Ernæringsrådet anbefaler lavkarbokosthold!

Professor emeritus Jan I. Pedersen fra Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo var helt imot dette nye slankealternativet fordi det lett kunne oppfattes som et generelt kostholdsråd. Han så ingen grunn til å endre de gjeldende rådene med bruk av brød og poteter, som etter hans oppfatning har vist gode resultater over tid, og som også har vist seg å bidra til redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer. Han nevnte ikke at han selv har vært gjennom en omfattende operasjon hvor han skiftet ut fem årer i hjertet (kransarterier) pga. framskreden arteriosklerose, til tross for at han har fulgt egne retningslinjer. Pedersen er meget slank og røyker heller ikke.

Venstres leder Lars Sponheim var gjennomgangsfigur i programmet. Han har hittil redusert sin kroppsvekt med mer enn 10 kg og sluttet med medikamenter mot diabetes type 2 etter han sist vinter begynte å spise i tråd med et fettrikt lavkarbohydratkosthold, dvs. at han kuttet ut poteter, ris og brød.

Vi gratulerer Nasjonalt råd for ernæring fordi de har fått øynene opp for et kosthold som helt siden den franske advokaten Jean Anthelme Brillat-Savarin skrev sin berømte bok "Smakens fysiologi" i 1825, fant slankende. Siden den gangen har lavkarbokosthold i ulike varianter (mer eller mindre protein og fett) vært gjenstand for tallrike kliniske forsøk og kontrollerte forsøk i en rekke land. En av de best dokumenterte bøkene om lavkarbohydratkostholdets mange positive virkninger for vår helse (Leben ohne Brot) utkom i 1967 og var skrevet av den østerrikske legen og forskeren dr.med. Wolfgang Lutz (f. 1913). Boka er senere periodisk blitt revidert og utkom med 285 veldokumenterte sider i 15. reviderte opplag i 2004.

Man kan trygt si at det hadde vært grunnlag for å inkludere lavkarbokosthold i forskning og undervisning da dr.med. Ragnar Nicholaysen (1902-81) ble oppnevnt til ernæringsprofessor i 1945, men så skjedde ikke. Dette skjedde heller ikke etter at dr.med. Kaare Norum (f. 1932) overtok stillingen som ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo i 1972. Ingen av disse to ga myndighetene råd om lavkarbokosthold verken mot overvekt eller andre tilstander.

Ei heller har ingen av de norske ernæringsekspertene som myndighetene har oppnevnt, noen gang stilt det enkle, fundamentale spørsmålet: "Hva er mennesket skapt for å spise?" Dette har vært et viktig grunnlag for Mat&Helse helt siden starten i 2002. På det mest pessimistiske forventet vi at det ville ta tiår før representanter oppnevnt av norske myndigheter forsto implikasjonen av et slikt enkelt spørsmål. Nå ser det ut til at endringer er i ferd med å skje, og vi ser fram til den dagen da alle sider forbundet med kostholdets evolusjonære begrunnelse og betydning blir seriøst vurdert av norske ernæringsmyndigheter. Vi bidrar gjerne med bakgrunnsmateriale som kan kaste lys over dette, men er ikke overdrevent optimistiske med hensyn til mulighetene til å bli konsultert i sakens anledning.