Slik blir du mer intelligent!

Hjernen er ditt styringsorgan og basen for din oppførsel, tenkning, følelser, personlighet, intelligens, hvordan du forholder deg til andre mennesker og verden - i det hele tatt: Hvem du er og hvordan du har det. Vet du om du har det så bra du kan? Om du er så fornuftig som du tror? Så smart som du fortjener og så balansert og kvikk i hodet som du har mulighet til? For kun noen år siden mente forskere at hjernen var statisk og at intelligens var noe upåvirkelig, i hvert fall etter en viss alder. Blant annet mente man at hjernen hos voksne ikke hadde evnen til å forandre seg ved å danne nye koblinger og celler, og dermed for eksempel ikke kunne komme seg etter skader. Men slik er det ikke. Hjernen har en fantastisk evne til å både reparere seg selv, forebygge og å endre seg, og den gjør det faktisk allerede bare mens du leser dette.

Milena Penkowa, lege, Dr Med, Phd, DMSc og leder av avdelingen for nevroproteksjon ved Københavns universitet forteller i et intervju i boken "Slik blir du mer intelligent" at:
"Den menneskelige hjernen er høyst fleksibel og tilpasningsdyktig (plastisk) gjennom hele livet. Også i høy alder utvikles og vokser hjerneceller (nevroner) som respons på stimuli og menneskelige aktiviteter. Når nevronene blir stimulert riktig - ved hjelp av mentale eller fysiske aktiviteter - utvider de kontaktpunktene seg i mellom, og altså det nevrale nettverket som determinerer vår individuelle hjernekapasitet (mentale kraft). Og ikke bare det, den menneskelige hjerne huser stamceller som kan bli aktivert som respons på spesifikk stimuli eller atferd og deretter igjen produsere nye nevroner. Slik cellulær fornyelse i hjernen opptrer i en relativt ubegrenset mengde og blir konkret og progressivt forsterket av mental aktivitet og intellektuelle utfordringer. Dette betyr at du kan forandre og forbedre din hjernekapasitet gjennom hele livet og at din livsstil vil bestemme om du på en generell basis styrker eller svekker ditt nevrale nettverk. "
I"Slik blir du mer intelligent" kan du lese om hva som skal til og hva vi selv kan gjøre for å få et skarpere hode og mer hjernekraft i hverdagen og hva hjernen trenger for å fungere optimalt. Boken gir et bredere bilde av hva som skal til enn det mange kanskje umiddelbart tenker på: Del 1 handler om de rent biologiske og fysiske betingelsene vi må ha i orden. En hel del elementer i våre omgivelser, vår innstilling og de valgene vi gjør daglig kan tenkes å begrense oss i å utnytte hodet og intelligensen vår. I del 2 kan du lese om hvordan vi kan skaffe oss bedre tankestrategier, om å bruke logikk, utvikle humor, jobbe mer effektivt med hodet, oppnå mer mental energi og bli flinkere til å takle tankemessige utfordringer med bedre resultat (og selvfølgelig også bitte litte granne om hvordan du kan forberede deg til å ta IQ-tester).

Smartere livsstil

Så hva er disse elementene vi kan se etter? Et av dem er naturligvis kosthold. Selv om vi ser ut til å ha glemt det litt de siste tiårene: Mat er vårt byggemateriale. Vi spiser for å leve, ikke omvendt, og kroppen (inkludert hjernen!) trenger riktig næring for å fungere. I dag bruker mange av oss ofte mat til å dekke helt andre behov og de færreste spiser nok for å være smartest mulig. Likevel bruker vi mat for å manipulere mentale prosesser på andre områder: Vi tar piller for å sove og for å bekjempe depresjoner, vi drikker varm melk med honning for å slappe av og kaffe for å kvikne til. Det er paradoksalt hvis vi ikke skulle tro at mat regulerer og påvirker også IQ, intelligens og andre mentale prestasjoner. Hjernen krever ca 23 % av en voksen persons totale energibruk når den er i "hvilemodus" (hos spedbarn 87%!) og opp til over 50 % når den jobber. Hva vi spiser er derfor avgjørende for hvordan hjernen presterer. Mat kan regulere intelligens, lærevansker, hukommelse, konsentrasjon, ADHD og andre atferdsproblemer, humør og energinivå.

