Vaksinere eller ikke vaksinere - det er spørsmålet

Skadelige stoffer i vaksiner

Vaksiner inneholder «svekkede» eller levende virus som i seg selv kan utløse sykdom, samt ukjente biologiske rester som følger med i framstillingsprosessen. Totalt kan det dreie seg om mer enn 100 fremmedstoffer, inkludert tilsetning av bl.a. følgende:

Formaldehyd - et kjent kreftframkallende stoff
Timerosal - organisk kvikksølvforbindelse med 49 prosent kvikksølv
Aluminiumkaliumsulfat - giftig metallforbindelse
Aluminiumfosfat - giftstoff som også er mye brukt i deodoranter for å motvirke svette
Laktalbuminhydrolysat - en fraksjon av melkeprotein
Fenol - karbolsyre; ekstremt giftig stoff
Aceton - brukes som neglelakkfjerner; fordamper lett, kan krysse morkaken
Glyserin - en alkohol fra fett; kan skade nyrene, leveren, lungene, lokale vev og føre til livstruende vanntap/dehydrering.
Helsekonsekvensen av å injisere slike stoffer i kroppen ved hjelp av vaksiner er lite kjent. Det er dessuten vanskelig å påvise hvilke av de tilsatte stoffene som fører til hvilke av de mange skadevirkningene som rapporteres av vaksiner.

Vaksinering i Norge

Her hjemme ble koppevaksine innført i 1810 og påbudt noen år senere. Påbudet varte helt fram til 1976, da Verdens helseorganisasjon (WHO) fikk mandat av medlemmene til å iverksette en verdensomspennende kampanje mot utryddelse av kopper, som allerede i 1969 var en saga blott i halvparten av de vel 80 landene som rapporterte om dødelighet av sykdommen. Etter at kopper globalt ble erklært utryddet i 1980, brukes vaksinen kun i forbindelse med laboratoriearbeid.

I Norge er vaksinering frivillig. Tabellen nedenfor viser norske helsemyndigheters anbefalte vaksineprogram for barn født i 1998 eller seinere:

3 måneder
Difteri, stivkrampe, kikhoste (DTP - trippelvaksine)
Haemophilus influenzae type b (Hib)
Poliomyelitt (polio)

5 måneder
DTP, Hib, polio

11-12 måneder
DTP, Hib, polio

15 måneder
MMR (meslinger, kusma, røde hunder)

7 år
DTP, polio

12-13 år
MMR (meslinger, kusma, røde hunder)

Ungdomsskolen
Tuberkulose (BCG), DT, polio

0-25 år
Hepatitt B (tilbud til risikogrupper)

Mulige skader av vaksiner

Meslingevaksine (eng. measles) har ført til såkalte atypiske meslinger, en mer alvorlig form enn den naturlige. Tilfellene ble registrert hos barn som hadde fått en ikke-levende vaksine i en klinisk utprøving i USA, og vaksinen ble derfor stoppet. Etter meslingvaksine er det dokumentert tilfeller av irreversibel hjerneskade, ufrivillige muskelrykninger, reduserte mentale evner, kramper, hjernehinnebetennelse, lammelser i halve kroppen, betennelser i netthinnen og blindhet. Av senkomplikasjoner nevnes diabetes type 1, Reyes syndrom og MS. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke rapportert noen av de nevnte bivirkningene fra den vaksinen som er brukt i Norge fra 1998.
Kikhostevaksine (kikhoste: eng. whooping cough) er satt i sammenheng med hyperaktivitet, kramper med bevisstløshet og døden til følge, epilepsiliknende kramper, lærevansker (inkludert redusert IQ), hjernehinnebetennelse, feberanfall, høysnue, astma, hjernehinnebetennelse og krybbedød.
Difterivaksine (difteri: eng. diphteria) er blant annet forbundet med endringer i hjernebølgene (EEG) og kramper.
Stivkrampetoksiner (stivkrampe: eng. tetanus) har vært satt i sammenheng med nerveskader i armene og hendene, anafylaktisk sjokk (pustestans), hjernehinnebetennelse, tilbakevendende betennelser i injeksjonsstedet, magesmerter og uførhet.
Poliovaksinen (levende virus gitt via munnen; eng. poliomyelitis) har ført til poliolammelse og arvelige hjernesvulster.
Kombinasjonsvaksiner som MMR (meslinger, kusma, røde hunder: eng. measles, mumps, rubella) har ført til hjernehinnebetennelse.

