Kursvirksomhet

For gammel til å jobbe?


Aftenposten skrev 12. oktober 2008 om Finn-Erik Hustad-Johansen, en 70 år gammel fastlege i Lørenskog. Av byråkratiske årsaker er det som regel ikke tillatt å jobbe som lege etter fylte 70 år, med mindre kommunen gjør særskilt unntak. Hustad-Johansen får lov til å holde på ett år til… I mange andre yrker er aldersgrensene langt lavere enn den generelle pensjonsalderen på 67 år eller den øvre aldersgrensa på 70. Selv kan jeg ikke se for meg at jeg vil slutte i jobben verken om fem eller åtte år!

En av forpliktelsene i samfunnet er å utføre nødvendig arbeid, noe som er en viktig del av vår identitet og en forutsetning for god psykisk helse. Fram til vår tid har noen nødvendige jobber vært så krevende at ingen har maktet å utføre dem gjennom et langt liv, hvilket har vært en viktig årsak til krav om pensjonering.

Aldersgrensene har vært kjempet fram av fagforeninger på vegne av medlemmene, og ofte har slike ordninger vært et gode. Det ville vært urimelig om de som gjennom et langt liv har hatt et så slitsomt yrke at de ikke orker å jobbe, skulle tvinges til å fortsette. Imidlertid virker det ulogisk at man skal bruke slike avtaler til å nekte yrkesdeltakelse også for dem som er fullt arbeidsføre.

Med et økende velferdsnivå nærmer flere seg antatt maksimal levealder på 120 år (eller 123, som franske Jeanne Calment passerte). Mange eldre, friske mennesker gjør en like god jobb som tidligere. Åndsfriske kan lære nye fag, yrker og ferdigheter i høy alder, og noen yter en viktig samfunnsinnsats til sin dødsdag. Eldre yter ofte verdifulle bidrag til samfunnsdebatten, jf. tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet Håkon Lie, som nylig fylte 103 år.

Med stadig flere eldre og pleietrengende virker det urimelig å kreve at mange fullt arbeidsføre må "sette seg i gyngestolen" og motta alderstrygd, bare fordi de har passert en bestemt alder. Ved fylte 70 år har en mann fra Akershus statistisk sett 13 år igjen av sitt liv og en kvinne vel 16 år. Etter 40-50 år som yrkesaktiv er jobben en viktig del av identiteten, og mange fortsetter å bruke sin yrkestittel resten av livet. Dette gjelder kanskje særlig "høystatusyrker"; for eksempel beholder professorer ved universitetene tittelen professor emeritus til sin død.

Legeforeningen og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har på vegne av Norges 25.000 leger inngått en avtale som fastsetter aldersgrensen for fastleger til 70 år. Ifølge Aftenposten er de fleste kommunale helsesjefene lite villige til å forlenge tiden ut over dette.

Det finnes særaldersgrenser på 66, 63, 60 år og lavere: Ballettdansere går av med pensjon ved fylte 41 år, flypiloter og dykkere når de er 55. Flybesetninger ellers, sjøfolk og fiskere kan holde på til de er 60 år (ev. 65), yrkessjåfører til de er 62, skipsførere og maskinister til fylte 63, sykepleiere, reingjetere, ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs, sjåførlærere, mfl. til de er 65 år.

Ingen kan nekte kunstnere og folk i frie yrker å arbeide, selv om regelverket ikke akkurat stimulerer til yrkesaktivitet etter at trygdeutbetalingene begynner å strømme inn. Mange velger å nyte sitt otium, tar livet med ro, flytter til Syden eller overtar omsorg for familie og venner, utfører veldedig arbeid eller tar opp igjen interesser de tidligere ikke hadde tid til å dyrke - som bridge, pianospill, bowling, golf eller hva det nå er. Alt dette er fint - poenget her er ikke å nekte noen en klassisk pensjonisttilværelse, men å diskutere flere kriterier for pensjonering:

Man kan tenke seg at alle skal kunne jobbe så lenge de ønsker, dersom de oppfyller de krav som stilles i arbeidet de utfører. Bilister må fornye førerkortet hvert år, og tilsvarende kunne man tenke seg periodiske vurderinger eller tester man måtte klare for fortsatt å beholde jobben. En annen mulighet er å "klatre nedover på karrierestigen" etter å ha nådd toppen. Mange typer jobber er nødvendige, og ingen kan være toppsjef til evig tid... Kan man tenke seg at toppdirektører kunne avslutte arbeidslivskarrieren som rådgivere og ikke som sjefer, som resepsjonist eller sekretær? Samfunnet trenger flere jobber innen sykepleie, barnevern, familierådgivning, barnehage eller omsorg for eldre, innen undervisning, forskning, og rusmiddel- og kriminalomsorg.

