten til natur og kultur, samt en smaksopplevelse i verdensklasse. Vi kjører i gummibåt ut Jarfjorden, en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Ved fjorden er Norges eldste grunnfjell, som er over 2800 millioner år gammelt. Og vi passerer Fuglefjell, en stor attraksjon sommerstid når fjellet yrer av liv. Rundt omkring kan man også se reinsdyr og havørn, mens de ekstra heldige vil treffe på en sel.
Men vi fikk være med på dykk etter den ofte utskjelte, oransje monsterdelikatessen kongekrabbe. Teinene var sprengfulle denne dagen, men vi trengte ikke mer enn 10 flotte beist med oss hjem til gryten som allerede sto og sydet og dampet vel hjemme på resortet. Krabbene ble sluppet oppi, og et kvarters tid etterpå brettet vi opp ermene og tok for oss av denne lokale, rene saftige delikatessen som i min mening kanskje er enda bedre enn hummer. Vi dyppet nytrukket krabbekjøtt i hvitløkmajones og nippet til kald chablis. Hadde vi blitt lenger kunne vi jo fordøyet maten flytende i Barentshavet, som er en av de mange andre aktivitetene Arctic Adventure Resort tilbyr sine besøkende, men vi skylte av våre klissete hender og hoppet inn i bilen mens vi innstilte oss på maritime gleder om bord på et av landets kjære nasjonalklenodier.

 Det finnes ikke dårlig vær

... bare dårlige klær. Men når du er om bord på MS Midnatsol og det begynner å høljregne idet kveldsmørket faller på, kan man like så godt kle av seg og jumpe i jacuzzien, tenkte vi – et eksotisk valg som matchet tid og sted. Med kongekrabbe i magen under åpen himmel i høstregnet mens vi godtet oss i det varme, boblende vannet. «Langt til Hollywood med Hurtigruten», sang de lokale popheltene Unit Five. Nå er jeg ikke veldig opptatt av ting som skinner eller Hollywood, jeg bare streifer innom tanken fordi Hurtigruten var mindre cruiseskipaktig enn mange av passasjerene kanskje hadde tenkt seg. På Hurtigruten er det sporty hverdagsklær og ev. en kikkert som gjelder, og det viktigste du kan pakke med deg utover dette er rett og slett en god bok.

Landskapet glir sakte forbi

For en rastløs sjel som meg selv tar det en dag eller to å venne seg til det svært rolige tempoet om bord på MS Midnatsol. Mange av de 1 000 passasjerene har sitter som forsteinet i sofaene bak panoramavinduer i salongene på dekk 8 og 9. Der ser de verden gli forbi i 15 knops fart. Gigantiske fjell, øde småøyer, et og annet utrolig avsidesliggende hus, blygrå himmel med regnbue, en sjark i det fjerne og en fugl som seiler i luften på styrbord side. Det er slike ting som kommer så sakte så sakte mot en i synet. Og folk sitter altså som forsteinet og ser landskapet komme imot i timevis mellom måltidene om bord. Etterhvert som blir man sugd inn i denne kinofremvisningen, og hjernen stilles inn på de fine forandringene som stadig skjer på styrbord og babord side, og siden farger og skyer og formasjoner i naturen skifter hele tiden, får man etter hvert en fornemmelse av at det gjelder å henge med om man skal få med seg alt som skjer. Blunking forbudt!

Lokale matvarer

Det kunne vært mer lokal mat på bordet i restauranten. Jeg så for meg hvordan Hurtigruten kunne organisere fisketurer for passasjerene og la dem tilberede fangsten med kokkene om bord. Men som så mye annet i moderlandet, er heller ikke dette lovlig på grunn av risiko for ditt og datt. Kanskje forståelig når man tenker seg om, men det er litt kjedelig at det skal være så vanskelig å få løyve til å ta initiativ til aktiviteter som sikkert kunne gledet mange. Men hvorfor ikke servere kongekrabbe, reinsdyr, torsk og lofotlam i restauranten, slik at alle om bord fikk en smak av den naturen de kom for å oppleve?
Forsøksvis kjørte Hurtigruten foredrag om nordnorsk matkultur de dagene vi var med. Kokkene om bord snakket utmerket tysk, til stor glede for de tyske turistene om bord. Etter informasjon om råvarene fikk man små smaksprøver av reinsdyr, kongekrabbe og tørrfisk – men om Hurtigruten vil fortsette gourmetreisene, gjenstår å se.

