Erytritol: Sukkeralkohol som ikke skader helsa

Den ”nye” sukkerarten kalles erytritol og tilhører familien sukkeralkoholer, hvor vi bl.a. også finner isomalt, laktitol, maltitol, mannitol, sorbitol og xylitol. Sukkeralkoholer har til felles at de ikke skader tennene og ikke absorberes så lett i tarmkanalen. De kan derfor gi diaré om man inntar mye av dem. Dessuten er de ikke like søte som vanlig sukker og er dyrere å framstille. Sukkeralkoholer brukes derfor helst i produkter som krever små mengder, slik som tyggegummi, drops og liknende produkter som holdes lenge i munnen.

Blant de nevnte sukkeralkoholene (eller polyolene, som de også kalles) er xylitol søtest, dvs. nesten like søtt som sukrose. I tillegg til at det beskytter mot tannråte, har det så lav glykemisk indeks at det ikke øker blodsukkeret. Avhengig av hvordan man ser på det, er den høye prisen både en ulempe, fordi det begrenser overgangen fra vanlig sukker, og en fordel, fordi det motvirker et høyt inntak. Sukkeralkoholer inneholder mindre energi enn vanlig sukker (1,5-4 kcal/g), og inntaket begrenser seg selv fordi det ikke absorberes så godt i tarmen.

Kun 0,2 kcal
Blant naturlige sukkerarter er erytritol særlig interessant fordi det ved siden av å ha de samme nøytrale eller gunstige egenskapene som andre sukkeralkoholer, tilfører kroppen så lite energi som 0,2 kcal/g, noe som gjør at man ikke kan legge på seg av det nesten uansett hvor mye man spiser. Det smaker nesten like søtt som xylitol, dvs. at det har 60-80 prosent så sterk søtsmak som suk­rose. En kilo erytritol gir ikke mer enn 200 kcal, mens en kg hvitt sukker gir hele 4000 kcal eller 20 ganger så mye. I munnen smaker erytritol omtrent som sukker, og selv om man spiser ekstremt mye søtsaker med erytritol, betyr det lite i energisammenheng.

Erytritol gir imidlertid ikke diaré fordi molekylet er så lite at det lett absorberes over tarmslimhinna. Det transporteres inn i blodet, men siden det ikke kan brytes ned av våre enzymsystemer, oppfører erytritol seg annerledes enn andre sukkerarter i kroppen. I stedet for å omdannes til fett, melkesyre eller å nedbrytes for å danne ATP, blir over 90 prosent skilt uendret ut i urinen.

I likhet med andre sukkerarter finnes erytritol i en rekke planter. De viktigste kildene er trolig sopp, vannmeloner, pærer og druer. Erytritol finnes også i fermenterte produkter som ost, vin, sake, øl og soyasaus. Dessuten finnes det litt erytritol i vev og i kroppsvæskene til mennesker og dyr.

Ikke i Norge
Kommersiell produksjon av erytritol har foregått i mindre enn 20 år. Det er den førs­te sukkeralkoholen som framstilles etter tradisjonelle, bioteknologiske metoder. I prosessen fôres en gjærliknende soppart som kalles Monilielle pollinis med glukose (drue­sukker), som gjærsoppen omdanner til ery­tritol. Prosessen er blitt vurdert som helse­messig sikker, og erytritol er derfor blitt stemplet som en sikker matvareingrediens etter å ha gjennomgått en rekke tester på dyr og mennesker. I 1996 anbefalte f.eks. en uavhengig gruppe med ekspertise på matvaresikkerhet at erytritol burde få GRAS-status, dvs. en status som betyr at et stoff er helt uten skadevirkninger (GRAS = Generally Recognized as Safe). Året etter ble en søknad om GRAS-status sendt US Food and Drug Administration (FDA), tilsvarende Matvaretilsynet i Norge. Godkjenning av erythritol ble snart gitt av myndighetene i Canada og Australia. FDA har senere ikke hatt innvendinger til dette og har også tillatt at påstanden om at erythritol ikke forårsaker tannråte.

Noen lesere er kjent med at et naturlig søtstoff fra den søramerikanske steviaplanten har vært brukt i vel 20 år i Japan. Erytritol har også vært tilgjengelig her siden 1989. Mesteparten brukes til te, kaffe og sportsdrikker. Videre brukes det i alt fra sukkertøy, sjokolade, tyggegummi og yoghurt, til fyll og glasur på kaker, i syltetøy, geleer og som sukkersubstitutt.
Vi er ikke kjent med at erytritol selges i Norge. Et søk på Mattilsynets hjemmeside er gjengitt nedenfor. Vår fortolkning er at erytritol ikke er godkjent i Norge. Pga. denne sukkerartens relativt gunstige virkninger håper vi at en eller annen importør av helsekostprodukter snarest undersøker mulighetene for å markedsføre dette produktet i Norge. Vi ser fram til å høre nærmere om saken og vil informere våre lesere så snart vi vet mer.

Dette sier mattilsynet
Mat&Helse søkte Mattilsynets hjemmeside (www.mattilsynet.no) for å finne ut hvilken status erytritol har i Norge. Her er hva vi fant under følgende overskrift:

Tilsetningsstoffer – Regelverk, godkjenning og kontroll
Publisert: 01.12.2003.
Sist oppdatert: 15.11.2005.

Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat, skal være godkjent av norske myndigheter, og det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er lov å bruke i et produkt. Alle stoffer er vurdert ut i fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbruker.

Sukkeralkoholer i brusetabletter (møte 13. februar 2001)
Bruk av sukkeralkoholer i brusetabletter ble diskutert på EUs arbeidsgruppemøte 13. februar 2001.
    Sukkeralkoholer er kunstige søtstoffer som er omtrent like søte som sukker, men som ikke kan nyttes av bakterier i munnhulen og derfor regnes for å være tannvennlige. Som sukker gir de konsistens og fylde til produkter.
Sukkeralkoholer kan virke avførende og er derfor ikke tillatt i drikkevarer der det er mulig å innta store mengder.
Spørsmålet er hvorvidt sukkeralkoholer er tillatt i brusetabletter. Kommisjonen informerte at disse tablettene kun kan inntas dersom de er løst i væske og at man derfor har valgt å se på dem som flytende produkter. Bruken av poly­oler er derfor ikke godkjent. Denne tolkningen er basert på det at pulvere og konsentrater skal plassers i samme næringsmiddelgruppe som det ferdige næringsmidlet.

En forespørsel til Mattilsynet om status i Norge for erytritol ga 8. februar 2007 følgende svar:
    Viser til din henvendelse vedr. erytritol. Beklager at det har tatt så lang tid å få svar på din henvendelse. Erytritol foreslås godkjent som søtstoff. Stoffet er beskrevet under endring av 95/2/EF.
     Rett før bladet gikk i trykken fikk vi dette tillegget:
Erytritol er  ikke tillett i Norge, men det er mulig å søke om dispensasjon inntil videre. 

Mvh Nora Kværnes, Mattilsynet, Distriktskontoret for Asker og Bærum
Tlf. 67 57 19 06/fax 67 57 19 01
E-post: Nora.jorgun.kvaernes@mattilsynet.no