Kosttilskuddsapartanisme

Hvorfor gjelder andre regler for vitaminer og mineraler enn for tobakk, alkohol, løsemidler, sprøytemidler eller ammunisjon? En rekke vitaminer og mineraler er livsnødvendige for varmblodige dyr. Uten vitamin C ville vi for eksempel utvikle skjørbuk, en mangelsykdom som etter måneder fører til indre blødninger og død. Det er ikke nødvendig å tilføre mer enn noen få titalls milligram per dag for å unngå dette, men for å ha best mulig helse, trengs kanskje noen gram per dag. Det minste som skal til for å avverge én tilstand, behøver ikke være tilstrekkelig for å avverge andre tilstander eller maksimere ens helse.

Land som USA, Nederland og Sverige har enten ingen øvre grense for hva som er tillatt i kosttilskudd, eller setter dem så høyt at folk i praksis kan kjøpe så sterke doser de vil. I Norge har "ekspertene" så stor omsorg (eller så liten tillit) til oss at de har bestemt lave, øvre grenser for hva som tillates solgt. Dette gjelder uansett om et stoff kan skade i store doser eller ikke - en tilnærming som derfor både virker minimalistisk og moralistisk.

Den 2. desember 2008 arrangerte Opplys-ningskontoret for meieriprodukter (se melk.no) en konferanse om vitamin D. Her viste professor Johan Moan og forsker Alina Porojnicu at de norske anbefalingene for inntak av vitamin D er langt lavere enn optimalt. Beregninger tyder på at 40-45 µg av vitamin D3 per dag, tilsvarende 2,5 minutters daglig soling av hele kroppen hele året midtsommers, kunne redusere totalt antall dødsfall av kreft med ca. 3000 (29 prosent reduksjon) i Norge.

Vitamin D-tilskudd eller sol motvirker bein-skjørhet, stimulerer immunapparatet og motvirker trolig diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft, forkjølelser og influensa, autoimmunsykdommer som MS, bedrer muskelstyrken og balansen og øker forventet levealder. Åpenbart finnes det et optimalt nivå for vitamin D, og det er helt sikkert langt høyere enn norske anbefalinger.

Moan og Porojnicu viste til at soling opp til "rødmegrensa" kan stimulere huden hos et voksent "blekansikt" til å lage 500 µg vitamin D per dag eller 67 ganger norske anbefalinger. Fordi mennesket i et evolusjonært perspektiv har levd nær ekvator mesteparten den tida, virker det logisk å anta at vi er tilvendt langt mer sol enn vi får her oppe i nord.
Seminaret ble avsluttet av tidligere professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Jan I. Pedersen, som har vært sentral i å utforme anbefalinger i Norge og Norden. Med tittelen "Skal vi endre anbefalingene våre?" så vi fram til en smule nytenkning hos den aldrende professoren, men nei: Foredraget ble som en kalddusj i ansiktet. I stedet for nytenkning rettferdiggjorde han de alt for lave anbefalingen han selv hadde vært med på å sette i årtier og avslørte en tankegang som etter vår mening må oppfattes som både foreldet og "gjerrig".

Pedersen begrunnet først hvorfor han ikke ville hevde andre oppfatninger enn de han tidligere hadde fremmet. Han var såre fornøyd med at de nordiske anbefalingene ble økt fra 5 til 7,5 µg/d for voksne i 2004. Mer enn dette ville bli "for drastisk". Dessuten var sannsynligheten liten for at folk fulgte anbefalingen, noe som ville virke som om befolkningens vitamin D-status var dårligere enn den virkelig var.

I lys av ovennevnte ser vi med betinget håp fram til at EU vil tillatte høyere maksimaldoser. En indikasjon på at det kan gå rett veien, er at en ekspertgruppe under efsa (European Food Safety Authority) 25. september 2008 la fram en anbefaling til EU-kommisjonen om å tillate 500 µg vitamin B12 i kosttilskudd. Pedersen og hans likesinnede synes at en øvre grense på 9 µg er nok for oss, selv om EUs ekspertgruppe ikke finner noen som helst skader selv med inntak på flere tusen mikrogram.

Kosttilskuddsminimalismen rår fortsatt i Norge. Vi får håpe at etter hvert som stadig flere av de gamle "ekspertene" trer inn i pensjonistenes rekker, dukker det opp noen yngre og mer frihetselskende sjeler som finner ut at vi i det minste bør likestille vitaminer og brennevin!