For gammel til å jobbe?

En av forpliktelsene i samfunnet er å utføre nødvendig arbeid, noe som er en viktig del av vår identitet og en forutsetning for god psykisk helse. Fram til vår tid har noen nødvendige jobber vært så krevende at ingen har maktet å utføre dem gjennom et langt liv, hvilket har vært en viktig årsak til krav om pensjonering.

Aldersgrensene har vært kjempet fram av fagforeninger på vegne av medlemmene, og ofte har slike ordninger vært et gode. Det ville vært urimelig om de som gjennom et langt liv har hatt et så slitsomt yrke at de ikke orker å jobbe, skulle tvinges til å fortsette. Imidlertid virker det ulogisk at man skal bruke slike avtaler til å nekte yrkesdeltakelse også for dem som er fullt arbeidsføre.

Med et økende velferdsnivå nærmer flere seg antatt maksimal levealder på 120 år (eller 123, som franske Jeanne Calment passerte). Mange eldre, friske mennesker gjør en like god jobb som tidligere. Åndsfriske kan lære nye fag, yrker og ferdigheter i høy alder, og noen yter en viktig samfunnsinnsats til sin dødsdag. Eldre yter ofte verdifulle bidrag til samfunnsdebatten, jf. tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet Håkon Lie, som nylig fylte 103 år.

Med stadig flere eldre og pleietrengende virker det urimelig å kreve at mange fullt arbeidsføre må "sette seg i gyngestolen" og motta alderstrygd, bare fordi de har passert en bestemt alder. Ved fylte 70 år har en mann fra Akershus statistisk sett 13 år igjen av sitt liv og en kvinne vel 16 år. Etter 40-50 år som yrkesaktiv er jobben en viktig del av identiteten, og mange fortsetter å bruke sin yrkestittel resten av livet. Dette gjelder kanskje særlig "høystatusyrker"; for eksempel beholder professorer ved universitetene tittelen professor emeritus til sin død.

Legeforeningen og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har på vegne av Norges 25.000 leger inngått en avtale som fastsetter aldersgrensen for fastleger til 70 år. Ifølge Aftenposten er de fleste kommunale helsesjefene lite villige til å forlenge tiden ut over dette.

Det finnes særaldersgrenser på 66, 63, 60 år og lavere: Ballettdansere går av med pensjon ved fylte 41 år, flypiloter og dykkere når de er 55. Flybesetninger ellers, sjøfolk og fiskere kan holde på til de er 60 år (ev. 65), yrkessjåfører til de er 62, skipsførere og maskinister til fylte 63, sykepleiere, reingjetere, ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs, sjåførlærere, mfl. til de er 65 år.

Ingen kan nekte kunstnere og folk i frie yrker å arbeide, selv om regelverket ikke akkurat stimulerer til yrkesaktivitet etter at trygdeutbetalingene begynner å strømme inn. Mange velger å nyte sitt otium, tar livet med ro, flytter til Syden eller overtar omsorg for familie og venner, utfører veldedig arbeid eller tar opp igjen interesser de tidligere ikke hadde tid til å dyrke - som bridge, pianospill, bowling, golf eller hva det nå er. Alt dette er fint - poenget her er ikke å nekte noen en klassisk pensjonisttilværelse, men å diskutere flere kriterier for pensjonering:

Man kan tenke seg at alle skal kunne jobbe så lenge de ønsker, dersom de oppfyller de krav som stilles i arbeidet de utfører. Bilister må fornye førerkortet hvert år, og tilsvarende kunne man tenke seg periodiske vurderinger eller tester man måtte klare for fortsatt å beholde jobben. En annen mulighet er å "klatre nedover på karrierestigen" etter å ha nådd toppen. Mange typer jobber er nødvendige, og ingen kan være toppsjef til evig tid... Kan man tenke seg at toppdirektører kunne avslutte arbeidslivskarrieren som rådgivere og ikke som sjefer, som resepsjonist eller sekretær? Samfunnet trenger flere jobber innen sykepleie, barnevern, familierådgivning, barnehage eller omsorg for eldre, innen undervisning, forskning, og rusmiddel- og kriminalomsorg.

Skal man få til en myk overgang til andre yrker etter at man er fylt 70 år, må enkeltpersoner og samfunnet forberede seg i god tid. Et skritt på veien til en mer meningsfylt, samfunnsnyttig tilværelse for flere eldre kan være å åpne opp for frivillighet på det tidspunktet man ønsker å slutte i inntektsgivende arbeid, enten man er 70 eller 90 år. Det mangler ikke på oppgaver om målet er et bedre samfunn med bedre helse for alle!