Smak og behag i Spania

Helt oppe i det nordvestlige hjørnet av den iberiske halvøy ligger Galicia, Spanias grønneste region. I det kuperte innlandet drives småbrukene etter tradisjonelle metoder. Galicia har et middelaldersk preg, i gårdsbruket ser du fremdeles bruk av okser og hester. Galicias offisielle språk, som brukes på de fleste skiltene er gallego, som minner om portugisisk. Vi reiser rundt og prøver diverse kurbad og smaker på maten, som de er stolte av. Badene varierer fra kurbad til høykvalitets moderne fasciliteter. Men selv på spas vil du ikke finne den asiatiske stemningen som vi her hjemme gjerne finner beroligende og lindrende. Om du er en av de mange som har gått pilegrimstur til Santiago de Compostela, og vil nyte mer av Galicia i etterkant, anbefales herved Parador de Santo Estevo og Gran Hotel La Toja. Her får du servert deilig mat i praktfulle omgivelser, og blir tatt meget vel i mot av hjertlige gallere med sans for topp service!

Hotel Hesperia Baleareo

Et 4000 kvm bade- og behandlingsanlegg og 102-roms hotell, egnet for godt voksne mennesker, gjerne grupper. Her er det store dimensjoner, og en mindre 9 hulls-golfbane ved siden. Her er det et meget omfattende behandlingstilbud. Introduksjonsvis merker man seg det store innendørsbassenget med sine mange massasjeeffekter i og langs kantene – svært kraftige jets gir virkelig god undervannsmassasje i ulike deler av bassenget, her får musklene i føtter, korsrygg, nakke og skuldre en god, selvstyrt oppløsning. Rundt i behandlingsanlegget er det et tyvetalls muligheter for individuelle behandlinger som spenner fra mineralbad til skjønnhetsbehandlinger. Det er våt- og tørrbadstuer, isbad, isbitmaskin til skrubb med isbiter for hele kroppen, vekselsvarm stordusj med klementinduft og varme håndkler for alle. I denne regionen har det fire år gamle anlegget, som tidligere var et sykehus, et meget godt omdømme – det kommer busslast med godt voksne mennesker som har det både deilig og gøy på landet, og vi tenker at det burde være slike anlegg hjemme i Norge, et sted der pensjonister kan nyte langstrakte dager sammen, avrundet av et måltid skikkelig husmannskost, slik de serverer her. Har man valgt å bo her i noen netter, vil man heller ikke kimse av rommene: koselige, romslige og behagelige! Det gis svært gode grupperabatter. Kanskje noe for en gjeng stivfrosne eldre nordmenn som ønsker å gjøre noe nytt sammen? Her er det fine turmuligheter, golf og vennlige mennesker, som ønsker det beste for sine mange tilreisende.
Er du i nærheten, så sving innom for en dukkert! Men gå ikke av veien for i troen på at du får luksusopplevelser her.

Et praktfullt parador

De spanske paradorene er luksushoteller i gamle slott, palasser, fort, klostre og andre historiske bygninger. Du finner dem overalt i Spania, på Kanariøyene og i de spanske byene i nord-Afrika. Vi kjører til et av Galicias aller flotteste paradorer, Parador de Santo Estevo. Det skal ikke være lange turen, men den karakteristiske tåken som tykner til oppover i høyden, og den kronglete trolske landeveien, kun markert med mosegrodde eldgamle treskilt gjør at reisetiden er betraktelig lengre enn hva du skulle tro utfra kartet. Etter en tre kvarters kjørertur oppover i høydene, med en uvisshet om dette kunne føre til et parador, dukker tegltaket til et kjempebyggverk ut av tåken.

