Feil mat kan gi lærevansker

Elin har også hatt mye helseproblemer opp gjennom livet, men er i dag bortimot frisk etter radikal omlegging av kostholdet. I denne prosessen har hun tilegnet seg store kunnskaper om kosthold og hvordan nervesystemets utvikling er avhengig av riktig ernæring helt fra fosterlivet av. I dag arbeider Elin som privatpraktiserende spesialpedagog i Oslo-området. En rekke elever med lærevansker har mot alle odds klart seg på skolen takket være hennes innsikt. – Mange, kanskje de fleste, med læreproblemer er i virkeligheten veldig smarte, sier Elin. – De har imidlertid ofte et dårlig utviklet nervesystem og sanseapparat slik at de likevel ikke henger med. Kroppen fungerer ikke som det ”læringsredskapet” den skal være.

Vond sykehistorie
Elin har slitt med alt fra astma og allergi til migrene i store deler av livet og har prøvd det meste av symptomdempende medikamenter. – Det begynte med at jeg som spedbarn hadde gulsott, forteller Elin. – Jeg gikk gjennom et omfattende vaksineringsprogram og min mor hadde amalgam i tennene. Det er sannsynlig at jeg utviklet lekk tarm allerede som liten, og jeg fikk også en rekke vaksiner mot allergi. En periode var jeg så dårlig at jeg ble lagt inn på Rikshospitalet. Helserådet turte til slutt ikke å vaksinere meg mer etter at jeg utviklet en rekke kryssallergier mot mat, forteller hun.

I dag vet Elin at astma- og allergiproblemene hennes delvis skyldtes en lekk tarm og intoleranse mot stoffer i korn og kumelk. Hun mener bl.a. at astmaen er en overfølsomhetsreaksjon i et belastet immunforsvar. – Melk danner mye slim, og da får man for lite oksygen. Astmamedisinene tørker ut slimhinnene og stopper naturlig helbredelse via nervetrådene inn i ryggmargen, forklarer hun og trekker fram problemer med elveblest og herpesinfeksjon som et resultat.

– Jeg var mye forkjølet i oppveksten og fjernet mandlene, som er en viktig del av lymfesystemet, forteller Elin. Hun var også hjemsøkt av blærekatarr, og fikk en rekke antibiotikakurer, som forverret tilstanden i tarmen. Store deler av livet har hun hatt diaré, og hun har følt seg underernært.

Dysleksi og migrene
At Elin hadde dysleksi, ble oppdaget da hun begynte på skolen. Hun hadde lite utbytte av undervisningen og strøk i de fleste fag. Men allting har en ende, også vanskelige skoleår. Elin snuste så vidt på en treårig kokkelinje, men tanken på en så lang utdannelse fikk henne til å gi opp. Hun ble i stedet tannlegeassistent, for denne utdannelsen varte bare ett år.

–  Så fort jeg begynte å arbeide som tannlegeassistent fikk jeg migrene og en herpesinfeksjon, forteller Elin. – De siste par årenes mediefokus har vist hvor usunn arbeidsplass dette var pga. eksponering for kvikksølv fra amalgam.

Elin har slitt med migrene i 30 år, og har gjennom dette fått god oversikt over symptomdempende legemidler og deres bivirkninger. Blant annet har hun gått på Anervan i 20 år. Migrenen varte i tre dager ved menstruasjon og tre dager ved eggløsning. Den hardt prøvede kvinnen fikk påvist hypoglykemi (lavt blodsukker) allerede som 30-åring. Det er ett av symptomene kjemikeren Rodolfo Low mener karakteriserer pasienter med migrene (M&H nr. 5/06).

Hennes første svangerskap var spesielt problematisk og endte med abort. En ny graviditet noen år senere forløp bedre, og hun fødte Mikael i 1983. Men Elin hadde ikke melk til sønnen. Han kastet opp av morsmelk­erstatningen og ble etter hvert mager. Senere har Mikael slitt med mange av de samme problemene Elin selv har hatt, bl.a. dysleksi. Etter fem års privatundervisning hos Ragnhild Hope Nyborg ved INAP kom han over lese- og skrivevanskene, selv om han fremdeles sliter litt med å styre sin oppmerksomhet og til tider er impulsstyrt.

