Gjennombrudd for lavkarbokosthold i Sverige!

Annika har totalt solgt over 100 000 av de tre bøkene hun til nå har utgitt i Sverige, hvor tilhengere av lavkarbokosthold surfer på en bølge av entusiasme. Håpet er at svenske myndigheter vil forandre sine kostholdsråd, som går ut på at befolkningen bør spise lite fett og mye karbohydrat.
Den 18. november foreleste Annika Dahlqvist på Høgskolen i Oslo i en foredragssal med 220 forventningsfulle tilhørere. Der fortalte hun om sin bakgrunn og årsakene til at hun kastet seg på lavkarbokarusellen.

Hva fikk deg til å  anbefale lavkarbokosthold?
– I oktober 2004 begynte jeg på en kost-omlegging som forandret mitt liv. Årsaken var at jeg var i elendig form og led av fibromyalgi, kronisk tretthet, overvekt og en begynnende diabetes type 2 eller metabolsk syndrom. Min helsesituasjon var så dårlig at jeg i en alder av 56 år lurte på om jeg måtte slutte å arbeide som lege. Jeg var periodisk deprimert og så ingen vei ut, og medikamentell behandling hadde ikke hjulpet meg. Min datter hadde deltatt på et slankeeksperiment på legeutdanningen i Umeå, og anbefalte meg å forsøke lavkarbokosthold. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å tape og tok henne på ordet, noe jeg ikke har angret på! Få dager etter at jeg hadde kuttet drastisk ned på inntaket av karbohydrater, begynte jeg å føle meg bedre. Noen av mine plager forsvant over natta, slik som halsbrann, luftsmerter og oppblåsthet, og etter noen måneder følte jeg meg så frisk at jeg begynte å anbefale dette til mine pasienter med overvekt og diabetes.
Annika vakte allmenn munterhet da hun fortalte den lydhøre forsamlingen i Oslo at hun hadde så mye luft i magen at antallet gassutslipp var omkring 40 per dag. Etter kostomleggingen ble hennes personlige klimautslipp redusert med omkring 90 prosent!

Hvilke kostholdsbøker eller studier bidro til at du endret kosthold?
– Egentlig har jeg ikke lest veldig mye, siden jeg har basert meg på egenerfaring eller det vil i Sverige omtaler som «beprövad erfarenhet». Disse erfaringene var så overbevisende at jeg ikke hadde behov for å lese mye før jeg ville dele mine erfaringer med andre. Men jeg kan nevne at i 2005 utkom Sten Sture Skaldemans bok Spis deg ned i vekt, hvor han fortalte om de fantastiske resultatene han opplevde etter å ha lagt om til et kosthold dominert av animalsk fett, protein og lite karbohydrater. Han reduserte som kjent sin kroppsvekt med omkring 65 kg i løpet av bare et par år. Høsten 2005 utkom også boka Fettskrämd av juristen Lars-Erik Litsfeldt, som fortalte om hvordan han var kvitt sin overvekt, diabetes og andre helseproblemer med lavkarbokost. Jeg var følgelig ikke alene og kjente meg igjen i mye av det de skrev, selv om jeg ikke var på langt nær så overvektig som Skaldeman.

– Etter at jeg hadde helbredet meg selv, begynte jeg å gi tilsvarende råd til mine pasienter, fortsetter Annika. – Pasientene som fulgte mine råd om å kutte ned på karbohydratinntaket, ble raskt kvitt så mange helseproblemer at jeg forsto at dette prinsippet virket på de fleste som spise for mye karbohydrater. Det betyr at kliniske erfaringer kan være like pålitelige som kontrollerte studier. I mange tilfeller er slike studier så dårlig utformet at det ikke gir endelige svar. Ett unntak er Karlshamnsstudien til Jörgen Wesli Nielsen, som satte 16 diabetes type 2-pasienter på et kosthold med 20 prosent karbohydrater, mens en kontrollgruppe fikk spise myndighetenes anbefalte høykarbokosthold med lite fett. Den siste studien publisert i 2008 viste at resultatene for dem i lavkarbogruppa var mye bedre etter 6, 12 og 44 måneders oppfølging enn blant kontrollene: De på lavkarbo fikk lavere blodsukker, mye større vektnedgang og langt lavere dødelighet etter nesten fire års oppfølging.

