Kursvirksomhet

Må vi spise frukt, bær og grønnsaker?


Finanskrisa førte til at mange ikke tok seg råd til kjøtt. Aftenposten ga 5. oktober råd om hvor man kunne kjøpe frukt og grønnsaker til lavest pris. Nakkekoteletter på tilbud er imidlertid mye billigere – i realiteten er det tomater og plastpakkede kyllingfileter uten skinn som ”koster flesk”, ikke kjøtt, fisk, fugl og egg.

Grønnsaker, bær og frukt inneholder antioksidanter og plantekjemikalier som kan bidra til å avgifte organismen og opprettholde kroppens forsvar mot miljøgifter. Animalia blir samtidig nedfokusert. Er det riktig at antioksidanter bare finnes i grønnsaker, frukt og bær og at dette er de sunneste matvarene?

Mennesker trenger fullverdig protein (8-9 livsnødvendige aminosyrer), to essensielle fettsyrer, en rekke mineraler, sporelementer og vitaminer - totalt ca. 40 næringsstoffer. Mange plantekjemikalier er nyttige, men ikke nødvendige. Imidlertid kan man ikke leve uten tiamin (vitamin B1) eller øvrige B-vitaminer, som er kofaktorer i flere tusen enzymreaksjoner alene eller sammen med mineraler og sporelementer.

Det finnes mange tusen stoffer i planter og som ikke er livsnødvendige. Planter inneholder protein av lavere kvalitet enn animalia og har ofte en ubalansert sammensetning av fettsyrer. Spiser man søte frukter og bær, øker blodsukkeret. Dette gir insulinstigning med påfølgende blodsukkerfall. Biff med feit saus påvirker blodsukkeret og insulinnivået i liten grad.

For en tid tilbake begynte jeg å lage en oversiktstabell som viser ni grupper matvarer: Egg, kjøtt, fugl, fisk, korn, frukt, bær, grønnsaker og nøtter. Tabellen viser innholdet av vann, energi, 21 næringsstoffer og seks fettsyrer per 100 gram matvare. Deretter uthevet jeg de høyeste verdiene, og hva tror dere jeg fant?
Mest vann finnes i planter, med tomat og bladsalat på topp. Imidlertid er det også mye vann i animalia - 88 prosent i helmelk, eggeplomme og 91 prosent i skumma melk - og 70-75 prosent i de fleste animalia.

Energiinnholdet er størst i animalia og kornvarer med 388 kcal/100 g i and m/skinn og 362 kcal i kremfløte. Korn gir 290 (rugmel) til 355 (havre) kcal/100 g, mens bær inneholder fra 20 til under 70 kcal/100 g og grønnsaker fra 10 (bladsalat) til 86 (rødbete) kcal/100 g. De mest energirike vekstene er nøtter, som gir inntil 700 kcal/100 g (valnøtter) - mer enn kjøtt og fisk!
Vitamin A og D finnes ikke i planter. Noen inneholder betakaroten (et forstadium til vitamin A) og vitamin D2 eller ergokalsiferol, som ikke er identisk med vitaminet vi danner i kroppen og som kalles D3 eller kolekalsiferol. Lever, feit fisk, torskelever og eggeplommer har mest vitamin A og D3. Det er mye betakaroten i gulrøtter, men opptaket fra rå gulrøtter uten fett er lavt. Kokte gulrøtter tilsatt fett kan gi et godt opptak av betakaroten, og dersom leveren har vitaminer og mineraler til å omdanne det til vitamin A, er det en god kilde.

B-vitaminer er det mest i animalia og i korn. Lever er overlegent beste kilde med omkring 20 ganger med f.eks. niacin (B3) enn i havregryn. Hvete har 1/3 av mengden i lever og kan sammenliknes med kjøtt og fugl. Animalia har mest vitamin B6, og nøtter skårer høyt. Frukt, bær og grønnsaker inneholder lite B-vitaminer unntatt folat. Lever og eggeplomme er bedre kilder. Peanøtter er ypperlig folatkilde, mens folat fra grønnsaker opptas dårlig fra tarmen.

Vitamin C er det lite av i animalia unntatt i indre organer, særlig i binyrer. Som kjent ligger nyper, solbær, gulrøtter, brokkoli, jordbær og appelsiner (hvis de ikke er lagret lenge) på topp.