– Han er nok ikke flink nok med kosthol­det, har ikke kuttet ut melk og gluten og spiser ikke nok omega-3-fettsyrer, sukker moren. – Men i en alder av 23 år har Mikael i dag stor tro på seg selv og sine evner. Han mener selv at det er takket være Ragnhild Hope Nyborg ved INAP at han greide skolen. Hadde det ikke vært for henne, mener han at han hadde sittet i fengsel i dag, forteller Elin. – Som liten fikk Mikael ofte sterke raseriutbrudd og var til tider vanskelig å ha med å gjøre. Nå fungerer han meget bra og er blitt en flott og målbevisst ung mann. Mikael tar for tiden universitetsutdannelse i USA.

Reddet av gode råd
I 2000 slet Elin med omfattende Candida-problemer. Hun fikk undersøkt blodet sitt med mørkefeltmikroskopi hos immunolog Anders Høj. Det viste store mengder candida som hadde perforert tarmen (lekk tarm), noe som resulterte i dårlig næringsopptak. Undersøkelsen viste at de røde blodcellene var deformerte med ”pels”, og hun hadde alt for lite oksygen i blodet.

– Hadde det ikke vært for gode kostholds­råd fra Kenn Hallstensen i Eat International, tror jeg at jeg hadde dødd før jeg var 60, sier Elin. – Jeg ville kanskje fått hjerneslag, som min far, som også slet mye med hodesmerter. Elin fikk også et annet godt råd.

– Før jul var jeg i kontakt med homøopat Kirsti Longva. Hun anbefalte meg helt å kutte ut melk og glutenholdig korn. Jeg var den gang hektet på cappuccino. Elin har slitt med diaré hele livet, men dette ble borte uten korn og melk. I dag har hun lagt om kostholdet fullstendig, og dette har gitt henne et nytt liv. Nå spiser Elin mye fett, lett fordøyelige proteiner og lite karbohydrater. Kostholdet består av litt nøtter, frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, kylling, en del meierismør, olivenolje og tilskudd av rene omega-3-fettsyrer fra Herbalife. I tillegg bruker hun kosttilskudd og proteindrikk fra Herbalife.

Forutsetningen for læring
Elin har i dag integrert sin innsikt om kosthold i sitt daglige virke som spesialpedagog. – Se for deg et lite tre, sier hun. – Skal det få store greiner og tett løvverk, er det avhengig av næring fra røttene. Røttene er avgjørende for treets vekst og modning. Tarmen og tarmtottene er våre røtter. Hvis ikke tarmen tar opp nok og riktig næring, vil ikke organismen vokse og utvikle seg normalt. Forutsetningen for at et barn skal kunne lære, er at de i mors liv og gjennom oppveksten har fått riktig ernæring, slik at nervesystemet og sanseapparatet er modent og godt utviklet. Enhver pedagog må derfor også interessere seg for kosthold! mener Elin.

– Det er gjennomført flere store studier internasjonalt som viser at barn med ulike former for lærevansker, har betydelige problemer relatert til balanse, koordinasjon og synsfunksjon. Disse problemene er ofte relatert til at primitive reflekser ikke er fullt utvik­let til modne bevegelsesmønstre.

Barnets første ”språk”
– Lenge før språket utvikler seg, uttrykker barnet seg gjennom kroppen, forklarer Elin. – De tidligste bevegelsene i fosterlivet og etter fødselen er refleksive, dvs. at de ikke er viljemessig styrt. I løpet av det første leveåret utvikles høyere deler av hjernen, og barnet blir i stand til stadig mer kompliserte og viljestyrte bevegelser, sier hun. Elin forklarer hvordan den tidlige Moro-refleksen, som aktiveres ved brå forandringer i babyens omgivelser, utvikler seg via reflekser som trener øye-hånd-koordinasjonen, til et stadig mer modent bevegelsesrepertoar som gjør barnet i stand til å snu seg rundt, åle og krabbe og til slutt stå oppreist. Når barnet etter hvert mestrer et aktivt liv på to bein, der både grunnleggende og mer avanserte bevegelsesmønstre trenes til de er automatiserte, frigjøres mye hjernekapasitet til intellektuell utvikling.

– Hvis et barn ikke gjennomgår de nødvendige nevrofysiologiske utviklingstrinnene som bl.a. sikrer god koordinasjon og balanse, vil det bruke uforholdsmessig mye energi og oppmerksomhet både på å være i bevegelse og i ro. Dette vil kunne få store konsekvenser på mange viktige områder, bl.a. læring, forklarer pedagogen.