Fysisk aktivitet er også avgjørende og bidrar til både bedre blodtilførsel til hjernen, utskillelse av avfallsstoffer og reduserer effektene av stress. Men ikke bare det: Hjernene våre er fra naturens side programmerte til å føle velvære når vi gjør noe fysisk, synlig og ikke minst meningsfullt med kroppen. Våre steinalderhjerner måtte ha motivasjon for å skaffe mat, bygge hjem og beskytte seg mot tigre. Når vi gjør arbeid som har en mening og gir resultater, så belønner hjernen oss. Våre steinalderhjerner skjønner ikke nødvendigvis at for eksempel å trykke på svarte eller grå plastknotter en hel dag eller å sitte i møterom og snakke med pent kledde effektive fremmede er spesielt meningsfullt eller skapende. For å få denne mentale belønningen som vi trenger for at systemet vårt skal skjønne at vi er på rett spor i livet, trenger vi derfor å gjøre konkret, praktisk arbeid med hendene og kroppen. Det hjelper oss sannsynligvis å unngå depresjoner, stimulerer tenkningen vår og ser også ut til å være fordelaktig for nevrogenese, altså utviklingen av nye hjerneceller.
Og hvor mye stress har du i livet ditt? Er du for eksempel vant til å stadig bakse med flere ting på en gang? En ting er at multitasking kan gjøre deg mindre effektiv i det du holder på med der og da fordi du presser arbeidsminnet ditt til å måtte behandle for mye informasjon på en gang. En annen ting er at et stadig høyt stressnivå, uavhengig av hva årsaken til stresset er, er ødeleggende for mange mentale funksjoner. Stress svekker korttidshukommelsen, gjør oss mindre kreative eller kan føre til at vi utvikler angst og depresjoner. Det kan også ifølge blant andre forfatter av "Intelligence and how to get it" Richard Nisbett føre til dårligere læring og minsket evne til å løse problemer fordi en effekt av stress er at det ødelegger kommunikasjonen mellom det limbiske området og vår prefrontale cortex (pannelappen).
Stress kan også på sikt ødelegge for evnen til å lagre informasjon. Langtidsstress kan omprogrammere hele hjernen din og gjør deg også mer sårbar for depresjoner. For å være mest mulig smart i det daglige, bør du altså sjekke at du har et stressnivå som ikke ødelegger for deg.

Bruke hodet

Et av kjennetegnene på oss mennesker er at vi kan tenke; at vi har en høyereliggende hjerne som sørger for at vi er i stand til å foreta analyser, sette ting i sammenheng, planlegge, vurdere og ta valg. Vi tror kanskje derfor at vi er svært så fornuftige og rasjonelle og flinke til å tenke, men det er ikke dét som er standardinnstillingen på menneskerasen. Tvert imot: Hjernen vår er skapt for å tekkes de andre i huleboerklanen vår, for å forstå at sultne tigre er farlige og for å ta imot fôr fra næringskjedens naturlige rekkefølge. Den er skapt for å bakse med informasjon av en annen kompleksitet, mengde og fart enn vi har i dag. Den er også skapt for å spare energi til nettopp de tilfellene hvor vi trenger at den virkelig jobber for at vi skal overleve i viktige situasjoner. Dette er noen av grunnene til at vi mennesker stadig gjør en hel del logiske feil og bruker tenkestrategier som kanskje føles riktige, men ikke nødvendigvis leder oss til de beste løsningene.
Dessuten: Mye av det som gjør at det kan gå nedoverbakke med hjernekraften etter hvert som vi blir eldre, skyldes feil ernæring, ubalanse i hormoner, stoffskiftet og immunsystemet, betennelser, overbelastning av giftstoffer og stress. Men en hel del av det kommer også av at vi rett og slett slutter å bruke hodet. Enkle ting som å lese bøker, løse kryssord, spille bridge eller faktisk også spille et musikkinstrument holder oss lettere mentalt våkne. Vi kan alle sørge for å opprettholde koblingene i hjernene våre ved å sørge for å holde aktiviteten i gang der oppe, og det behøver slett ikke være verken vanskelig eller kjedelig. Det er for eksempel masse god hjernetrim å hente gjennom ulike typer daglige aktiviteter, spill og lek - alt fra hverdagslige samtaler og aktiviteter du deltar i uansett, til å gjøre IQ-oppgaver eller spille Vri Åtter med kortstokker som trener deg i matematikk. I "Slik blir du mer intelligent" får du tips til en hel del måter å innføre hjernetrim på i hverdagen.
"Slik blir du mer intelligent" og andre nyttige spill og bøker får du hos
hjernefabrikken.no.