Fedme og søthunger

Ingunn var 50 år da hun kom til meg fordi hun ville redusere vekten. Hun følte at oppgaven var umulig og at hun trengte hjelp. Da hun var yngre, hadde hun en alvorlig spiseforstyrrelse. Hun hadde en voldsom søthunger og spiste mye usunn mat for å dempe det ubehaget som dette førte til. Ingunn våknet ofte om nettene og kunne sette til livs store mengder sjokolade, kjeks og kaker før hun endelig sovnet igjen. Vekten bare økte, og ingen av klærne hennes passet lenger. Alt var blitt et ork, hun var alltid trett og hadde nesten total mangel på energi. Ingunn gikk regelmessig til lege fordi hun hadde høyt blodtrykk og høyt kolesterol, noe hun fikk medikamentell behandling for.

I familien til Ingunn var det mange overvektige, spesielt på morssiden. Mormor og tre av hennes tanter hadde type 2 diabetes, og to av disse måtte bruke insulinsprøyter for å kontrollere blodsukkeret.
Ingunn veide 118 kg, hadde en KMI (kroppsmasseindeks) og et blodtrykk på 150/85 tross bruk av to blodtrykksmedikamenter. Jeg rekvirerte en del blodprøver og hun fikk både muntlig og skriftlig informasjon om hva hun skulle spise fremover. Jeg anbefalte henne i første om gang å kutte ut alle søtsaker og deretter trappe gradvis ned på stivelsesrike matvarer.

Blodprøvene viste at hun hadde diabetes med et fastende blodsukker på 7,5 mmol/L. Fastende C-peptid var 1350 pmol/L og det betyr at hun produserer store mengder insulin fordi insulinet virker så dårlig. Leverprøvene, nyreprøven, nivået av urinsyre og homocystein (en viktig risikofaktor for hjerteinfarkt) var alle for høye, mens konsentrasjonen av vitamin D3 var for lav.

Lavkarbokur

Etter fire uker hadde Ingunn ny time. Hun hadde skjønt budskapet godt og hadde kuttet ut nesten samtlige karbohydrater selv om jeg hadde foreslått gradvis nedtrapping. Til hennes store overaskelse hadde søthungeren forsvunnet helt, men hun hadde vært plaget med leggkramper. Hun sov mye bedre og følte seg mer opplagt. Hun hadde redusert vekten med åtte kilo, og blodtrykket var blitt normalt, 120/70.

Ingunn ble forskrekket da jeg fortalte henne at hun hadde utviklet diabetes type 2. Hun tenkte på mormoren, som hadde vært så plaget av denne sykdommen. Jeg fortalte Ingunn at hvis hun klarte å fortsette med det nye kostholdet, ville blodsukkeret bli normalt igjen, og som en ytterligere bonus ville hun gå mer ned i vekt. Tanken på mormors lidelser gjorde at motivasjonen for å fortsette steg ytterligere. Jeg anbefalte henne å ta noen kosttilskudd.
Etter åtte uker hadde Ingunn redusert vekten ytterligere fem kilo og var veldig fornøyd med resultatet. Hun fortalte at hun den siste uken hadde følt seg tåkete i hodet etter frokost og hadde hatt noen lysglimt i øynene. Forklaringen var at hun hadde skiftet ut omeletten til frokost med havregrøt. Jeg forklarte henne at symptomene kunne skyldes lavt blodsukker etter inntak av en karbohydratrik frokost på grunn av stor insulinproduksjon og dermed raskt blodsukkerfall, og jeg anbefalte henne å begynne med omelett igjen.

Etter 12 uker var vekten redusert totalt 20 kilo. Symptomene etter frokost var forsvunnet, og humøret og pusten var blitt mye bedre. Hun hadde følt sterkt behov for å bevege seg og gikk nå en to timers tur hver dag. Hun følte hun hadde fått livet tilbake. Fastende blodsukker var falt til 5,7 mmol/L (normalt), og nyreprøven og urinsyre var normalisert. Leverprøvene var bedre, men fortsatt ikke optimale. C-peptid var redusert til 971 mmol/L (bør være under 700 mmol/L), og konsentrasjonene av homocystein var betydelig redusert. Blodnivået av vitamin D3 var høyere, men fremdeles litt lavt. Hun ble oppfordret til å fortsette med tilskudd i tillegg til å nyte vårsola.

Ingunn fortsatte med den karbohydratfattige kosten, og etter seks måneder var hun 35 kg lettere og følte seg som ung igjen. Hun økte gradvis litt på karbohydratinntaket, men gikk likevel ned fem kilo til over noen måneder. Da hun var nede i 75 kg, var vi enig om at målet om vektreduksjon var nådd fordi hun hadde så mye overflødig hud. Dette vil ta mange år å korrigere og kan nødvendiggjøre operasjon.