Useriøse advarsler mot lavkarbokosthold

VGs første skremselsartikkel viser Sponheim i bar overkropp og bilde av et lavkarbomåltid. Andersen viser til "ny forskning", som er så "foruroligende at forskningsleder Rosenzweig umiddelbart avbrøt sin egen lavkarbodiett da han så resultatene." Først i tredje kolonne opplyses at forsøket ble utført på mus, som fikk "tre forskjellige dietter" uten å forklare hva de besto av. Like fullt hevdes at "lavkarbodietten" ga langt flere åreforkalkede mus enn i de andre gruppene, og Joanna Murphy fra den britiske hjerneslagorganisasjonen var enig i at balansert diett er sunnere" og legger til at "rødt kjøtt og meieriprodukter med mye protein inneholder store mengder mettet fett... som kan samle seg i blodårene".
Rent bortsett fra at aterosklerose ikke utvikles bare ved at det finnes fett i blodet, vet vi - i motsetning til journalisten - at mus ikke er menn. De som leser studien, vil finne flere feil. 1) Forsøket brukte en spesiell musestamme som brukes for å studere aterosklerose, altså ingen helt alminnelige mus. 2) Forskere bør vite at resultater fra dyreforsøk ikke nødvendigvis er overførbare på mennesker. Skal man slutte noe om mennesker, må man forske på dem direkte eller velge dyremodeller som med stor sannsynlighet har overføringsverdi til mennesker (noe mus ikke har når det gjelder kosthold). 3) Kostholdet som ble testet, inneholdt moderate fettmengder (43 % av energien), relativt lite karbohydrat (12 %) og mye protein (45 %). Slike proporsjoner har tilfeldigvis den polske legen Jan Kwaśniewski (f. 1928) funnet mest skadelig. Det er trolig bedre å innta omkring 70 % av matens energi i form av karbohydrater enn å spise like mye fett som protein, men det beste er å spise mest fett. Et slikt alternativ ble ikke testet.

Kwaśniewskis optimale ernæring består av 75-80 % fett i kosten, 12-15 % protein og ca. 10 % karbohydrat. Etter vel 40 års forskning og klinisk praksis har han funnet at dette er optimalt, dvs. at et slikt kosthold minimaliserer og motvirker de fleste vanlige sykdommer inkludert hjerte- og karsykdom. Årsaken er
bl.a. at fett ikke utløser et insulinsvar fra bukspyttkjertelen, og forhøyet insulinnivå
er et kjennetegn ved diabetes.

Den østerrikske legen dr.med. Wolfgang Lutz (f. 1913) startet på 1950-tallet å behandle pasienter bl.a. med hjerte- og karsykdom med lite karbohydrat og mye fett. Han utførte forsøk med en veterinær på høns som fikk varierende mengde karbohydrat. Forskerne fant klar sammenheng mellom karbohydratinntaket og utviklingen av aterosklerose, ikke unaturlig siden frittgående høns spiser mye mark og insekter.

Diabetes forekommer uhyre sjelden blant jegere og sankere, inkludert blant dem som spiser mest kjøtt. VG siterer 9. september ernæringsfysiolog Dagfinn Aune, som likevel hevder at rødt kjøtt bidrar til diabetes. Han er førsteforfatter i en metaanalyse av 12 studier hvor forskjellige grupper er intervjuet om sine matvaner og er fulgt over mange år. Studiene har registrert hvilke sykdommer de har utviklet. Felles for alle er fokus på kjøtt fra storfe, lam og ferdigvarer som bacon, pølser og hamburgere - ikke på glykemisk indeks eller mengden karbohydrater.

Aune og medarbeidere summerer effekten på kjøttinntak over 12 studier og konkluderer at studiene "antyder at kjøttinntak øker risikoen for type 2 diabetes". De skriver at studiene kan inneholde faktorer som forklarer sammenhengene bedre. VG skriver "Kjøttalarm! Økende forbruk av rødt kjøtt gir diabetesepidemi" med krigstyper, noe de ikke har grunnlag for.
En rekke klinikere som har behandlet diabetikere de siste 100 årene, vet at diabetes type 2 lett kan behandles ved å kutte karbohydratinntaket. Det er også erfaringene i foreningen KOS (kostreform.no), som undertegnede p.t. leder. Den best kjente underliggende årsaken til insulinresistens, fedme og andre sukkersykdommer (diabetes) i vår tid er et for høyt inntak av høyglykemiske karbohydratkilder, ikke at folk spiser kjøtt, selv om en ensidig, mager kjøttdiett ikke er å anbefale av helsemessige og klimatiske årsaker. Svært få lever av magert kjøtt alene, men mange spiser store mengder karbohydrater, som åpenbart er en hovedfaktor bak den såkalte diabetesepidemien.