Tåken og Trollfjorden

Vi må kunne si at vi var uheldige med været. Vi fikk tåke ved Nordkapp-platået, og så ikke en tøddel før vi kom til Trollfjorden. Men det er likevel en egen stemning om bord på disse breddegradene, og idet Neptun pisker opp 6 meter høye bølger under oss er det enkelte som føler dette nærmest som en bonus, andre kjenner magen vrenge seg og tilbringer neste døgn i kahytten. Det er jo dette som er så spennende med naturen vår: den er utilregnelig og vill, kraftig og vakker. Man vet aldri hva slags vær man får på turen med Hurtigruten. Og man vet heller aldri om man får høre Grieg på seilasen inn i Trollfjorden.
Det hadde jeg nemlig gledet meg veldig til. Min nå avdøde tante Kari fortalte flere ganger om sin reise med Hurtigruten inn i Geirangerfjorden en varm sommerdag, og det var visst ikke et tørt øye på dekk idet nasjonalromantiske Morgenstemning-toner trillet ut fra skipets høyttalere og utover den blanke, solbadende fjorden. Vår besetning fant ikke cd-en i tide, men ørets savn ble snart erstattet med perler for øynene.
Trollfjorden ligger i Raftsundet lengst sør i regionen Vesterålen og i Hadsel kommune. Den tre km lange fjorden er bare ca. 70 m bred i munningen, men vider seg noe ut etter hvert, men ikke mye. Knapt noe sted i Vesterålen har vært så gjennomfotografert, filmet og malt som dette 2 km lange øksehugget i Raftsundets vestre tinderekke. Når man opplever den, forstår man hvorfor: den er trolsk, trang og ustyrtelig vakker – et trekkplaster uten sidestykke i et område som opplevde turisme nesten før begrepet ble kjent. Trollfjorden besøkes daglig av Hurtigruten i sørgående rute, hurtigruteskipet «MS Trollfjord» er oppkalt etter fjorden. Det arrangeres også daglige turer med utgangspunkt fra flere steder i Vesterålen og Lofoten.

Sulten? Gled deg til Svolvær

Da Hurtigruten klappet til kai i Svolvær var reisen vår nesten over, men vi hadde fremdeles et par overraskelser i vente. Vi tok inn på Svinøyas rorbuer, som var helt nye og moderne med vinduer fra gulv til tak. Vi veddet på hvor mye det ville koste å kjøpe et slikt lite, toetasjes hus i Lofoten, og da jeg anslo 3 mill kroner, var jeg bare halvveis til sannheten. Skal man bo i disse spektakulære omgivelsene, får man punge ut. Man er nemlig ikke alene om å drømme om et liv i Lofoten. Det merkes på kvaliteten i arbeidet til alle vi møter. Ikke minst var det en glede å stifte bekjentskap med Børsen Spiseri. Herved anbefalt! Og for den fotointeresserte: En halvtimes båttur unna Svovær ligger Skrova, som på grunn av dyrelivet, fjell og pittoreske rorbuer, omskiftelige hav og rolige samfunn tiltrekker mange urbane fotografer som driver kafeer og holder fotokurs her. Veldig spennende!    

Fartsgal? Prøv ørnesafari pr. RIB

Jeg har aldri ledd så mye og vært så våt i tøyet, som da vi raste ut på havørnsafari pr RIB. Ikledd overlevelsesdrakter og vester og hjelm og gigantiske votter, satte vi oss overskrevs på hvert vårt sete i fartsvidunderet. En RIB (fra engelsk rigid-inflatable boat, altså stiv-oppblåsbar båt, har et fast formet skrog og fleksible, oppblåsbare slanger langs relingen. Båttypen er meget stabil og sjødyktig fordi den oppblåsbare slangen gjør at båten ikke mister flyteevne selv om store mengder vann skylles om bord. Skroget er formet for å øke båtens ytelse og muligheter for vannplaning. Båttypen brukes blant annet som livbåter, redningsbåter, militære stridsbåter, samt som fritidsbåter. Vi er om bord en av de to raskeste og mest stabile båtene i sitt slag i Norge, og raser utover Hølla, som havstykket mellom Svolvær og Skrova heter. Hvis en god latter forlenger livet, vil en times tur i 50 knop på en RIB kanskje gi deg noen ekstra leveår? Vi hopper på vannoverflaten og lander med et pang, steiler gjennom luften og lander på nytt, hele tiden med et skikkelig sug i magen mellom lattersalvene. Innimellom kjører vi inntil smellvakre strender som rammer inn spisse fjell. Havørnene er aldri langt unna, det er mange av dem og vi får god øyekontakt med disse praktfulle haukefuglene.

Til sist

En reise med Hurtigruten blir egentlig det du gjør den til selv. Nyt roen om bord, se landskapet gli forbi fra jacuzzien på dekk, hopp i land av og til og bruk mulighetene underveis. Og for all del, ønsker du en aktivitetsferie i ditt eget land, sjekk ut hjemmesiden til Arctic Adventure Resort.
Bon voyage!