Sukkerunger

Matens helbredende virkninger har opptatt meg lenge, og det viser seg stadig at når vi fjerner oss for langt fra naturen, venter en negativ bieffekt like stor som den tilsynelatende positive gevinsten.

Når det gjelder smak, er det en lang «fargerik tråd» som leder oss til ulike matvarer. I grønnsakenes verden leder den røde tråden til nyttige antioksidanter som lykopen, lutein og ellaginsyre. Mens når det er snakk om tilsetningsstoffer bærer den ofte navnet «allurarød» eller E129 og leder oss til en rekke søtsaker og leskedrikker. I selskap med fem andre fargestoffer som benevnes også E102, E104, E110, E122, E124 og konserveringsmiddelet natriumbenzoat (E211) er E129 forbundet med økt hyperaktivitet hos disponerte barn.
I 2007 ble det publisert en britisk studie som støtter den lenge omdiskuterte teorien om at disse fargestoffene i kombinasjon med konserveringsmiddelet E211 øker hyperaktiv atferd hos sensitive barn. Denne studien dannet grunnlaget for mitt valg av fordypningsemne ved Kingston. Raising Awareness of the Link Between Food Additives and Behaviour Among Parents of Children with ADHD lyder den lange tittelen på prosjektet jeg jobbet med i seks måneder. Basert på funnene fra den nevnte studiet (2007) anbefaler nå Food Standard Agency i Storbritannia - tilsvarende Mattilsynet i Norge - foreldre med hyperaktive barn å utelukke de nevnte tilsetningsstoffene fra barnas kosthold. Mattilsynet anser ikke funnene alvorlige nok til at de vil gi en tilsvarende advarsel til Norske forbrukere. Dette skyldes at fargestoffene var forbudt her i landet frem til 2001 før vi tilpasset oss EU-reglementet, og det er derfor få matvarer på det norske markedet der de er brukt. Men se opp for blandingsposer med sjokolade, gul brus og taxfree-godteri.

Nettstedet actionon-additives.com har som mål å offentliggjøre en liste over alle matvarer, drikker og medikamenter som inneholder tilsetningsstoffene som er direkte forbundet med hyperaktivitet. Det blir kontinuerlig tilført nye produkter til listen, og den har det siste året steget fra 303 til 576 produkter i skrivende stund. Den endeløse rekken av kaker, godterier, brus og saft som kjemper om barnas oppmerksomhet i supermarkedene vitner om den stadig voksende listen.
Før jeg startet dette prosjektet, var det eventyrlysten og rastløshet som ledet meg til London og Kingston Universitet. Jeg hadde to valg dersom jeg skulle tilfredsstille min trang til å lære mer om ernæring; enten bruke et år på å ta opp realfag fra videregående skole med håp om innpass på ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo, eller satse på at medisin grunnfag og mine engelskkunnskaper skulle gi meg en plass ved Kingston Universitet. Jeg valgte det siste alternativet og kastet meg en smule naivt og ikke mindre hodestups inn i biokjemiens og statistikkens verden for å ta igjen min manglende kunnskap på dette området. Med målrettet og urokkelig fokus fortærte jeg kjemiske formler og fortynninger i laboratoriet til jeg løp andpusten over målstreken i 2008. Vel i mål kan jeg tørke svetten, og prise meg lykkelig over å ha fått en dypere innsikt i en vitenskap som er i konstant utvikling; en utvikling som raser av gårde med mange forbrukere etterlatt i uvisshet.
Jeg antar at foreldrene til de antatt fire prosent barn og ungdom i skolealder som lider av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) i Norge, er en gruppe som ønsker all tilgjengelig informasjon for å styrke barnas helse og velvære. Det vil si at resultatene fra det Britiske studiet angår minst 35 000 norske barn, hvorav en del sannsynligvis spiser sjokoladeblandingsposer og taxfree-godteri og drikker gul brus.