Julehøytiden står for døren, og med den befinner kristne kulturer seg midt oppe i ulike ritualer som handler om å utveksle gaver. «Intet kommer til en lukket hånd», heter det, og den som har lært å gi, enten det er oppmerksomhet eller en gave, vil oppdage at man får flerfoldige ganger igjen. Dette er naturlig, siden det å gi og motta gaver er en viktig del av menneskelig atferd. Faktisk er dette noe mennesker over hele kloden gjør, og utveksling av gaver er et typisk trekk ved det å være menneske. Siden utveksling av gaver er så universelt, kan man også tenke seg at det har viktige funksjoner som er verd å ta vare på.
Handlingen, ikke tingen
Det viktigste med en gave er ofte ikke selve tingen, men den sosiale betydningen av det å gi, motta og gjengjelde. I den gamle Gulatingloven slås det fast at en gave bør verdsettes med en tilsvarende gave som motytelse. Den gangen skjedde gjerne utvekslinger og kontrakter gjennom gaver som var frivillige i teorien, men som i praksis var obligatoriske.
At det skal være gjensidighet i gavegivningen, er et viktig poeng i alle kulturer. For eksempel forsto de første nybyggerne i New England på østkysten av USA raskt at gaver fra de innfødte krevde gjengjeld, og i 1764 hadde den engelske betegnelsen «Indian gift» blitt et så vanlig uttrykk at en historiker betegnet det som «et velkjent uttrykk som tilkjennegir en presang der det forventes en likeverdig gave tilbake». Gjensidig gaveutveksling er også et markert trekk ved julefeiringen i kristne kulturer.
Selv om det i de fleste kulturer forventes tilbakebetaling eller gjenytelse for enhver gave man gir, er det viktig at dette ikke skjer med det samme. Å gjengjelde en gave med én gang indikerer at man ønsker å avslutte et forhold, mens utsatt tilbakebetaling gjør båndene mellom giver og mottaker lengre og sterkere. Julegaver som gis og mottas på samme tid, representerer et unntak i så måte. Det er også spesielt at julegavene deles ut på sammenkomster der alle deltakerne både gir og mottar gaver.
Gaver forplikter
Gjennom gaver kommuniserer vi med dem som er viktige for oss. Dette er en virkningsfull måte å kommunisere på fordi en gave er en konkret, materiell ting og en kilde til positive sansestimuli. Utveksling av julegaver har derfor vist seg å være av betydning for å pleie forhold som er viktige for oss. Tenk f.eks. på firmaer som sender julekort og gir gode kunder julegaver for å styrke relasjonen og dermed sikre viktige kontrakter også neste år.
Antropologer har dokumentert at det finnes en rekke måter å utveksle gaver på, og den sosiale betydningen varierer i ulike kulturer. Å gi bort en gave er en effektiv måte å starte et nært forhold på eller å oppnå sosial kontakt med fremmede. På samme måte sikrer hele stater fred ved å utveksle varer og kunnskaper med andre stater.
Ydmykende gaver
I de fleste samfunn binder gaver venner sammen og sørger for at gode forbindelser opprettholdes, men enkelte steder har gavegiving utviklet seg til omfattende og dyre ritualer der man skal ydmyke rivaler ved å vise dem egen velstand og forplikte dem til å gi enda mer tilbake. Det mest kjente eksemplet på fiendtlig innstilt gavegiving var blant kwakiutlindianere på Vancouver Island i British Columbia på slutten av 1800-tallet. Disse menneskene var meget opptatt av status, og enhver stamme, klan eller individ hadde en spesiell rang.
Disputter om status ble løst gjennom enorme seremonier, på engelsk kalt potlatches, der rivalene konkurrerte om ære og status ved å forsøke og gi bort den største mengden eiendeler. Etter at den kanadiske regjeringen begynte å undertrykke de innfødtes krigføring på 1880-tallet, ble disse overdådige gaveutvekslingsseremoniene et substitutt for krig. Rivaler sloss da ved å gi store gaver som forhåpentligvis ikke kunne gjengjeldes av motparten i den sosiale konkurransen.
Det er nettop fordi menneskets tilbøyelighet til å gjengjelde en gave er så sterk, at den kan brukes som våpen, og det finnes mange metoder for å utnytte vår tilbøyelighet til å ville gjengjelde en gave. Snedige reklameframstøt er utformet for å utnytte det faktum at folk instinktivt ikke klarer å motstå fristelsen til å gjengjelde andres generøsitet.
I andre kulturer er usynlige bånd og forpliktelser knyttet til gaver enda sterkere enn hos oss. Det betyr at det følger sosiale forpliktelser med enhver gave, og folk er meget opptatt av dette når de gir.
På engelsk siers det at «there is no such thing as a free lunch», mao. det finnes ikke gratis gaver. Også i vestlige samfunn bruker vi gaver til å styrke langsiktige forbindelser av gjensidig forpliktelse, samt for å gjøre våre rivaler forlegne og fremme en følelse av takknemlighet.
Prinsessens hest
På denne bakgrunnen er det ikke rart at mange reagerte da Stein Erik «Rimi» Hagen ga en hest til prinsesse Märtha Louise for noen år siden. Ingen med innsikt i gavegivingens psykologi ble overbevist av Hagens forsikringer om at det ikke fulgte noen som helst forpliktelser med dette. Gjenytelsen kunne f.eks. være å bli invitert i kongelige selskaper, dvs. å bli akseptert i deres sosiale sirkler. Dette er kanskje ikke så ille, særlig fordi det er så lett å gjennomskue.
Langt verre er det når den farmasøytiske industrien gir gaver og betaler lønn, reiser og kongressutgifter til leger over hele verden. Den som tviler på at dette påvirket legenes lojalitet, er meget naiv og mangler forståelse for hvor sterk gjengjeldelsens psykologi faktisk er. De færreste biter av hånda til den som fôrer en.
Tanken teller mest
Den kristne kulturens største høytid står foran oss, med god mat og drikke, hyggelig sosialt samvær – og utveksling av gaver. Tro ikke at det bare er barna som er opptatt av hva de får eller ikke får til jul. Innerst inne betyr det noe for de fleste av oss, selv om vi eplekjekt sier at det ikke betyr noe. Vi merker oss hvem som husker oss – og hvem som ikke gjør det. Og det er ikke først og fremst prisen, men tanken bak – at gaven er valgt spesielt for oss – som betyr mest.
Les også: Julebordets opphav
Nøkkelord: FritidInspirasjon
Til Ann! Husk at vi er mer forskjellig innvendig enn utenpå. Generalisering ut i fra kunn egen erfaring har liten eller ingen verdi. Se forøvrig: http:
Vitamin C mot svineinfluensa