Hva heter det på norsk?

Det er nyttig å kjenne til betydningen av engelske navn når man leser utenlandsk litteratur. Her er en del kjente sykdommer som omtales av Sherri J. Tenpenny.
Engelsk uttrykk    Norsk betegnelse    Organisme
Anthrax    Miltbrann    Virus
Chickenpox (varicella)    Brenn-/vannkopper    Virus
Cholera    Kolera    Bakterie
Cowpox    Kukopper    Bakterie
Diphtheria    Difteri    Bakterie
Hemophilus influenzac (HiB)    Hjernehinnebetennelse    Virus
Hepatitis A, B    Hepatitt A, B    Virus
Influenza    Influensa    Virus
Malaria    Malaria    Parasitt
Measles (rubeola)    Meslinger    Virus
Mumps    Kusma    Virus
Pertussis    Kikhoste    Bakterie
Pneumonia    Lungebetennelse    Bakterie/virus
Polyomyelithis/polio    Polio    Virus
Rabies    Hundegalskap ra    Virus
Rubella     Meslinger (tyske)    Virus
Shingles    Helvetesild    Virus
Smallpox    Kopper    Bakterie
Tetanus    Stivkrampe    Bakterie
Typhus    Tyfus/flekktyfus    Bakterie
Yellow fever    Gul feber    Virus

20 myter om vaksiner

Vaksiner er trygge
I motsetning til myndighetenes forsikringer er det ikke bevist at vaksiner er trygge. For de fleste mangler studier av den kvalitet som myndighetene alltid krever for andre prosedyrer, særlig naturmedisinske: dobbeltblinde, randomiserte studier. I vaksinestudier sammenliknes gjerne en ny vaksine med en foreliggende, ikke med for eksempel sterilt saltvann, som ikke har noen medisinske virkninger (bortsett fra hvis det brukes til å skylle nese og svelg i forbindelse med forkjølelse eller influensa).

sparer millioner av liv
I vaksinestudier defineres «effekt» av en vaksine som evnen til å indusere antistoffer. Det betyr ikke nødvendigvis at vaksinen beskytter mot sykdom, siden immunapparatet er langt mer komplekst enn bare å danne ett antistoff. Immunapparatet involverer flere hundre biokjemiske reaksjoner i kroppen, og disse aktiveres hvis man blir syk av naturlige årsaker, men ikke av vaksiner.

Alvorlige bivirkninger sjeldne
I USA registreres årlig 11-12 000 tilfeller av bivirkninger av vaksiner, hvorav 15 prosent er så alvorlige at de innebærer intensiv behandling, overvåking og alvorlige skader inkludert dødsfall. Bare en liten del av alle bivirkninger registreres fordi myndighetene har utdefinert muligheten for å søke skadeerstatning hvis ikke visse krav oppfylles. For eksempel er det et krav for å godkjenne en alvorlig bivirkning av en vaksine at den kommer inn under de begrensede mulighetene som er listet opp i «Kompensasjonstabellen for vaksineskader», som ble vedtatt etter at president Ronald Reagan hadde signert en lov om vaksineskader hos barn i 1986. Loven frikjente vaksineprodusentene for alt ansvar og la alt erstatningsansvar til myndighetene. Ett slikt krav for anafylaktisk sjokk (som kan føre til pustestans og død) er at det må inntreffe fire timer etter vaksinasjon - dør man etter fem timer, kan ikke forsette påregne erstatning!

en medisinsk suksesshistorie
Det faktiske forholdet er at vaksiner alltid har vært introdusert etter at den sykdommen de skal motvirke, ikke lenger utgjør noen trussel mot folkehelsa. Barnesykdommer som kusma, røde hunder og vannkopper er som regel helt ufarlige, og de som får slike sykdommer, blir immune for livet. Selv om nesten ingen døde av disse sykdommene, ble vaksine mot meslinger innført i 1963, mot kusma i 1967 og mot vannkopper i 1995.