Vi kjører ned og parkerer bilen ved kirkegården, som overraskende nok ikke bare var for munker, men også for lokalbefolkningen. Froskene kvekket og kattene mjauet i det vi trillet koffertene over plassen i duskregnet.
Dette gamle benidiktinerklosteret ble grunnlagt allerede på 500-tallet, og bygningen ble ført opp som et bygg av særlig arkitektonisk og kulturell interesse allerede i 1923. Vi ser romersk- og gotiske linjer i arkitekturen, men også trekk fra renessansen.   For ca 10 år siden ønsket industribyen nabobyen Ourense å bygge om hotellet for gjester, men maktet ikke å fullføre det gigantiske prosjektet, og staten tok over. Den spanske stat har gjort arbeidet med bravur, og man blir ikke annet enn dypt imponert over hvordan de har klart å fusjonere det gamle med det praktiske og moderne, og det gamle  klosteret med behovene for funksjonalitet i et hotell i toppskiktet.  

Vi har bare én overnatting her, dessverre, men vi rekker å bli vartet opp med virkelig deilige, lokale syltelabber i en spisesal som må ha vært rundt 10 meter under taket. Vi fikk oss en tur i jaccuzzien på stupet av terrassen, og det var her og på Grand Hotel de la Toja at vi fikk massasjer og behandlinger som var aller mest interessant å skrive hjem om.  
Fra dette deilige oppholdet på toppen av Galica, går ferden nedover fjellene, via industribyen Ourense (som har fostret ytterligheter som Julio Iglesias og Fidel Castro) og etter hvert ser vi druer og bodegas så langt øyet kan se – ikke slike du er vant til å se i sydligere distrikter i Europa, men spredte, små parseller blant gårdshus og små landsbyer som virker nesten øde. Vi ser ikke et menneske langs veiene, det er skodder foran vinduene. Hva har skjedd her? Hvor er alle sammen? Dette får vi sikkert svar på når vi møter folk på neste bad.

Montariz

Det store badekomplekset og mineralvannkildene i Montariz har tiltrukket kongelige og adelige til opphold i herskapelige omgivelser. Vi så nøye på bildene av dette storslagne badekomplekset i forkant av reisen, og det så vakkert ut: flombelyst i aftenmørket med gylden belysning ut fra glasskuplene i taket. Inntrykket bleknet noe da vi ankom i duskregn på dagtid. Jo, her er det tydelig en fordums prakt, her har farfaren til Kong Juan Carlos og selveste Rockefeller visitert i gamle dager, nå er det en annen type gjester her, mest konferanse- og gruppereiser. Da selve spaanlegget ikke åpnet før på ettermiddagen, virket det litt goldt da vi var der. I bittelille Montariz er det nok kun dette komplekset som trekker spanjolene til seg, men vi så ikke mange gjester. Det vi opplevde var de veldig sympatiske menneskene som jobber i tilknytning til anleggget, og de bød på super, lokal sjømat mat og vin. Men, hva med husene som står og forfaller, spør vi? Hvor er alle menneskene? Hvorfor virker området delvis fraflyttet? Vi blir fortalt at dette området av Spania har et meget tøfft klima med strenge vintre og knallvarme, tørre sommere – det er ikke lett å drive jordbruk her, det eneste som trives er druer. Men på grunn av den høye arbeidsledigheten på hele 20 prosent, har svært mange – særlig unge – flyttet inn til byene.  
Er du på bilreise, og kjører gjennom Montariz, så spis lunsjen din på dette stedet, som altså har herlig mat i restauranten. Spiller du golf, kan du ta en runde på den nærliggende 18-hulls golfbanen, en parkbane, altså en forholdsvis flat bane med store, vide fairways.