Skal man få til en myk overgang til andre yrker etter at man er fylt 70 år, må enkeltpersoner og samfunnet forberede seg i god tid. Et skritt på veien til en mer meningsfylt, samfunnsnyttig tilværelse for flere eldre kan være å åpne opp for frivillighet på det tidspunktet man ønsker å slutte i inntektsgivende arbeid, enten man er 70 eller 90 år. Det mangler ikke på oppgaver om målet er et bedre samfunn med bedre helse for alle!


Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
<> <>

Siste innlegg

Kjernesunn workshop i Norge før påske!

Sett av 2 dager med Ninka-Bernadette Mauritson og lær hvordan du (og din familie) kan legge om livet og bli kjernesunne! 10 000 nordmenn surfer allerede på bølgen! Hun kommer til Oslo den 13.-14. mars…

Hvor sunt er råkost?

«Råkostere» tror at det er helsebringende å spise flest mulig matvarer rå. Mennesker kan imidlertid like lite leve på epler alene som på gulrøtter. Animalia inneholder derimot nok energi, essensielle …

Må vi spise frukt, bær og grønnsaker?

Finanskrisa førte til at mange ikke tok seg råd til kjøtt. Aftenposten ga 5. oktober råd om hvor man kunne kjøpe frukt og grønnsaker til lavest pris. Nakkekoteletter på tilbud er imidlertid mye billig…

Useriøse advarsler mot lavkarbokosthold

I august fortalte Lars Sponheim til VG om sitt kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Han hadde mistet vel 10 kg, fått mer sinnsro og var i sin livs form. 2. september skrev VG-journalist Steina…

Vitamin C mot svineinfluensa

De siste månedene har mediene, godt hjulpet av myndighetene, boltret seg i skrekkhistorier om livsfarlig svineinfluensa. Kronisk mangel på vitamin C er imidlertid langt mer alvorlig enn influensa. Hvo…

Landhandelen

- din guide til
tilbud på landet

LevLandlig

Her finner du linker til våre småannonsører innen mat, gårdsbutikker, reiseliv, interiør, håndverk, hus og hage.

Siste fra andre tema

Mat

Salma fra kjøkkenet

Salma fra kjøkkenet

Salma er en skinn- og benfri lakseloin, produsert på et av verdens mest moderne oppdrettsanlegg på Bømlo. Filetene er av den ypperste sashimikvalitet og blir blant de internasjonalt mest anerkjente kokker ansett som den beste laksen i verden. Fra laksen svømmer i sjøen til den er ferdig vakuumpakket, tar det maksimalt 4 timer. Filetene har vitenskapelig dokumenterbare kvalitetsfordeler på farge, kjøttkvalitet, fasthet og smak. Dette er sommermat som hele familien liker!

Spekeskinke - Sommerens lekreste lår

Hjertegode tomater

Jamie Olivers amerikanske matreise

Vårlig roastbiff

Den lille grillskolen

Helse

Aktiviteter som passer akkurat deg

Aktiviteter som passer akkurat deg

Trening bør være en fast del av livet. Riktig trening vil både på kort og lang sikt være med på å gi god helse. Derfor er det viktig at du finner en form for trening som du trives med og at du setter deg mål.

Vaksinere eller ikke vaksinere - det er spørsmålet

Tim O’Shea – velbegrunnet vaksineskeptiker

Fruktbar jord - grunnlaget for din helse

Frisk hud kommer innenfra

Som skapt for deg

Reise og fritid

Kommoden fra Country Corner/Nomi Import var blant de mest populære premiene i jubileumskonkurransen.

Vinnerne av Lev Landligs jubileumskonkurranse

Var du en av dem som deltok i vår jubileumskonkurranse? Her finner du listen over de 26 heldige som til sammen vant premier for 30 000 kroner.

Gjensyn med Huset på Landet

Hotellrabatt for Lev Landligs abonnenter

Sakte ferd med Hurtigruten

Smak og behag i Spania

Israel - for kropp og sjel

Bolig og hage

Det tidligere småbruket i Løten er varsomt restaurert. Her har respekt for det gamle vært viktig, samtidig som hus og hage har fått personlig preg av eier og kulturhistoriker Sjur Harby.  Foto: Ragnar Hartvig

Gjensyn med Sjur Harbys gamle hus og hage

Det gamle småbruket Nordengen har fått nytt liv av kulturhistoriker Sjur Harby. For han er dette blitt et solid bevis for verdien av å ta vare på det gamle.

Trines koselige hus og fine hage

Ideer til sommerhuset

Status for storgårdene

Endelig vår i luften

Vant hagebøker

Mennesker

Dr. Who?!!

Dr. Who?!!

Howard Murad har verdens mest solgte kosmosøytiske merke. Han er professor i dermatologi, pioner på hud-pleie innenfra og pappa til en rekke patenter. I USA har han gurustatus på nivå med Deepak Chopra.

Kontroversielle Barry Groves - 50 år på lavkarbo

Nordens kulinariske apostel

Grilling er livet!

Min råeste reise

Rolf D. Tharaldsen - norsk pioner i biologisk tannmedisin

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.

Web Statistics