Friskere lever med vitamin B12

En rekke leversykdommer, slik som akutt hepatitt, fettlever, leverkarsinom og metastatisk leversykdom, kan følges av et økt nivå av sirkulerende kobalamin (B12) i blodet. Mer B12 i blodet gir mer av dets transportprotein (holotranskobalamin). Slike funn står i kontrast til levervev, hvor det totale nivået av vitamin B12 og holotranskobalamin er lavt. Det betyr at en pasient med normalt eller høyt blodnivå av vitaminet hos pasienter med leversykdom kan indikere at de har et lavt nivå av vitaminet i levervev, noe som kan indikere at sykdommen er alvorlig. Det økte blodnivået er så vanlig at konsentrasjonen av leverenzymer i serum er vist å være positiv korrelert med vitamin B12-nivået.

I en undersøkelse ble det funnet økte blodserumnivåer av fritt B12 i 168 pasienter med viral hepatitt A, hos 13 pasienter med kronisk aktiv hepatitt og hos åtte pasienter med gulsott som følge av svulst i leveren. Dette stemte godt med sykdommens alvorlighetsgrad og stadium, og nivået av kobalaminemi (urinutskillelse) samsvarte med resultatene fra flere funksjonelle levertester. Dessuten ble det i en annen undersøkelse av 320 pasienter med alkoholhepatitt funnet at plasmanivået av vitamin B12 økte etter hvert som pasientens liv gikk mot slutten.

Nyttig tilskudd

Flere studier har vist at injeksjoner med vitamin B12 kan være nyttig, selv om nivået av kobalamin i blodet er forhøyet. Allerede i 1952 viste en kontrollert studie av pasienter med viral hepatitt at intravenøs tilførsel av vitaminet raskt førte til reduksjon i leverens størrelse til det normale samtidig som appetitten kom tilbake. I tillegg ble nivået av serumbilirubin [nedbrutt hemoglobin] normalisert raskere (10 uker mot 18 i kontrollgruppa), og gjennomsnittlig varighet på sykdommen ble redusert fra 54 til 48 dager.

Tre år senere inkluderte de samme forskerne folat til eksperimentgruppa og utførte en tilsvarende undersøkelse. To parede grupper på 44 pasienter med akutt viral hepatitt fikk et kosthold med rikelig protein, mye karbohydrater og moderat med fett. I tillegg fikk de i eksperimentgruppa 30 µg vitamin B12 intramuskulært annenhver dag sammen med 5 mg folat oralt tre ganger daglig de første 10 dagene på sykehus.

Gjennomsnittlig sykdomsvarighet i eksperimentgruppa ble redusert til 47½ dager mot vel 52 dager i kontrollgruppa. Forskjellen var mest markant der hvor totalt serumbilirubin var over 15 mg/ml (en forskjell på vel 17 dager), men var betydelig etter ca. 10 dager i de gruppene hvor totalt serumbilirubin var 5-10 mg.

Mens totalt serumbilirubin i hele eksperimentgruppa var normalt etter 11. uke, tok dette 18 uker i kontrollgruppa. Dessuten var verdiene av andre sykdomsmarkører i eksperimentgruppa helt normale i uke 11, mot uke 17 i kontrollgruppa. I likhet med tidligere studier gjenvant pasientene i kontrollgruppa også appetitten raskere enn kontrollene.
Fem år etter at resultatene av studien ble publisert, ble annenhver pasient i halvparten av en gruppe på 26 pasienter med viral hepatitt gitt 100 µg vitamin B12 intravenøst daglig i tillegg til standardbehandling. Mens leverfunksjonstestene var uendret, opplevde eksperimentgruppa mindre anoreksi og gulsott, og gjennomsnittlig sykdomsvarighet var under 35 dager, mot nesten 46 dager i kontrollgruppa. Tilsvarende resultater ble rapportert i 1969, da en annen gruppe pasienter med akutt viral hepatitt ble behandlet med 100 µg B12 intramuskulært fire ganger per dag (totalt 400 µg/d).

Som så ofte ellers når det gjelder ernæringsforskning, har de nevnte interessante resultatene ikke ført til videre utforskning av det helbredende potensialet til vitamin B12 i behandlingen av leversykdom. Mangelen på interesse har skjedd til tross for at store doser vitamin B12 ikke har gitt noen bivirkninger og at samtlige fire studier ga utmerkede resultater. Det er utvilsomt nødvendig å utføre flere og bedre studier, men gitt det vi allerede vet om virkningene av dette vitaminet, hvorfor ikke inkludere injeksjoner av vitamin B12 som tillegg til annen behandling i behandlingen av leversykdom?

Kommentar

Her hjemme kan man få vitamin B12 i form av Betolvex ”Alpharma”, som inneholder 1000 µg og settes intramuskulært. Tilskudd i doser på 1000 µg selges fritt i flere andre land, og i lys av at vitaminet ikke har kjente bivirkninger, er det er uforståelig at man i Norge ikke har lov til å kjøpe større doser enn 9 µg i vanlige butikker!