Mineraler er det lite av i plantekost, unntatt kalium, hvor frukt, bær og grønnsaker er gode kilder. Nøtter inneholder massevis av mineraler. Animalia er særlig gode kilder til kalium, natrium og jern. Hemjern fra kjøtt er en langt bedre kilde enn jern fra planter, særlig planter med lite vitamin C.

Sporelementer som selen er det mest av i innmat (lever) og egg. Frukt, bær og grønnsaker inneholder svært små mengder av dette viktige sporelementet. Det samme gjelder kobber, som det er særlig mye av i nøtter og i innmat.
De flerumettede, essensielle fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre er det rikelig av i animalsk fett, korn, frø og nøtter. Korn har for mye linolsyre i forhold til alfalinolensyre, mens linfrø har dobbelt så mye alfalinolensyre som linolsyre. Frukt, bær og grønnsaker inneholder nesten ikke fett. Fisk inneholder mest langkjedete fettsyrer (EPA, DHA, arakidonsyre), som også finnes i kjøtt, fugl og egg. I planter finnes ikke slike fettsyrer.

Konklusjonene er at plantekost koster mer enn det smaker. Vi kan ikke leve av verken frukt eller grønnsaker alene, mens selv en ensidig kjøttdiett med rikelig fett inneholder alt vi trenger. Arkeologen og naturforskeren Helge Ingstad (1899-2001) levde i mange år på en ensidig kjøttdiett og ble 101 år gammel! Hvorfor forteller ikke avisene leserne hvor de kan kjøpe kjøtt, fugl, fisk, sjømat og nøtter av høy kvalitet til en rimelig penge, i stedet for ensidig å fokusere på plantekost?

 


3 kommentarer til denne artikkelen

Mulig at Helge Ingstad levde til han ble over hundre, men det gjør folk som røyker og drikker og! Hvis du ser på verdens lengstlevende folkeslag, okinawaene og hunzafolket, f.eks, så spiser okinawaene kun fisk og hunzaene er vegetarianere. Også utrolig uetisk å foreslå kjøttspising, når det fører til ubehag for dyrene som lever i uverdige forhold, og når det i tillegg er forurensende. For ikke å nevne all antibiotikaen og dritten de forer dyrene med. 

Bente - 09.12.2009 21:56

Det er viktig å ikke fokusere på enkelte menneskers liv som argument i helsedebatten. I Norge har 700000 mennesker diabetes 2 eller insulinresistens som kan føre til denne sykdommen. For disse menneskene er karbohydratene med forhøyet insulinproduksjon den største helsetrusselen. For disse menneskene er nedsatt stabil insulinkonsentrasjon avgjørende. Fettomsetningen hemmes i sterk grad av høye insulinverdier. For disse peronene er reduksjon av karbohydratinntak et must. Erstatningen for energien fra karbohydrater kan kun komme fra fett i og med at store inntak av proteiner er belastende for helsen. Husk at verden lagrer tonnevis helsefremmende meierifett( for de som tåler det) mens industrien pøser ut vegetabilske oljer og raske karbohydrater som kroppen på mange måter ikke har godt av. Når Bente mener det er uetisk å spise kjøtt synes jeg hun har fjernet seg langt fra naturen. At vi skal stille de strengeste krav til dyrehold støtter jeg på det sterkeste. Foringen av dyrene er i mange tilfeller et sorgens kapittel som har alt for lite fokus i næringsmiddeldebatten. Norsk offentlig ernæringspolitikk anbefaler 50 - 60 kalori% fra karbohydrater. For mange mennesker er dette direkte helseødeleggende. Med så mye karbohydratinntak er det vanskelig for mange å få omsatt det viktige fettet p.g.a. stort insulinnivå. Senker vi derimot karbohydratinntaket til 5 - 10 energi% vil utgangspunktet for fettomsetning være et helt annet. Insulinutkillelsen blir lav og fettet omsettes lett og eventuelt eget fett omsettes samtidig. Derfor virker fettkost slankende på mennesker med anlegg for insulinresistent. Så til dere alle. Spis frukt, bær og andre karbohydrater etter evne. Når du spiser for mye lagrer du fett. Men fortvil ikke. Bare du øker fett%(gjelder kun ved lavt inntak av karbohydrater) løsner fettet igjen. God jul. 

