I 1911 ble 140 pasienter som led av psoriasis, satt på vegetarkost. Dette kunne være svært effektivt. Mange fikk gradvis mindre utslett, som forsvant uten annen behandling. Best resultat fikk man ved å kombinere kosthold med annen behandling. Noen ganger kom utslettene tilbake, men mindre enn tidligere.
En nyere undersøkelse med 20 pasienter med leddgikt og ulike hudsykdommer gjennomførte en modifisert faste i to uker fulgt av vegetarisk kosthold i tre uker til. Noen ble gradvis bedre under fasten, og bedringen fortsatte på vegetarmat. Pasienter behandlet med Kempners risdiett viste dramatisk reduksjon eller eliminasjon av utslett på to-tre måneder og kunne avslutte lokal bruk av kortisonsalve. Mange var tidligere behandlet i flere år med systemiske eller lokale medikamenter, men ikke én eneste fikk større utslett på vegetarkost.
Undersøkelser har vist at risikoen for å få psoriasis var omvendt relatert til inntaket av gulrøtter, tomater, fersk frukt og delvis også til inntaket av grønne grønnsaker. Virkningene er imidlertid ikke bekreftet i kontrollerte kliniske studier, men man kan tenke seg flere årsaker til at dette kan være effektivt. For eksempel er psoriasis forbundet med et høyt nivå av kroppens egne giftstoffer i blodet. Et fiberfattig kosthold stimulerer opphopning av giftstoffer, og vegetarkost inneholder gjerne mye fiber. En annen hypotese er at vegetarkost inneholder lite arakidonsyre, noe som reduserer produksjonen av eikosanoidet kalt leukotrien B4.
Fisk
I en kryssoverstudie spiste pasienter hvit eller feit fisk (makrell, sardin, strømming, sild). Pasientene ble dårligere da de spiste hvit fisk, men friskere da de gikk over til feit fisk. Da de gikk tilbake til hvit fisk, ble igjen helsa dårligere, men begge grupper ble friskere da de gikk over på feit fisk igjen. Feit fisk bidro daglig med 1-2 g av omega-3-fettsyra eikosapentaensyre (EPA) og ga 3-4 ganger anbefalt dagsdose av vitamin D. Det er gode holdepunkter for at tilskudd av EPA og vitamin D er gunstig.
Alkohol
Alkoholholdige drikker er funnet å indusere spredning av hudceller hos mennesker. Hos menn øker alkoholinntak risikoen for psoriasis og forverrer behandlinga. Pasienter av begge kjønn har høyere alkoholinntak enn friske, selv om overdrevent alkoholinntak og alkoholrelaterte problemer er mindre vanlig hos kvinner.
I en undersøkelse ble menn med psoriasis sammenliknet med menn med andre hudsykdommer. Her var oddsraten 2,2 for å utvikle psoriasis hvis alkoholinntaket var 100 g daglig, sammenliknet med intet inntak. Kontrollene reduserte alkoholinntaket etter utbrudd av sykdommen, noe psoriasispasientene ikke gjorde. Hvordan alkoholen bidrar til endringer i huden hos psoriatikere, er ukjent. Det er holdepunkter for at alkohol påvirker huden ved at det endrer immunapparatet.
Mettet fett
Undersøkelser som har studert hvor ofte psoria-sispasienter har spist ulike matvarer og sammen-liknet med friske kontroller, har kun funnet statistisk signifikante forskjeller for mettet fett. Imidlertid foreligger ingen undersøkelser som har studert virkningene på psoriasis av kun å redusere inntaket av mettet fett.
Kombinerte kostendringer
Fem pasienter med kronisk plakkpsoriasis ble satt på et kosthold med ferske frukter og grønnsaker og små mengder protein fra fisk og fugl, fibertilskudd og olivenolje. Saffrante og bark fra almetre ble inntatt daglig, mens rødt kjøtt, bearbeidete matvarer og raffinerte karbohydrater ble unngått. Alle ble bedre i løpet av de neste seks månedene.
Glutenfritt kosthold
Psoriasispasienter har ofte antistoffer mot gliadin, et protein kalt prolamin og som finnes i hvete. I en undersøkelse med 302 pasienter var nivået av AGA (IgA antigliadin antistoff) signifikant høyere enn hos en gruppe kontroller. Selv om økte AGA-verdier finnes ved cøliaki (glutenintoleranse med skader i tarm), har psoriasispasienter med forhøyet AGA ofte minimale eller ingen symptomer i tarmen. Derfor er det nyttig for dem å teste IgA og IgG AGA-nivåer med jevne mellomrom. Glutenfritt kosthold er ofte gunstig ved forhøyete nivåer.
Kommentar
Werbach viser flere muligheter for å bedre psoriasis og at det er viktig å forstå årsakssammenhengene før man trekker konklusjoner. At noen pasienter blir bedre på risdiett, kan skyldes at ris ikke inneholder gluten. Det betyr ikke at man bør leve på nesten bare et stivelsesholdig kosthold uten gluten på lang sikt. Erfaringene fra tradisjonelle folkeslag som spiser mye rødt kjøtt, viser at de sjelden eller aldri har psoriasis (eller andre sykdommer), dvs. at fokus bør være på å kutte ut «ny» mat som gluten, sukker i alle former og sterkt bearbeidet mat.











Til Ann! Husk at vi er mer forskjellig innvendig enn utenpå. Generalisering ut i fra kunn egen erfaring har liten eller ingen verdi. Se forøvrig: http:
Vitamin C mot svineinfluensa