Effektive nervesignaler
– Skal nerveceller lede signaler effektivt, må de være godt isolert. Isolasjonen heter myelin og består av mye fett. Mange barn med lærevansker har for lavt inntak av blant annet omega-3-fettsyrer, og dette er en av grunnene til at nervesystemet ikke fungerer optimalt. Elin trekker fram at en rekke miljøfaktorer kan tenkes å påvirke myelinet negativt. For eksempel bryter kvikksølv ned myelin og får det til å tørke inn. Barn kan ha blitt påvirket av kvikksølv fra mors amalgamfyllinger allerede på fosterstadiet. En del vaksiner har tradisjonelt også inneholdt små mengder kvikksølv. Evnen til å styre oppmerksomhet er avhengig av gode ”motorveier”, og lite myelin er en medvirkende årsak til at ”motorveiene” forblir ”riksveier” i hjernen. Da blir læring vanskelig.
Elin har en mer helhetlig tilnærming til pedagogikk enn de fleste av sine kolleger. – Hvis man skal hjelpe barn med lærevansker eller konsentrasjonsproblemer, bør man være oppmerksom på hele barnet, sier den engasjerte pedagogen. – Skal en elev kunne tilegne seg kunnskap, må både kostholdet (treets røtter), refleksene i hjernestammen og nervesystemet være i orden!

 Et velfungerende nervesystem er nødvendig for motorisk utvikling, noe som igjen er en forutsetning for å sanse og tolke det man sanser. En rekke faktorer i vårt moderne miljø kan ødelegge denne normale utviklingen, og en pedagog må vurdere alt dette for å kunne hjelpe barn med lærevansker.

Tommelfingerregler
I møte med en ny elev omsetter Elin denne innsikten i praksis. Hun går grundig til verks for å få et overblikk over hva læringsproblemene skyldes. Sagt med en leges språk stiller hun først en diagnose for deretter å sette inn skreddersydd behandling. Elin tester ikke ernæringsstatus, men basert på generell kunnskap og enkle tommelfingerregler kommer hun med kostholdsråd som fungerer i praksis. Hun spør bl.a. foreldrene om barnets sykdomshistorie og reaksjonsmønster.

– Mor er som regel den som vet best når det gjelder egne barn, sier hun. – Hun er ofte den beste fagpersonen, men hun blir ikke alltid tatt på alvor.
• Hvis eleven har slitt med hyppige ørebetennelser og atopisk eksem, kan det tyde på at man bør kutte ut melkeprodukter.

• Hvis eleven har hatt mye forkjølelse, halsbetennelser eller problemer med mandler og/eller kyssesyke, kan det tyde på at man bør kutte ut gluten.

• Hvis eleven har eller har hatt mye mageproblemer, kolikk og/eller polypper, kan det tyde på at man bør kutte ut både gluten og melkeprodukter.

• Hvis eleven er urolig eller hyperaktiv, bør man være spesielt nøye med å kutte ned på inntaket av raske karbohydrater (sukker, godterier, brus, osv.). For øvrig blir alle elever anbefalt å redusere inntaket av sukker. Loff med sjokoladepålegg er for eksempel dårlig mat både for elever med lærevansker og andre. Vær også oppmerksom på kunstige tilsetningsstoffer, fargestoffer, aromastoffer, naturlige salisylsyrer og benzoater (M&H 5-2006).

• Hvis eleven har astma eller allergier, kan det tyde på at man bør kutte ut gluten, melkeprodukter med mye melkeproteiner og sukker, ta kosttilskudd med vitaminer og mineraler og øke inntaket av omega-3-fettsyrer og meierismør.

– Jeg spør hva eleven spiser og får forbausende ærlige svar, forteller Elin. – Alle disse kostholdsanbefalingene skal bidra til at ”treet” får næring. Når man fjerner mat man ikke tåler, blir tarmen tettere og nærings­opptaket bedre, sier hun.

Testing og behandling
Elin gjør seg også opp en mening om det kan være andre årsaker til læringsproblemene og stiller en grov diagnose gjennom enkle tester. Etter den første konsultasjonen henviser hun ofte til Bedre Læring, Pedagogisk Psykologisk Faggruppe (PFF) i Oslo for videre utredning. Der blir det gjort en fullstendig diagnostisk kartlegging av barnets nevrofysiologiske utvikling. Koordinasjon, balanse, motorisk utviklingsmønster, avvik i forhold til primitive reflekser, lateralitet (om høyre eller venstre del er dominerende), synsfunksjon, auditiv persepsjonsevne (å sanse og tolke det man sanser) samt øye- og håndkoordinasjon, testes.

