Hva skal vi med slankepiller?

Det aktuelle medikamentet anbefales godkjent til personer over 18 år med en kroppsmasseindeks (KMI) på minimum 28. Det betyr at en som f.eks. er 170 cm høy og veier 81 kg eller mer, tilhører målgruppa for medikamentet.

I Mat&Helse 6-7/2005 kritiserte jeg leger som forskriver piller og kirurgi til overvektige i stedet for å gi dem kostholdsveiledning. Siden den gangen er stadig flere blitt overvektige, og pillemarkedet er fortsatt i vekst.

Farmasiselskapet GlaxoSmithKlein (GSK, se www.gsk.no/) står bak det nye midlet alli, som består av 60 mg orlistat. Orlistat hemmer opptaket av ca. 1/3 av matens fettinnhold i tarmen ved å hemme enzymet lipase lokalt i tarmen. Dette midlet har vært på markedet noen år under varemerket Xenical®, som markedsføres av den sveitsiske farmasigiganten Roche. GSKs "sjakktrekk" er å halvere dosen, noe som øker muligheten for å kunne selge midlet reseptfritt. Dessuten vil selskapet veilede aktuelle kjøpere i kosthold via et nettbasert program.

Orlistat og alli tas i liten grad opp i blodet. Ifølge GSK har kliniske studier vist at overvektige som bruker enzymhemmeren sammen med en lavkalori- og fettfattig diett, kan gå ned 50 prosent mer i vekt enn med diett alene. Slike virkninger er imidlertid sjeldent varige.

Ifølge Dagens Medisin uttalte lege Eli Heggen ved Klinikk for forebyggende medisin ved Ullevål universitetssykehus at det "er liten vis i å kjøpe medikamentet uten legeoppfølging ved siden av". Hun påpeker faren for at pasienter som bruker et slikt middel, kan komme til å spise mer enn ellers, men ser ellers ingen farer forbundet med reseptfritak.

Problemet med studier som viser vektnedgang, er at deltakerne nesten uten unntak går opp i vekt igjen etter at forsøket er avsluttet. Årsaken er at det kostholdet som anbefales, er så energifattig at deltakerne er kronisk sultne under forsøket. Når det er avsluttet, er det som regel et tidsspørsmål før de sprekker. Dessuten hemmer ikke "fettblokkere" bare opptaket av alle former for fett, inkludert essensielle fettsyrer, men også fettløselige vitaminer som A, D, E og K. Derfor anbefaler f.eks. Heggen tilskudd av vitamin D, men ser ut til å ha glemt de øvrige vitaminene.

Det viktigste argumentet mot Xenical eller alli er at fett sjelden er årsak til fedme. Fettlagring krever at bukspyttkjertelen skiller ut insulin etter et måltid. Insulin setter fettcellene i lagringsmodus, og et lavt insulinnivå i blodet gjør det vanskelig å lagre overskuddsenergi som fett. For å få cellene til å motta overskuddsenergi i form av fett må man spise (særlig) høyglykemiske karbohydrater (stivelse, sukker), som gir en rask blodsukkerstigning med påfølgende insulinstigning. Jo mer karbohydrat man inntar, desto større blir kroppens fettlagre.

Overvektige som raser ned i vekt etter overgangen til et kosthold med lite karbohydrater, kjenner slike mekanismer på kroppen. Merkelig nok virker verken GSK eller Heggen å ha forstått de underliggende, fysiologiske sammenhengene. Vi håper at folk flest har bedre vett enn farmasøytisk industri og "pilletrillende" leger og at sistnevnte påvirkes av sine pasienter til å repetere pensum i biokjemi og fysiologi.