Vinterblues

Sigrun er en frisk og aktiv kvinne på 42 år. Hun kommer til en legetime på grunn av unormal trøtthet og slapphet. Hun trives med jobben, lever sunt og trener regelmessig. Barna har blitt så store at tiden med nattevåk og hjelp til alt er over. Lett ironisk spør hun om utsagnet «livet begynner ved fylte 40 år» er feil og at det i stedet skal være «livet slutter ved fylte 40 år».

Tretthet og slapphet er et av de vanligste problemene pasienter kommer med i allmennpraksis, og det kan ha mange årsaker, både psykiske og fysiske. Vi starter derfor med en vanlig fysisk undersøkelse, inkludert blodtrykk og kontroll av hjertet og lungene, og som viser at intet er galt. Sigrun kan ikke komme på noen ting som tapper henne for psykisk energi. Hun er rimelig fornøyd med livet akkurat nå, og det har ikke vært noen ekstra bekymringer siste tiden. Urinprøven er normal og viser ingen tegn til diabetes. Vi blir derfor enige om å ta en blodprøve for å undersøke om hun har noen ernæringsmangler inkludert jernmangel og vitamin B-mangel, som begge kan gi trøtthet og slapphet. Hun forteller at hun ikke er i dårligere fysisk form og fortsetter å trene to ganger per uke. Dette taler imot en ernæringsmangel, da den fysiske yteevnen vanligvis også er redusert ved en eventuell mangel. Jeg anbefaler også at vi undersøker stoffskiftet for å sjekke om hun kan lide av hypotyreose. Vi avtaler en ny time om to uker.

Blodprøvene viser seg å være normale, og vi har derfor ingen forklaring på Sigruns manglende energi. Neste konsultasjon går derfor med til å kartlegge andre miljøfaktorer. Ved nærmere utspørring viser det seg at hun sover dårligere og at hun har fått økt søtbehov. Hun innrømmer at hun pleier å ha en vanskelig periode når høstmørket setter inn og sier spontant at hun ønsker å gå i hi og vente på våren. Ved å bruke et spørreskjema viser det seg at hun har flere symptomer som minner om seasonal affective-lidelse eller «SAD», også kjent som vinterdepresjon. Vi blir enige om at hun får låne en dagslyslampe som hun skal bruke en halv time hver morgen mens hun spiser frokost. Om kvelden skal hun i samme periode ta 5 mg melatonin en time før sengetid for å hjelpe kroppen til å beholde en normal døgnrytme.

Ved neste legetime er det en helt ny Sigrun som kommer til samtale. Trøttheten er så godt som borte, og hun virker mye lettere til sinns. Konsentrasjonen er bedre, og nattesøvnen er normalisert. Konklusjonen er at Sigrun, sammen med mange tusen andre nordmenn, reagerer på manglende dagslys, og behandlingen er noe så enkelt som lysbehandling hver morgen og melatonin om kvelden. Sigrun bruker en lampe som gir sterkt lys mens hun spiser frokost, og det ser også ut til å ha positive virkninger for hele familien. Stemningen rundt frokostbordet er blitt lettere og minner oss om at vi mennesker også påvirkes av den viktige miljøfaktoren som lys er. I og med at vi ikke kan fly sørover med trekkfuglene eller gå i hi sammen med bjørn og grevling, kan en dagslyslampe være løsningen for mange.