Hun kom til meg som et siste, desperat forsøk for å få hjelp til vekt-reduksjon. Det er flere med fedme i familien hennes, og hun forteller at hun la på seg ti kilo i året da hun begynte på skolen, selv om hun spiste omtrent som andre barn. Hun spiste lite kaker og godteri. Pga. en voldsom vektøkning ble hun i 1996 henvist til en indremedisiner, som "ikke fant hormonelle årsaker til problemet, bortsett fra at det ble påvist insulinresistens". I 2001 fikk hun henvisning til en dietetiker, som ga henne en liste med forslag til hva hun skulle spise. Disse rådene tilsvarte de offentlige rådene med mye karbohydrater og lite fett. Selv om Solveig gikk regelmessig til fysioterapeut 3 timer i uken og til fastlegen annenhver uke, økte hun 10-15 kilo i vekt hvert år selv om hun holdt seg til dietten. Hun prøvde også legemidlene Xenical (reduserer opptak av fett i tarmen) og Reductil (kan redusere trangen til mat) uten effekt. Til slutt fikk Solveig tilbud om slankeoperasjon, men det ønsket hun ikke. Hun hadde tungt for å bevege seg, hadde vondt i knærne og ble raskt andpusten. Derfor ble hun uføretrygdet uten håp om bedring. Helsepersonell hun var i kontakt med, forespeilet henne en tidlig død. Som resultat følte hun seg isolert og holdt seg for det meste innendørs med familien.
Hun var 25 år, veide 265 kg, hadde et midjemål på 192 og en kroppsmasseindeks (KMI, som er lik kroppsvekten dividert med kvadratet av høyden i meter) på 85 da hun kom til meg ultimo mai 2006. Blodprøvene viste insulinresistens med en skyhøy C-peptid på 3939 pmol/L (et utrykk for egen insulinproduksjon). Hun hadde normalt blodsukker pga. den høye insulinproduksjonen, men nettopp pga. alt insulinet hun produserte, la hun på seg i hurtig tempo. Insulin er nemlig et lagringshormon som hemmer fettforbrenningen, og Solveig var altså blitt en effektiv fettlagrer. Blodprøvene viste også en høy mikro-CRP, som indikerer betennelse, noe som er vanlig ved insulinresistens og fedme. Urinsyrenivået i blodet var forhøyet, noe jeg ofte har sett ved insulinresistens. Hun hadde også en vond tå som det stadig sev puss fra uten at man hadde funnet en årsak til dette.
Solveig hadde hørt om Eurodiet og ønsket å forsøke denne. Eurodiet er en pulverdiett med lite energi og karbohydrater, men med tilstrekkelig proteiner som gjør at man ikke mister muskelmasse under vektreduksjonen. Hun gikk på dette i 3 uker og tok av 15 kilo. Hun likte produktene, men måtte brekke seg etter hvert måltid. Jeg anbefalte derfor at hun gikk over til en kost som besto av rikelig med kjøtt, fisk, skalldyr, egg, cottage cheese, nøtter og grønnsaker med lite karbohydrat (alt som vokser over bakken). Dessuten fikk hun en del tilskudd for å sikre saltbalansen. Resultatet var at Solveig gikk ned 65 kilo på 60 dager! Fordi vektnedgangen var så stor, og fordi jeg ville gi henne all den støtte hun trengte, utvekslet vi tallrike SMSer, og jeg fikk tilbakemeldinger om at hun følte seg vel hele tiden.
For å få litt variasjon tillot jeg henne en gulrot daglig og etterhvert en frukt og en yogert naturell. Hun var ikke plaget av sult og kunne bevege seg mer og mer. Gradvis avtok det ukentlige vekttapet, som stabiliserte seg på 1 kilo per uke. I løpet av to år hadde vi månedlige konsultasjoner per telefon pga. lang avstand til klinikken. Alle blodprøvene ble gradvis fullstendig normalisert, og den vonde tåa ble helt bra. Hun kom til konsultasjon igjen i mai 2008, og da var hun ugjenkjennelig selv om jeg hadde sett noen bilder underveis. Hun veide da 97 kilo og hadde redusert vekten med 168 kilo. KMI var nå 31, men målinger viste at fettmassen bare var 1 kilo over øvre normalnivå. Resten var i hovedsak muskler og hud. Solveig venter nå på plastikkirurgisk operasjon for å fjerne overflødig hud. Hun vil begynne som hjelpepleier, et yrke hun er utdannet til, ta sertifikatet, og drømmer nå om mann og barn og et liv som de fleste av oss andre tar som en selvfølge.
Teksten er godkjent for trykking av Solveig.
Til Ann! Husk at vi er mer forskjellig innvendig enn utenpå. Generalisering ut i fra kunn egen erfaring har liten eller ingen verdi. Se forøvrig: http:
Vitamin C mot svineinfluensa