Hvordan forebygge svineinfluensa

Som så mange andre har dagens pasient vanskeligheter med å skille mellom hva som er mediehysteri og hva som er reelle farer ved denne epidemien. Vi er tidligere blitt skremt med SARS og fugleinfluensa uten at spådommene om  «dommedag» har slått til. Etter å ha lyttet på lungene, sett i halsen og målt CRP (graden av infeksjon ved hjelp av en dråpe blod fra fingertuppen) kan jeg berolige med at det sannsynligvis er et vanlig forkjølelsesvirus. Influensa gir som oftest temperatur over 39 grader og smerter i muskler og ledd. Vi har fått beskjed fra våre laboratorier at de ikke anbefaler å teste alle med influensasymptomer pga. kapasitetsproblemer, så en eventuell neseprøve vil nok ikke bli undersøkt.

Etter undersøkelsen følger en samtale om dagens situasjon, og Karls dilemmaer er typiske. Han følger rådene om hyppig håndvask, har sluttet å håndhilse på folk og nyser i albuekroken og ikke i hånda. På spørsmål om Tamiflu eller Relenza (medikamenter mot influensa) vil være å anbefale, må jeg innrømme at virkningen er usikker, men at disse midlene har mildnet forløpet av andre influensatyper. Når det gjelder vaksiner, blir denne produsert på rekordtid, og trolig blir den ikke gjenstand for like grundige tester som tidligere influensavaksiner. Vaksinen er også tilsatt det omstridte konserveringsmiddelet timerosal, som nå er fjernet fra andre vaksiner. Innholdet av kvikksølv er blant annet diskutert i forbindelse med vaksineskader og autisme. Forrige gang det var et større utbrudd av svineinfluensa i USA, var i 1976, og da ble vaksineprogrammet stoppet etter at man registrerte flere tilfeller av den nevrologiske sykdommen Guillain-Barre-syndrom, og det ble rapportert om 25 dødsfall etter vaksineringen. Det råder derfor mer usikkerhet i forbindelse med årets vaksine mot svineinfluensa enn i forbindelse med vaksinen mot vanlig sesonginfluensa.

Til slutt kommer spørsmålet mange stiller seg: Hvilke naturlige alternativer har vi for å bedre immunapparatet slik at vi er best mulig forberedt til en eventuell epidemi?  Immunsystemet fungerer optimalt med nok hvile, søvn og ikke for mye stress. Forsøk viser at vi blir lettere syke i perioder med mye stress, som for eksempel en eksamen. Et kosthold rikt på naturlige vitaminer og antioksidanter gir immunsystemet de stoffene det trenger for å fungere optimalt. Det er særlig viktig å få i seg vitamin C (se fagredaktørens "Hjertesukk" i nr. 9), vitamin A og D i tillegg til sink og selen. Disse næringsstoffene kan gjerne tas i kosttilskudd, og da helst i en naturlig og biotilgjengelig form. Av immunstyrkende midler er vitamin C og dernest solhatt i særklasse best dokumentert. For god effekt er det viktig at man starter tidlig og doserer høyt. I følge gode studier er 20 dråper solhattekstrakt hver annen time ved første tegn til sykdom en optimal behandling. Solhatt kan gjerne tas i tillegg til store doser vitamin C og D. Et annet spennende produkt er betaglukaner, som finnes i matvarer og styrker det uspesifikke immunsystemet og derfor holder sykdomsberedskapen i slimhinnene på tå hev. Både apotek og helsekostforretninger selger betaglukaner reseptfritt. Bivirkningene av disse tiltakene er beskjedne i forhold til syntetiske legemidler og vaksiner, og slike naturmidler er derfor mine førstevalg for å holde immunapparatet på tå hev.