Unyttige sammenlikninger av matvarepriser

Aftenposten ga dårlig forbruker-veiledning 20.1.2009 da de sammenliknet priser på 18 produkter i butikkjedene ICA, Rema 1000, Kiwi, Rimi og Meny. Mange av produktene er usunne (Pizza Grandiosa, Nugatti, Coca-Cola, fluortannkrem), andre inneholder lite næringsstoffer, for lite fett og/eller mye karbohydrat (Uncle Ben's hurtigris, Freia melkesjokolade, Brelett). Prisforskjellene mellom gode produkter (helmelk, lettrømme, kjøttdeig, grillpølser) er dessuten små. Helmelk koster 13 kr/liter over alt. Størst forskjell var det på 400 g kjøttdeig: 5,20 kr. fra laveste til høyeste pris.

Hvis man vil finne de billigste husholdningsartiklene, er søk på nettet mest matnyttig. Nettavisens månedsoversikter viser priser på en handlekurv med 36 matvarer og åtte andre produkter i ni matvarekjeder. DinSide Økonomi har rangert priser i ni matvarekjeder for 35 produkter, og Stavanger Aftenblad innhentet 1.-2. desember 2008 priser på 76 varer i ni butikker.

Det er lite interessant om Kellogg's Cornflakes koster 27 kr. eller 29 kr. for 750 gram eller om en 1,5 liters Cola koster 16 eller 19 kr. eller om Uncle Ben's hurtigris koster 28 eller 35 kr. Prisen på egg er viktigere. Her varierer kiloprisen i Nettavisens handlekurv fra 26 til 40 kr., en ikke ubetydelig forskjell om man spiser mye egg.

En rekke sunne matvarer inngår ikke i en «normal» handlekurv, slik som smør, svinelabber, røkt svinekam, nakkekoteletter, fersk fisk, avokado, kaldpressede oljer, kokosfett og nøtter. Hvorfor kjøpe syltetøy når
man kan spise friske eller dypfryste bær uten sukker? Hvorfor kjøpe Cola når det finnes gratis, rent vann i springen?

Et annet viktig spørsmål er hvor representative utvalgene er når Ultra i Stavanger-området fører hele 20.000 ulike varer, Helgø og Coop Mega 16.000. Prix, Rema og Kiwi har 3500. Rimi fører 4500 varer. Ville andre kurver gitt andre svar?

Ifølge en 2007-undersøkelse foretatt på oppdrag av Norsk Landbrukssamvirke brukte en norsk jennomsnittshusholdning 11,7 prosent av inntektene på mat og alkoholfrie drikkevarer, mot et EU-gjennomsnitt på 12,7.
I Oslo må lønnstakere jobbe 115 minutter for å fylle en matvarekurv med en ukes forbruk, 15 minutter mer enn nederlendere og 18 minutter mer enn tyskere. I Warszawa må man jobbe 6 timer og 38 minutter, noe som viser hvor privilegerte vi er.

Dagligvarebransjen kaster årlig omkring 40.000 tonn matavfall. I tillegg kaster hver husholdning ca. 200 kg mat eller 30 prosent av det innkjøpte. Med prisforskjeller for en «handlekurv» på 10-15 prosent begynner vi i feil ende hvis vi kjører rundt for å finne lavest pris. Tid og transportkostnader teller langt mer enn noen kroner spart.

Viktigst av alt er at de evinnelige prissammenlikningene fjerner fokus fra det som virkelig teller: Matens kvalitet: smak, næringsinnhold, ferskhet og renhet. En mør biff kan være verd det dobbelte av en seig biff, en halvtørr appelsin brøkdelen av en saftig, nyplukket. Viktigere enn pris er også hvor og hvordan maten er produsert og dermed dens klimakostnad - er den fra en gård nær der du bor, og er den dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel?