Skal småbarn bestemme dagens meny?

Undersøkelsen ble utført av det danske selskapet Kompas Kommunikation på vegne av Ferrosan A/S, som selger Multi-Tabs på apotek, en serie kosttilskudd utvik-let særlig for barn, gravide og ammende. - Mange lærer barna usunne vaner for å få husfred. Dårlig kosthold er barnemishandling, mener ernæringsterapeut Gunn-Karin Sakariassen på Heggeli Helhetsmedisinske senter i Oslo (info@helhetsmedisin.no).

Merkelig nok hersker det stor uenighet og usikkerhet om hva som er et godt og helsebringende kosthold. Ca. 50 prosent av de spurte i undersøkelsen innrømmer at barna i huset bestemmer hva familien skal spise, og da er det vel ikke helt gal å anta at fisk og salat ikke står øverst på menyen. Hele 82 prosent av de som besvarte spørsmålene i undersøkelsen, hadde barn under 15 år.

Stor påvirkingskraft

Barn har størst innflytelse på familiens kosthold på Sørlandet (55 prosent), og blant foreldre i aldersgruppen 20 til 30 år mener 59 prosent det samme. Samtidig er denne aldersgruppen langt over gjennomsnittet bekymret for hvorvidt barnet/barna får i seg alle vitaminene og mineralene de trenger. 44 prosent av sørlendingene uttrykte bekymring for dette mot et landsgjennomsnitt på 32 prosent.

Undersøkelsen viste at 28 prosent av foreldrene mener at barn ikke behøver å spise det samme som de voksne hvis ikke de vil. Her skiller foreldre under 20 år seg ut ved at hele 39 prosent mener dette. De som har barn over 15 år i husstanden, er langt strengere, men fortsatt tilbys 22 prosent av barna egne retter.

Kun mat de liker

Så mange som 17 prosent av alle foreldre gir barna utelukkende mat de liker. Foreldrene fra Sørlandet er strengest, men også her gir 11 prosent etter for barnas ønsker. Ikke uventet er menn mer ettergivne enn kvinner. De yngste foreldrene gir i størst grad etter for press, og i denne gruppa innrømmer hele 27 prosent at de kun gir barna mat de liker.

Norsk barnemat består av mye sukker-holdige frokostblandinger, loff med søtt pålegg, pasta og ketsjup, saft, brus, juice og søtet melk. - Det skal mye til at barn får nok vitaminer og mineraler med et slikt kosthold, mener Sakariassen. Hun understreker at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, men overraskes stadig over hvor mange bekymrede foreldre som kommer til klinikken med barn med vondt i magen, som sover dårlig, er uopplagte og bleke og eller har andre tegn på dårlig ernæring.

Ferdigmat og lite frukt

Ferdigmat og halvfabrikata er ikke ukjent i en travel hverdag. 36 prosent spiser slike matvarer minst tre ganger i uka. Igjen trekker yngre foreldre opp tallene: De mellom 20 og 30 år spiser halv- eller helferdig middag nesten annenhver dag (47 prosent av ukedagene).
Samtidig svarer 85 prosent at deres barn kun får i seg tre eller færre frukter og/eller grønnsaker hver dag. 32 prosent svarer at barna deres spiser frukt eller grønnsaker to ganger om dagen. Nord-Norge kommer dårligst ut - her spiser hele 90 prosent av barna mindre en tre om dagen. Som kjent anbefaler myndighetene« fem om dagen»...
- Tidsklemme og stress er nok ofte årsaken til at slitne foreldre ikke orker å bruke lang tid på matlaging, og unngår å krangle med barna om hva de skal spise. Men ved å gi etter for barnas mas gjør man ungene en bjørnetjeneste. Kunnskapen om ernæring og kosttilskudd blant norske foreldre er så dårlig at det ofte grenser til barnemishandling, sier en indignert Sakariassen.
Det beste er om barn og voksne fikk i seg alle de vitaminene og mineralene de trenger via kostholdet. - Problemet i dag er at alt for mange ikke har et tilfredsstillende kosthold, og derfor kan et multivitaminpreparat være et godt alternativ for å sikre barnas vitamin- og mineralinntak i en veldig viktig fase i livet, sier ernæringsterapeuten.

Vi støtter selvsagt Gunn-Karins synspunkter og kan ikke dy oss for å legge til at det er opp til myndighetene å tilrettelegge informasjon på en bedre måte, slik at foreldre blir i stand til å foreta mer intelligente valg for seg selv og sine barn. All søppelmat, inkludert søtsaker og brus, bør gjøres dyrere og mindre tilgjengelig for små barn, som ikke er i stand til å vite hva som er best verken for deres egen eller deres framtidige barns helse.