Odd Erik Frantzen - 13.12.2009 10:38

"VIL HA MEIR FEITT" I KLassekampen 19.11.09 var det en artikkel om fett i kosten som bygde på intervju med Dag V. Poleszynski. Artikkelen var illustrert med et bilde av idealfrokosten: egg og bacon badet i fett. Jeg har prøvd å få inn motinnlegg i Klassekampen, men ble ikke tatt inn fordi to andre også hadde innlegg om dette. Jeg har derfor ikke fått svar på følgende spørsmål: 1) Egg og bacon badet i fett som daglig frokost kan vel neppe være bra for kolesterol og hjerte/kar-sykdommer? 2) I boka Blodtypedietten, som Poleszynski har anbefalt står det at bacon skal unngås av alle blodtyper! Her kommer det stikk motsatte råd. 3) Hvordan kav vi forsvare "steinalderdiett" med så mange mennesker som det er på jorda? Burde ikke snarere flest mulig være vegetarianere for å utnytte energien best mulig? Inge Jørgensen, Oslo 

Inge Jørgensen - 14.12.2009 16:16

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
<> <>

Siste innlegg

Kjernesunn workshop i Norge før påske!

Sett av 2 dager med Ninka-Bernadette Mauritson og lær hvordan du (og din familie) kan legge om livet og bli kjernesunne! 10 000 nordmenn surfer allerede på bølgen! Hun kommer til Oslo den 13.-14. mars…

Hvor sunt er råkost?

«Råkostere» tror at det er helsebringende å spise flest mulig matvarer rå. Mennesker kan imidlertid like lite leve på epler alene som på gulrøtter. Animalia inneholder derimot nok energi, essensielle …

Må vi spise frukt, bær og grønnsaker?

Finanskrisa førte til at mange ikke tok seg råd til kjøtt. Aftenposten ga 5. oktober råd om hvor man kunne kjøpe frukt og grønnsaker til lavest pris. Nakkekoteletter på tilbud er imidlertid mye billig…

Useriøse advarsler mot lavkarbokosthold

I august fortalte Lars Sponheim til VG om sitt kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Han hadde mistet vel 10 kg, fått mer sinnsro og var i sin livs form. 2. september skrev VG-journalist Steina…

Vitamin C mot svineinfluensa

De siste månedene har mediene, godt hjulpet av myndighetene, boltret seg i skrekkhistorier om livsfarlig svineinfluensa. Kronisk mangel på vitamin C er imidlertid langt mer alvorlig enn influensa. Hvo…

Landhandelen

- din guide til
tilbud på landet

LevLandlig

Her finner du linker til våre småannonsører innen mat, gårdsbutikker, reiseliv, interiør, håndverk, hus og hage.

Siste fra andre tema

Mat

Karri – krydderet, sausen og retten som erobret verden

Karri – krydderet, sausen og retten som erobret verden

Nærmest uansett hvor man beveger seg på kloden, dukker karri opp på kjøkkenet i en eller annen variant. Det er bra, for karri består av kryddere med helsefremmende egenskaper.

Grønn gourmet

5 torskemiddager

Et glutenfritt alternativ

Chili - fruktene som biter deg i tunga

Laras fristelser fra Brasil

Helse

Smygende hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i kneet

Smygende hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i kneet

Siri (65) ønsket å gå ned i vekt. Hun hadde hatt psoriasisartritt og høyt blodtrykk i mange år, og nå leddgikt i fingre, bekken og rygg. Hun følte seg ofte sliten og trett og regnet med at det skyldtes leddgikten.

Nyttårsforsetter

Et godt nyttårsforsett: Just do it!

Kjernesunn workshop i Norge før påske!

Friskere lever med vitamin B12

Mann med overvekt og høyt blodtrykk

Reise og fritid

Sakte ferd med Hurtigruten

Sakte ferd med Hurtigruten

Det trolske landskapet glir forbi. Dimensjonene av de nærmest folke-tomme steinmassene og synet av de eksotiske dyrene som lever her, overvelder.

Smak og behag i Spania

Ferie i Norge

Vi vil gjerne bli bedre kjent med våre lesere

Jubileumskonkurranse

Israel - for kropp og sjel

Mennesker

En smule ydmykhet

– Jeg vil tro at Audun Myskjas legebakgrunn har gjort ham selvkritisk, og at det han sitter igjen med etter mange års prøving og feiling, er metoder som faktisk er til god hjelp for hans pasienter, sier allmennlege og professor Edvin Schei (52) i en kommentar til intervjuet med Myskja.

Lege med innholdsrik «verktøykasse»

Gjensyn med Bjørg

Gjennombrudd for lavkarbokosthold i Sverige!

Kunsten å lage mat til mange

Overgrep i psykiatrien

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.