Antistoffer er beskyttelse
Dette er en misvisende påstand fordi immunapparatet er langt mer komplisert enn som så. Et annet poeng er at antistoffer som dannes av vaksiner, ikke dannes mer enn i noen år, dvs. at man jevnlig må ha nye vaksiner for å opprettholde den begrensede immuniteten som slike antistoffer gir. Mange blir syke av vaksinene, og mange blir syke av smitte selv om de er vaksinert. Vaksiner er følgelig ingen garanti mot å bli syk av en gitt mikrobe, selv om myndighetene framstiller det slik.

motstanden er irrasjonell
Myndighetene spiller selv på irrasjonell frykt som ikke har basis i erfaringer for å få flest mulig til å vaksinere seg. Hver eneste influensasesong drives store kampanjer for å få til det, selv om konsekvensene av en influensa er små og det finnes andre midler som er minst like effektive (eks. vitamin C i store doser).

Barn som ikke vaksineres kan dø
Flertallet av barn som får en sykdom som kunne ha vært «motvirket vha. vaksine», opplever ikke annet enn 1-2 uker med ubehag, feber, oppkast eller utslett. Nesten alle kommer gjennom barnesykdommer og blir senere ikke bare friske, men får livslang immunitet mot den sykdommen de har hatt. Det gjelder ikke ved vaksinering.

vannkopper er ufarlig
Den amerikanske legeforeningens medisinske leksikon beskrev i 1989 vannkopper som en «vanlig og mild infeksjonssykdom i barndommen» og at «alle friske barn bør bli utsatt for vannkopper… i en alder hvor de ikke betyr mer enn et mindre ubehag». Mer enn 30 % av alle som har fått vaksinen, får vannkopper. Voksne som ikke har hatt vannkopper, kan få helvetesild av viruset, dvs. et sterkt ubehagelig utslett. Man blir ikke immun for dette selv om man har fått vaksine mot vannkopper.

Skader ikke immunapparatet
Barn gis vaksiner fra de er noen måneder gamle, og dette gjentas jevnlig helt til de er ferdige med ungdomsskolen. Etter en gjennomgang av vitenskapelig litteratur konkluderer Tenpenny  at «Det er vanskelig å forestille seg at introduksjonen av virus, rester av bakterier, kvikksølv, aluminium og mer enn 100 andre tilsetningsstoffer i kroppen til et spedbarn kan betraktes som harmløst».

gir ikke kronisk sykdom
Det er påvist at en rekke sykdommer kan oppstå i kjølvannet av vaksinering, inkludert en rekke autoimmunsykdommer. Her er noen sammenhenger med vaksiner:
Hepatitt B-virus: giktfeber, reaktiv leddgikt, hjernehinnebetennelse, nerveskader, manglende blodplater (trombocytopeni) og årebetennelse
MMR (meslinger, kusma, røde hunder): akutt leddgikt, kronisk leddgikt, hørselstap,
manglende blodplater.
Influensa: Guillain-Barrés syndrom, årebetennelse
Vannkopper: hovedsakelig ulike nerveskader
Forårsaker ikke astma
Dette er ganske enkelt ikke sant, og Tenpenny lister opp en rekke vitenskapelige studier som påviser nettopp slike sammenhenger. For eksempel ble det gitt stivkrampevaksine til 450 barn. Av disse led 11 prosent av dem som hadde fått kikhostevaksine av astma, mot bare 2 % av de uvaksinerte barna.

Fører ikke til allergier
En rekke vaksiner og tilsetninger i vaksiner er påvist å føre til en økning i immunglobulinet IgE, en markør for allergier: Aluminium, DT-vaksine (difteri og stivkrampe), gelatin, influensavaksine, kikhostevaksine, kvikksølv (timerosal) og MMR-vaksine.

Tilfeldige virus ufarlige
Vaksiner inneholder celler fra kyr og virus fra kublod, fugleceller og virus, celler fra aborterte fostre, virus fra apenyrer og tilfeldige bakterier som skyldes for dårlig sterilisering i alle produksjonsledd. Den vitenskapelige litteraturen som påviser alvorlige bivirkninger av slike forurensninger, er meget omfattende.

Forårsaker ikke sykdommene
 Det er godt dokumentert at vaksinering ofte har ført til oppblomstring av de sykdommene de skulle motvirke, også i befolkninger som før vaksinering ikke har hatt angjeldende sykdom. Dette kan bl.a. skje ved at vaksiner inneholder levende virus, eller at f.eks. barn som er vaksinert mot vannkopper, har smittet friske barn.

