Riktig næring, bedre læring

Foto Elisabeth Tollisen   
Styling Vegard Storm-Pedersen

IQ-spesialist Anne Lene Johnsenø:
Tidligere leder i Mensa Oslo, styre­medlem i Norsk Tankesportforbund og gründer av kursleverandøren Kompetansefabrikken AS. Har tidligere utgitt flere hjernetrimbøker samt brettspillet ”IQ på boks”. Holder foredrag, skriver spalten ”Verdt å vite” i Dagbladet Magasinet lørdag, og er aktuell med barneboken ”Barnas store IQ-bok”. Til daglig er hun informasjonssjef i Adecco.

Intelligensen vår starter sin utvikling allerede på fosterstadiet. Og den kommer ikke bumpende av seg selv. Hvor godt barna våre vokser til å utnytte det potensialet de er utstyrt med fra naturens side, avhenger av påvirkninger de får helt fra start: Impulser, stimuli, kjærlighet, fysisk aktivitet og selvfølgelig: Riktig næring.
Hva vi putter i oss – og ikke putter i oss – er viktig for om vi får tilgang til å bruke hele kapasiteten vår. Barn har utviklet lære- og atferdsvansker som resultat av et kosthold preget av mangel på vitale næringsstoffer. I mange tilfeller sliter både store og små med plager som vi ikke engang tenker på kan ha noe med maten vi spiser å gjøre, men som gjør det vanskelig for oss å prestere bra mentalt. Lærevansker, hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, energi og humør kan reguleres med kosthold. Hvis ditt barn, eller du selv, har utfordringer med noe av dette, ta en titt på hva de spiser. Vi tror det kanskje ikke før vi får se det, og ofte er det ikke så lett å se heller. Men mat både beskytter og stimulerer hjernen og er helt avgjørende for hvordan vi fungerer mentalt. Her er noen eksempler på hvordan vi blir direkte påvirket av mat:
Fet fisk: Fettsyrer er viktige for signalover­føringen mellom hjerneceller. Hver celle er pakket inn i et fettlag. Omega-3 hjelper til å holde dette laget fleksibelt og flytende og gjør hjernecellene bedre i stand til å ta imot innkommende signaler. Hvis vi får for lite omega-3, kompenserer kroppen ved å dytte inn en annen fettsyre istedet. Da endres i så fall arbeidsforholdene:
Fettlaget rundt hjernecellene våre blir mindre fleksible, og overføringen av signaler mellom cellene får saktere.
Egg: I blant annet egg finner vi kolin, som omdannes til acetylkolin i kroppen og som er viktig for signalene i hippocampus – området i hjernen som styrer hukommelse. Tester tyder også på at kolin kan hjelpe barn som lærer langsomt.
Spinat og brokkoli: B-vitaminet folat er det mye av i mørkegrønne grønnsaker. Det er viktig for dannelse av serotonin, som blant annet motvirker depresjoner.

Mental livskvalitet
Mat virker også forebyggende på mentale skader som kan oppstå i løpet av livet. Vi kan minimere risikoen for Alzheimers og andre tilstander som forringer vår tenkeevne ved blant annet å spise mat som virker betennelsesdempende. Og la oss ikke glemme den magiske kanelen: Kanel har vist seg å ha en god effekt på både blodsukker- og kolesterolnivået og hjelper dermed til med å forebygge både hjerte- og karsykdommer og svekkelser i hjernen.
En ting er å gi barna det som er bra, en annen ting er å klare og unngå det som ikke er bra. Den sunne maten visker ikke ut skadene fra den usunne maten, og et eple er ingen mirakelkur mot en pose hveteboller. Selvfølgelig vet du at junkfood har lavt næringsinnhold og gjør oss daffe, og at sukker gjør oss rastløse, overaktive og minsker konsentrasjonsevnen. Ikke akkurat de optimale læringsforhold, er det vel? Det gjør noe med temperamentet, også. En undersøkelse blant ungdomskriminelle i USA viste en merkbar nedgang i antall episoder med vold og hærverk når de endret kosthold, spesielt når de kuttet ut sukker og hurtigmat. Og det er du som er sjefen over hva dine barn skal spise. De kan ikke ta de riktige valgene for seg selv, og de ønsker det heller ikke. Dét er de voksnes ansvar. Du bestemmer. Jeg har også erfart at matvarer som er en del av det ”vanlige” norske kostholdet, kan føre til en dårligere mental livskvalitet og være årsak til lærevansker, konsentrasjonsproblemer og andre underprestasjoner. Og at for eksempel et kosthold uten melk, gluten, hvete og gjær er bedre for både kropp og hode. På langt nær alle ernæringseksperter er enige med meg i det. Men når det kommer til stykket, er det ikke viktig hva vi krangler om i gangene, synes eller måtte ”tro”: Det som teller til syvende sist, er jo hva som faktisk virker for hver enkelt. Eller hur?