Isla de la Toja

Fra Montariz går bilturen videre mot en halvøy på vestkysten med det fengende navnet Isla de la Toja, der vi skal ta inn på Grand Hotel de la Toja. Det blåser hatter og høy i novembernatten i det vi kjører over en vakkert utsmykket bro rammet inn av en allé av tente lykter. Skiltingen mot hotellet er god, som overalt ellers i Galicia, så vi finner frem uten noen problemer. Det kritthvite viktorianske hotellet lyser mot oss i kveldsmørket. Vi ser en stor lys lobby og går inn på hotellet gjennom en liten hvitmalt svingdør med høye smårutede vinduer. Her er det tykke tepper, pene uniformer og upåklagelig service, hotellet er velholdt og skinnende og lyden av mennesker som hygger seg summer fra baren og restauranten. Bellboyen frakter bagasjen vår opp til store flotte rom med knallflotte bad og verandaer med herlig utsikt over sjøen. Etter innsjekk møtes vi nede i restauranten der vi spiser nydelige dronningsjell og hjerteskjell med en løk- og hvitvinssaus som passet godt til den sprudlende cavaen i glassene. Etter den sene middagen, setter vi oss i den populære baren og tar en god calvados før vi hopper til køys.
Hva er vel bedre enn å våkne til avtalen med spaet i etasjen under? Bare valse ned i den tykke frottemorgenkåpen, legge seg i et sterkt boblende, passe temperert mineralbad, for så å bli massert etter alle kunstens regler i et par timer i strekk..? Dette spaet er stort, proft og flere av oppholdsrommene har topp utsikt mot svømmebasseng og vannet. På plenen utenfor ser vi badehus der jaccuzziene sprudler.
Lett berusede av proff omsorg, sneier vi innom den store, innebygde glassverandaen for å ta en matbit før vi legger ut på siste reis til La Coruña. Dette solfylte, gulmalte rommet gir høysommerfølelse selv på en grå novemberdag. Det spilles klassisk musikk over høytalerne, og vi får serveret en perfekt club sandwich og en silkemyk jamon iberico. Vi skulle gjerne vært på Grand Hotel de la Toja en dag eller to til, men må innom Santiago de Compostela.

Santiago de Compostella

Vi kunne naturligvis ikke la være å sneie innom Santiago de Compostela, hovedstaden i Galicia. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette fordi man i år 813 oppdaget en grav man antok tilhørte Apostelen Jakob. Han ble henrettet i Jerusalem i år 44, men levningene skal ha blitt ført til Compostela der han i en periode hadde virket. Både byen og pilegrimsveien dit (Jakobsveien, el. på spansk Camino de Santiago) gjennom Frankrike og Spania står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Navnet «Compostela» mener man kommer av det latinske campus stellae – «stjernens egn», og Santiago de Compostela blir slik «St. Jakob i Stjernens Egn». Apostelens levninger ble etter folketroen begravet der en gjeter hadde sett en stjerne, og en kirke ble etterhvert bygget over graven. Senere ble denne kirken erstattet med katedralen som står i dag. Den ble påbegynt sent på 1000-tallet.Gå ikke glipp av en tur innom gamlebyen i Santiago de Compostella, hvor du åpenbart setter av en times tid til å få med deg katedralen, for så å rusle rundt i den sjarmerende gamlebyen. Her er det gammeldagse cafeer og moderne spisesteder om hverandre, dessuten er det et hav av matbutikker som selger alt fra hellig sjokolade til røkt ost, fersk chorizopølse, og alle de verdenskjente spanske skinkene.

Galicia

En rundreise i Galicia byr på mye smak og behag. Galicierne er stolte av sin sjømat, hvor fisken kanskje er litt uvant tilbredt med olje, for oss som liker den salte smaken fra norske farvann. Se frem til et godt utvalg skalldyr, gratinerte skjell, blekksprut og langustin, samt de lokale vinene, naturligvis.
Å finne frem her er ingen kunst, selv uten GPS. Skiltingen er tydelig og veiene flotte. Hva spa- og badeanlegg gjelder, så er dette tilbudet veldig variert. Vi har opplevd alt fra et luksusparador med et lite, ekslusivt utsmykket spa, til badeanlegg som kanskje ikke vil imponere dem som forventer seg thai-stil eller mer meditativ atmosfære. Her der det mer klinisk orienterte, og det fokuseres gjerne på det helsebringende drikkevannet og legende behandlinger, som foregår i nokså sterile omgivelser.
Alt i alt har Galicia noe for enhver smak, og hvorfor ikke prøve denne delen av Spania neste gang du tar turen sydover?