Hva skjedde da du begynte å råde  dine pasienter til  å spise mye fett og lite karbohydrater?
– Da mine råd begynte å bli kjent, gikk det ikke lang tid før jeg ble anmeldt til Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet i Norge) av to dietetikere som hevdet at det kosthold jeg anbefalte overvektige og sukkersyke å følge, var direkte farlig. Så vidt jeg vet, ble påstanden ikke begrunnet fordi påstanden om at et kosthold med mye fett og lite karbohydrater, generelt anses som helseskadelig. Derfor behøvde de neppe å begrunne sine påstander. Socialstyrelsen brukte deretter to år på å vurdere deres påstand, og i mellomtiden fikk jeg store problemer i arbeidet.Men etter at diabetesprofessor Christian Berne hadde levert sin vurdering som konkluderte med at «behandlingen er vitenskapelig og i overensstemmelse med utprøvd erfaring», besluttet Socialstyrelsen at det faktisk var faglig grunnlag for mine kostholdsråd, dvs. at jeg ikke kunne kritiseres. De holder imidlertid fortsatt fast på at mettet fett er skadelig! sier Annika med hevede øyebryn.

– Mens granskningen pågikk, fortsetter hun, – fikk jeg beskjed fra min arbeidsgiver at jeg måtte moderere mine ernæringsråd til pasientene, noe jeg ikke kunne godta så lenge de gjorde pasientene friskere. Jeg ble følte meg dermed tvunget til å trekke meg fra stillingen.
– Mange av mine kolleger har uttrykt sterk irritasjon over at jeg og andre hevder at et kosthold med lite karbohydrater potensielt kan helbrede de fleste helseproblemene i vårt samfunn. Et hederlig unntak er dosent og dr.med. Uffe Ravnskov, som er kjent for sin forskning og kritiske holdninger til de offisielle ernæringsrådene. Det går ut på at mettet fett er skadelig og fører til kolesterolstigning, som igjen øker risikoen for hjertedød. Han har overbevist meg om at dette er feil, og det er også min egen erfaring. Jeg kan varmt anbefale hans nettside thincs.org!

– Ved siden av å behandle pasienter startet jeg høsten 2005 en hjemmeside som nå besøkes av 20-25.000 personer hver dag, jf. http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika. Da jobbet jeg fortsatt full tid på som fastlege. Nå skriver jeg bøker og holder foredrag flere ganger hver uke. Rådene om å følge et lavkarbokosthold med mye fett har sikkert ført til at mange tusen menneskers liv er reddet, mens mange flere har fått en langt bedre livskvalitet! Det som holder meg oppe, er den massive støtten og de positive tilbakemeldingene jeg har fått fra tusenvis av vanlige mennesker som har fått bedre helse eller er blitt kvitt sykdommer som fedme, diabetes, osv.

– Dessverre tør få offentlig kjente personer å stå fram med at de følger lavkarbokosthold. Det er kjent at sosialdemokratenes leder og tidligere statsminister Göran Persson følger et slikt kosthold, men han er et unntak.
Etter mine egne erfaringer har jeg aldri vært i tvil om at et lavkarbokosthold med mye fett er helsebringende for de aller fleste. Sånn sett er jeg nærmest blitt besatt av å formidle denne sannheten til så mange som mulig, og jeg når nå langt flere via min blogg, mine bøker og foredrag enn om jeg drev pasientbehandling.

I Norge skjøt debatten om lavkarbokosthold fart i 2002, og senere har den bølget fram og tilbake. Nå har myndighetene i Norge forsiktig endret sin anbefaling om slanking og foreslår at en reduksjon i karbohydratinntaket kan være nyttig ved overvekt. De anbefaler imidlertid ikke mindre enn ca 45 energiprosent fra karbohydrater. Gis tilsvarende råd fra svenske, statlige ernæringseksperter?
– I Sverige pågår nå en utredning om diabetes i regi av Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU), jf. www.sbu.se/sv/Pagaende-projekt/Mat-vid-diabetes. Rapporten skal vurdere ulike kostholdsråd og finne fram til hvilket vitenskapelig grunnlag som foreligger når det gjelder effektene av kostintervensjon på dødelighet, livskvalitet og komplikasjoner. Den skal også se på utviklingen av diabetes hos pasienter med prediabetes og skal etter planen offentliggjøres våren 2010. I komiteen på ni professorer, dosenter og leger finner vi bl.a. professor Christian Berne, som har forstått at lavkarbokosthold er gunstig, men også dietetikere som ikke ønsker å endre dagens anbefalinger. Utfallet er derfor ikke gitt.

