En smule ydmykhet

Ser du det som en trend at en del leger begynner å orientere seg bredere enn det som de siste tiårene har vært rådende i skolemedisinen, eller kan vi forvente at leger som Audun Myskja forblir relativt sjeldne i mange år framover?
– Jeg er en vanlig skolemedisinsk lege og har ingen spesiell tilknytning til «alternative» retninger eller miljøer, svarer Edvin. – Derfor kan det hende jeg tar feil av uvitenhet når jeg svarer på dette. Men jeg har ikke inntrykk av at det er flere leger som interesserer seg for eller tar i bruk alternative, «åndelige» metoder. Jeg vil tro at kolleger som Myskja, som utforsker et helt annet landskap, vil være sjeldne og kontroversielle i overskuelig framtid, fortsetter han.
Hvordan vurderer du kritikk fra akademia om at leger som Audun Myskja driver med dårlig dokumenterte metoder?
– Jeg forbløffes over hvor lett mange kolleger har for å kortslutte fra «manglende vitenskapelig dokumentasjon» til «det virker ikke», svarer den filosofisk interesserte legen. – Det riktige er å si at vi ikke vet, enten fordi det ikke er undersøkt eller fordi metodene ikke tillater konklusjoner. Manglende bevis på effekt er ikke det samme som bevis på manglende effekt, sier han.

På den andre siden gremmes Edvin stadig over grufull naivitet eller regelrett toskeskap når det gjelder folks vilje til å sluke rått de merkeligste påstander om undersøkelser og helbredelsesmetoder som skal hjelpe for dette og hint. – Jeg ser stadig eksempler på bondefangeri og det jeg tolker som bevisst svindel innenfor et fullstendig uregulert marked for alternative helsetjenester og -produkter, sier han. – Jeg har prøvd å anmelde rare ting til fylkeslegen, men de har ingen myndighet over feltet. Så her er det mange som lurer og lures, påstår Edvin.

– Myskjas problem er at sett utenfra, med øyne som mine og uten spesialkunnskap, er det han driver med vanskelig å skjelne fra lureri, synes Edvin. – Jeg forstår at det for leger kjennes enklest å avfeie alt som er «udokumentert», så lenge det ikke er en del av vanlig praksis. Mye av det vi gjør i «skolemedisinen», er imidlertid også udokumentert … Ved å avfeie alt vi ikke kjenner til, kaster vi trolig noen barn ut med badevannet, fortsetter han. – Jeg vil tro at Myskjas legebakgrunn har gjort ham selvkritisk og at det han sitter igjen med etter mange års prøving og feiling, er metoder som faktisk er til god hjelp for hans pasienter. Kanskje vil noe av dette kunne dokumenteres naturvitenskapelig. Metoder som er helt individuelle og inneholder elementer av improvisasjon, intuisjon og personlig «kjemi», vil derimot alltid være vanskelige å dokumentere, sier Edvin.

Konservative leger

Det medisinske fagmiljøet i dag virker konservativt og lite åpent. Er du enig i det, og hva kan det eventuelt skyldes?
– Ja, jeg er enig i at universitetsmiljøene er konservative, svarer Edvin. Han mener en av forklaringene ligger i de strenge reglene for forskning og hva som er gyldig kunnskap. Forskning er så mye, det er blant annet nøkkelen til faste stillinger, penger, ære og innflytelse i fagmiljøet og samfunnet. Edvin påpeker at fenomener som lett lar seg telle, måle og dokumentere ved statistiske metoder, vil bli viktige, attraktive og dermed å anse som noe som virker fordi de passer til de faglige metodene og de rasjonelle formålene. Andre fenomener blir usynlige eller lite attraktive, til og med truende, fordi de ikke passer inn i et tilsynelatende velfungerende system. – Vi har tendens til å tenke at «et medisinsk problem» er et problem som kan løses ved hjelp av «medisinsk kunnskap og teknologi». Ved å gjøre det opphøyer vi eksisterende kunnskaps- og praksisformer til kriterier for hva som skal være korrekt medisin – «har du en hammer, ser alt ut som spiker». Dette vil selvsagt føre til en tendens til å holde faget godt fast i de skinnene vi allerede kjører på. Jeg har ellers skrevet mer inngående om disse spørsmålene i boka Hva er medisin, som kom ut i 2007, sier legen.

Kjenner du til konkrete eksempler på at folk med «avvikende» meninger eller praksis er blitt frosset ut av visse miljøer, blitt nektet stillinger eller er blitt mobbet for sine holdninger?
– Nei, men jeg kjenner til mange eksempler på at legestudenter og leger rakker ned på, latterliggjør og fnyser av alternative behandlinger som de ikke har kunnskap om, svarer Edvin. – Det har jeg gjort selv, og det var rystende da jeg som nyutdannet lege avslørte meg selv og innså at jeg var skråsikker og nedlatende uten å ha satt meg inn i det jeg snakket om. Jeg opplevde at jeg var blitt hjernevasket i en autoritær og selvgod fagtradisjon. Skråsikkerhet og nedlatenhet er fortsatt en del av det man lærer mellom linjene på legestudiet, og på grunn av denne aggressive holdningen blant mange leger er det nok i praksis vanskelig åpent å praktisere «blandingsmedisin» i et vanlig fagmiljø, avslutter den frittalende professoren Edvin Schei.