PFF i Oslo arbeider etter samme prinsipper som den internasjonale organisasjonen ”The Institute for Neuro-Physiological Psychology” (INPP). Behandlingen er ikke-medikamentell. Etter å ha kartlagt barnets nevrofysiologiske utvikling legges det opp et individuelt tilpasset treningsprogram som barnet skal gjøre hjemme hver dag. Programmet består av 8-10 minutter med øvelser som skal forbedre balansen og korrigere refleksene. Det vil vanligvis ta minst ett år å gjennomføre programmet. Eleven må retestes med 8-10 ukers mellomrom, og øvelsene skal justeres i takt med utviklingen.

– Det hender at jeg bare tar meg av undervisningen og lar kosthold og de andre delene av behandlingen være, men da tar behandlingen tid, og jeg blir rik..., sier Elin.

– Man oppnår best resultater når man parallelt med undervisningen også arbeider med andre tiltak. Men det er ikke lurt å komme med en lang liste kostholdsanbefalinger på en gang! Folk blir lett overveldet av slikt, forklarer Elin. – I stedet bør man gå trinnvis fram. Jeg spør om hva de kan klare seg uten, og for hver matvare de kutter ut, får de noe annet som erstatning. Hvis eleven for eksempel skal holde seg unna gluten, anbefaler jeg i stedet et godt glutenfritt brød. Det har jeg også med for at eleven skal få smake. Hvis eleven skal kutte ut iskrem (melkeprodukt), anbefaler jeg soyais med litt nøtter og friske bær og/eller frukt. Erfaringsmessig er kostholdsomlegging lettere når man får erstatningsmatvarer og når man går gradvis fram, sier Elin.

Dette er grunnen til at Elin har bilen full av mat og kosttilskudd når hun er på hjemmebesøk. Blant annet viser hun barna poser med ulike nøtter. Elin forteller også hvordan matvarene tilberedes hvor de kan kjøpes. Videre viser hun foreldrene hvordan de kan  lage sunne og næringsrike middagsmåltider på kort tid. – Dette er spesielt viktig for barnefamilier i vårt samfunn, understerker hun.

Ny tilnærming til pedagogikk
Elin arbeider også etter en undervisningsmodell som er utarbeidet av professor Magne Nyborg. Selv om fagfolk er uenige om detaljer i denne modellen, har den vist seg meget effektiv i praksis. I Nyborgs modell er det rundt 23 grunnleggende begreper elevene må lære skikkelig for senere å være i stand til mer avansert læring.

Elin har erfart at alle hennes elever med lærevansker har hatt meget mangelfull kunnskap om grunnleggende begreper og begrepssystemer. De har ofte manglende kunnskap til å kunne klassifisere det de sanser. Det er derfor viktig å bygge opp langtidsminnet slik at det kan fungere bedre og på den måten også gjøre korttidsminnet mer effektivt.

Elin har hatt flere dyslektikere som etter å ha hatt undervisning i henhold til Nyborgs ”systematiske begrepsopplæring” og Ragnhild Hope Nyborgs systematiske rettskrivingsprogram, har gått ut med karakteren 5 i norsk. Hun har også hjulpet en person med store problemer i matematikk (dyskalkuli). I 5. klasse visste eleven ikke forskjell på pluss og minus. Etter ungdomsskolen fikk personen karakteren 3 i matematikk uten tilrettelegging fra skolen og tok til og med matematikk som valgfag på videregående!
– Dette betyr at eleven lærte seg ti års pensum i matematikk på fem år,! forteller den engasjerte spesialpedagoen.

Vyer for framtiden
Etter Elins erfaring er det mulig å hjelpe de fleste barn med lærevansker, men det forutsetter at man angriper problemene på en helhetlig måte. I tillegg til kosthold mener hun at Nyborgs ”systematiske begrepsundervisning” bør tas i bruk i bred skala i norsk skole. Å kunne å kategorisere og analysere i forhold til grunnleggende begreper er en forutsetning for god læring. Elin er frustrert over at dette tar så lang tid. Nyborg arbeidet med sin modell i 30 år, men også etter hans død i 1996 har det vært liten interesse fra ledende hold i skolen og blant pedagoger.

Elin mener det er lurt å starte allerede i barnehagen og med seksåringene. Hun blir kontaktet av en rekke småbarnsforeldre som etterspør pedagogisk hjelp. Kanskje vil et engasjement fra grasrota etter hvert få samfunnet til å ta helhetlige grep for å hjelpe barn med lærevansker og konsentrasjonsproblemer? Den engasjerte spesialpedagogen Elin Natås har vist hvordan dette kan gjøres.