Forskning har vist at et kosthold med mye fett og  lite karbohydrat  kan helbrede en diabetes type 2 i løpet av noen dager. Et slikt kosthold er gunstig ved epilepsi, Alzheimers, Parkinsons og andre nervesykdommer, motvirker fedme og kreft og til og med kan bedre idrettsprestasjonene. I lys av dette, på hvilket grunnlag kan offentlige myndigheter opprettholde sine råd om å spise så mest karbohydrater og svært lite mettet fett?
– Etter min oppfatning preges myndighetene og deres «eksperter» av en «bunkermentalitet», dvs. at de rotter seg sammen og ikke bryr seg om det som foregår utenfor. Derfor må vi få til et trykk fra folkedypet for å riste dem ut av sine inngrodde forestillinger og av bunkeren.

Tror du at myndighetene vil endre sine anbefalinger i framtiden, og hvor raskt vil det i så fall skje?
– Med dagens utvikling, hvor flere hundre tusen svensker har tatt skritt for å endre kostholdet ved å spise mindre karbohydrater og mer fett, kan situasjonen komme til å endre seg i løpet av noen få år. Dette vil naturligvis få ringvirkninger i hele Norden, som samarbeider nært om å utforme kostholdsråd til hele befolkningen.

Kan du fortelle leserne hvilke helseproblemer du gir råd mot ved hjelp av lavkarbokosthold og om du anbefaler andre terapier i tillegg til lavkarbokosthold?
– Det mest vanlige er metabolsk syndrom, diabetes 2 og 1, høyt blodtrykk, barnløshet, brokk, munnhelseproblemer, tarmkatarrer, autoimmunsykdommer som ulcerøs kolitt, Crohns osv. Ved irritert eller betent tarm er særlig kokosfett å anbefale fordi det demper betennelser. Ved overvekt ser vi ofte dramatiske effekter. Her har vi god hjelp av nettforumet Kolhydrater i fokus (http://kolhydrater.ifokus.se). Vi har også noen eksempler på personer med diabetes type 1 og som ikke bruker insulin. For de fleste vil insulinbehovet synke drastisk om man spiser mye fett og lite karbohydrater, hvilke jeg forstår er i tråd med erfaringer i Norge og mange andre land.

Hvem av de kjente høyfett-/lavkarbolegene kan du lettest identifisere deg med? Er det Robert Atkins, Wolfgang Lutz, Jan Kwaśniewski, eller en annen?
– Jeg har ikke studert deres arbeider i detalj, men på bakgrunn av det du fortalte på din forelesning i Oslo 18. november, ligger jeg nok nærmest Jan Kwaśniewski. Jeg har ingen som helst angst for naturlig, animalsk fett og anbefaler gjerne omkring 80 energiprosent og et karbohydratinntak på omkring 40-50 gram per dag.
Som alle andre leger møter vel også du pasienter som ikke blir friske på lavkarbokosthold. Hvor stor andel gjelder det, og kan du gi noen eksempler på hvilke andre årsaker det kan være til deres sykdom enn at de spiser feil?
– Det er vanskelig å vite hva som da kan være feil, men jeg er ikke i tvil om at mange som hevder ikke å ha blitt bedre, i virkeligheten ikke har fulgt våre anvisninger.

Mange kritikere av lavkarbokosthold hevder at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for å anbefale det, i hvert fall ikke der hvor det anbefales å spise mest fett, inkludert mettet fett. Hvordan møter du slike argumenter?
– Det finnes noe forskning, men relativt lite utført av etablerte krefter som har publisert sine resultater i ledende medisinske tidsskrifter. Derimot finnes mer enn nok kliniske erfaringer med at pasienter blir friske på lavkarbokosthold. De aller fleste som har forsøkt et lavkarbokosthold med mye fett, er blitt friske av sine plager og holders seg friske år etter år, noe de vil gjøre hvis ikke de går tilbake til høykarbokosthold igjen..

