Må vi spise frukt, bær og grønnsaker?

Grønnsaker, bær og frukt inneholder antioksidanter og plantekjemikalier som kan bidra til å avgifte organismen og opprettholde kroppens forsvar mot miljøgifter. Animalia blir samtidig nedfokusert. Er det riktig at antioksidanter bare finnes i grønnsaker, frukt og bær og at dette er de sunneste matvarene?

Mennesker trenger fullverdig protein (8-9 livsnødvendige aminosyrer), to essensielle fettsyrer, en rekke mineraler, sporelementer og vitaminer - totalt ca. 40 næringsstoffer. Mange plantekjemikalier er nyttige, men ikke nødvendige. Imidlertid kan man ikke leve uten tiamin (vitamin B1) eller øvrige B-vitaminer, som er kofaktorer i flere tusen enzymreaksjoner alene eller sammen med mineraler og sporelementer.

Det finnes mange tusen stoffer i planter og som ikke er livsnødvendige. Planter inneholder protein av lavere kvalitet enn animalia og har ofte en ubalansert sammensetning av fettsyrer. Spiser man søte frukter og bær, øker blodsukkeret. Dette gir insulinstigning med påfølgende blodsukkerfall. Biff med feit saus påvirker blodsukkeret og insulinnivået i liten grad.

For en tid tilbake begynte jeg å lage en oversiktstabell som viser ni grupper matvarer: Egg, kjøtt, fugl, fisk, korn, frukt, bær, grønnsaker og nøtter. Tabellen viser innholdet av vann, energi, 21 næringsstoffer og seks fettsyrer per 100 gram matvare. Deretter uthevet jeg de høyeste verdiene, og hva tror dere jeg fant?
Mest vann finnes i planter, med tomat og bladsalat på topp. Imidlertid er det også mye vann i animalia - 88 prosent i helmelk, eggeplomme og 91 prosent i skumma melk - og 70-75 prosent i de fleste animalia.

Energiinnholdet er størst i animalia og kornvarer med 388 kcal/100 g i and m/skinn og 362 kcal i kremfløte. Korn gir 290 (rugmel) til 355 (havre) kcal/100 g, mens bær inneholder fra 20 til under 70 kcal/100 g og grønnsaker fra 10 (bladsalat) til 86 (rødbete) kcal/100 g. De mest energirike vekstene er nøtter, som gir inntil 700 kcal/100 g (valnøtter) - mer enn kjøtt og fisk!
Vitamin A og D finnes ikke i planter. Noen inneholder betakaroten (et forstadium til vitamin A) og vitamin D2 eller ergokalsiferol, som ikke er identisk med vitaminet vi danner i kroppen og som kalles D3 eller kolekalsiferol. Lever, feit fisk, torskelever og eggeplommer har mest vitamin A og D3. Det er mye betakaroten i gulrøtter, men opptaket fra rå gulrøtter uten fett er lavt. Kokte gulrøtter tilsatt fett kan gi et godt opptak av betakaroten, og dersom leveren har vitaminer og mineraler til å omdanne det til vitamin A, er det en god kilde.

B-vitaminer er det mest i animalia og i korn. Lever er overlegent beste kilde med omkring 20 ganger med f.eks. niacin (B3) enn i havregryn. Hvete har 1/3 av mengden i lever og kan sammenliknes med kjøtt og fugl. Animalia har mest vitamin B6, og nøtter skårer høyt. Frukt, bær og grønnsaker inneholder lite B-vitaminer unntatt folat. Lever og eggeplomme er bedre kilder. Peanøtter er ypperlig folatkilde, mens folat fra grønnsaker opptas dårlig fra tarmen.

Vitamin C er det lite av i animalia unntatt i indre organer, særlig i binyrer. Som kjent ligger nyper, solbær, gulrøtter, brokkoli, jordbær og appelsiner (hvis de ikke er lagret lenge) på topp.

Mineraler er det lite av i plantekost, unntatt kalium, hvor frukt, bær og grønnsaker er gode kilder. Nøtter inneholder massevis av mineraler. Animalia er særlig gode kilder til kalium, natrium og jern. Hemjern fra kjøtt er en langt bedre kilde enn jern fra planter, særlig planter med lite vitamin C.

Sporelementer som selen er det mest av i innmat (lever) og egg. Frukt, bær og grønnsaker inneholder svært små mengder av dette viktige sporelementet. Det samme gjelder kobber, som det er særlig mye av i nøtter og i innmat.
De flerumettede, essensielle fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre er det rikelig av i animalsk fett, korn, frø og nøtter. Korn har for mye linolsyre i forhold til alfalinolensyre, mens linfrø har dobbelt så mye alfalinolensyre som linolsyre. Frukt, bær og grønnsaker inneholder nesten ikke fett. Fisk inneholder mest langkjedete fettsyrer (EPA, DHA, arakidonsyre), som også finnes i kjøtt, fugl og egg. I planter finnes ikke slike fettsyrer.

Konklusjonene er at plantekost koster mer enn det smaker. Vi kan ikke leve av verken frukt eller grønnsaker alene, mens selv en ensidig kjøttdiett med rikelig fett inneholder alt vi trenger. Arkeologen og naturforskeren Helge Ingstad (1899-2001) levde i mange år på en ensidig kjøttdiett og ble 101 år gammel! Hvorfor forteller ikke avisene leserne hvor de kan kjøpe kjøtt, fugl, fisk, sjømat og nøtter av høy kvalitet til en rimelig penge, i stedet for ensidig å fokusere på plantekost?