Poliovaksine viktig i USA
Det siste naturlig forekommende poliotilfellet i USA ble funnet i 1991, og i 1994 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at Vesten var «poliofri». Per 31.12.2007 rapporterte bare 11 fattige land om naturlig forekommende («vill») poliovirus, hvorav de fleste fra India (756 tilfeller) og Nigeria (278). Det betyr ikke at smitte med poliovirus generelt er farlig, siden så mange som 95 % av alle som blir smittet, ikke får noen symptomer, mens 4-8 % får influensaliknende symptomer og færre enn 1 % blir lammet. Til tross for dette får barn og ungdom i USA (og Norge, jf. FAKTA 1) totalt fem injeksjoner med tre inaktiverte virus for å beskytte dem mot polio.

«FLOKKIMMUNITET»
Her snakkes det om «flokkimmunitet», som betyr at hvis en viss andel av en befolkning er immun mot en sykdom, vil også resten være beskyttet. Uttrykket skriver seg fra A. W. Hedrich, som i 1933 studerte meslingeutbrudd i Boston 1900-1930. Han fant ut at dersom 68 prosent av barna fikk sykdommen, stanset en videre spredning.
Den gangen dreide det seg om naturlig forekommende meslinger, ikke om vaksineinduserte antistoffer, som både har kort levetid og ikke gir samme grad av immunitet. Erfaringer viser at meslinger har opptrådt selv i grupper hvor 100 prosent har vært vaksinert.

Kikhoste kan være dødelig
Sykdommen kan føre til slimdannelse i pusteorganene med kraftig hoste for å klare lungene, men en infeksjon med bakterien Bordatelli pertussis behøver ikke gi symptomer. Dessuten kan vaksinerte også få sykdommen. Sykdommen kan være livstruende for barn under 3 måneder fordi pusterøret er så lite at det i noen tilfeller ikke skiller ut nok slim. I hele USA dør årlig fra en håndfull til over 10 barn av kikhoste, tilsvarende 0,11 % av alle barn som får sykdommen. Faren synes derfor betydelig overdrevet og begrunnelsen for vaksiner hos større barn meget svak.

Kikhostevaksinen er trygg
Vaksinen er ikke bare stort sett unødvendig, den er heller ikke trygg og kan gi en rekke bivirkninger, inkludert hjernehinnebetennelse og andre hjerneskader. Blant vaksinerte barn dannes antistoffer hos 85 prosent etter tre injeksjoner (i alderen 2, 4 og 6 md.) etter bruk av «helcellevaksinen». Imidlertid forsvant antistoffene raskt og var borte etter to år. Pga. mange registrerte bivirkninger siden 1937 ble «helcellevaksinen» erstattet med en vaksine uten hele celler i 2001 (64 år senere).

kikhostens andre preventiver
Tenpenny lister opp sju midler som kan motvirke kikhoste og dermed redusere risikoen for fare for barnet: Unngå melkeprodukter, gi rikelig med væske, la barnet få beinmargsuppe med grønnsaker, sett en luftfukter med lavendelolje i soverommet, gi barnet et glass med en løsning av fortynnet løksaft, kolloidalt sølv, ingefær og mandelolje, tilsett 1 ss rå, organisk honning til et glass kokt vann og drikk etter behov, og bruk et ekstrakt av ølgjær for å motvirke tilbakevendende mellomørebetennelse.

MMR og autisme er urelatert
MMR-vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. akutte hjerneskader og dødsfall. Litteraturen rapporterer om epileptiske anfall, koma og atferdsendringer. I 1998 publiserte legen Andrew Wakefield en artikkel i The Lancet hvor han påviste en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinen og autistisk syndrom og oppfordret til mer forskning. I debatten som fulgte, ble Wakefield kraftig angrepet fra konvensjonelle leger, offentlige myndigheter og farmasøytisk industri (se Mat&helse 10/06). Wakefield erfarte at «bare den modigste eller mest dumdristige medisinske forskeren ville våge å uttrykke tvil om noen barnevaksine, for ikke å snakke om å ta opp spørsmålet om den kunne forårsake noe så alvorlig som autisme».