I Norge er mange av tilhengerne av lavkarbokosthold blitt offentlig kritisert for å mangle kunnskaper, å gi helseskadelige råd og å bidra til en negativ klimautvikling. Man kan også risikere å bli utestengt fra stillinger eller til å med miste lisensen hvis man praktiserer som lege eller annet offentlig godkjent helsepersonell. Er det samme tilfellet i Sverige, og hvordan møter du slike argumenter?
– Vi møter de samme argumentene i Sverige, men er ikke imponert over debatten. Rødt kjøtt er menneskets «urføde» og er følgelig helsebringende for mennesker. Naturlige, animalske produkter er helsebringende, særlig for dem som er syke, overvektige, osv. De som føler seg friske og slanke, kan spise så mye vegetabiliske matvarer de vil. Poenget er ikke å få alle til å spise det samme, men å la de som blir friske med et lavkarbokosthold med mye fett, kunne velge det.Rent bortsett fra dette er jeg ikke så imponert over klimaargumentene, legger Annika til. – Det finnes mange andre miljøproblemer forårsaket av bilisme, flyreiser, dårlig isolerte bygninger, osv., og som er teknisk enkle å løse. Hvorfor ikke gjøre det først?
– Når det gjelder rådene jeg gir, er jeg blitt anmeldt til Socialstyrelsen flere ganger. Nylig ble jeg direkte truet for mine uttalelser om svineinfluensavaksinen, som jeg mener for de aller fleste er helt unødvendig. Som i andre land er faren betydelig overdrevet, og det beste forsvaret er å spise lavkarbokosthold. Det stabiliserer blodsukkeret og styrker immunapparatet. Mettet fett og kolesterol bekjemper dessuten mange mikrober som lettere smitter dem som spiser lite fett og har lavt kolesterolnivå. Dessuten anbefales store tilskudd av vitamin D3, legger hun til. – Spiser man slik, tror jeg at risikoen for å rammes hardt av svineinfluensa, blir vesentlig mindre. Fasiten får dere senere…

Hvor lang tid tror du det vil ta før myndighetene er kommet på linje med oss i sine råd?
– Det er veldig vanskelig å si noe om utviklingen framover. Det kan ta lang tid, men det kan også gå veldig raskt, dersom det etablerte merker at det ikke finnes andre veier ut enn å gi seg.
I Norge og andre har myndighetene og deres eksperter vanskelig for å innrømme feil at de har begått feil fordi de anser dette som et prestisjetap. Det virker ofte som om de heller vil fortsette med sine dårlige råd enn å tape ansikt ved å innrømme at kritikerne har hatt rett hele tiden. På enkelte punkter har de gitt etter, men aldri anerkjent  dem som var langt tidligere ute, slik som da de endret anbefalingene for sukker til å spise mindre. – Kan dette være en underliggende årsak til at endringer tar så lang tid?
– Ja, prestisjen er veldig viktig i dette. Vi kan nok ikke regne med noen kreditt den dagen de endelig tar til vettet og snur. Men hovedsaken er jo at de gjør det!

Hvilke andre bøker om temaet lavkarbokosthold har du skrevet, og hvordan har de solgt i Sverige? Kommer noen av dem snart på norsk, og har du flere bokprosjekter i gang?
– Jeg har skrevet to kokebøker, hvorav den første har solgt utrolig bra, omkring 75.000, ved siden av «guiden». Sistnevnte skal revideres og utgis i ny versjon med en god del oppskrifter. Totalt har jeg solgt mer enn 100.000 bøker, hvilket jeg synes er fantastisk! Om mine kokebøker kommer på norsk, vet jeg ikke, for det vil avhenge av hvordan den første selger på det norske markedet.
Vi takker den modige legen Annika Dahlqvist for en oppløftende samtale og gratulerer med hennes suksess i å fremme et kosthold med lite karbohydrater og mye fett også i Norge. Som leserne vet, har vi siden starten av Mat & Helse høsten 2002 argumenterte for at et kosthold med mye fett og litekarbohydrat både er evolusjonært og faglig godt begrunnet. De kliniske erfaringene viser også at et slike kosthold gir de beste mulighetene for god helse.