Er det blitt farlig å spise egg?

Forskerne analyserte data innsamlet fra mannlige leger i USA (Phycisians’ Health Study), hvor 21.327 deltakere ble registrert i 1981. Resultatet ble nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition. I artikkelsammendraget står det at 5.169 av legene døde i løpet av de neste 20 årene, mens 1.550 fikk nye hjerteinfarkt og 1.342 fikk hjerneslag. Det var ingen sammenheng mellom antall spiste egg og disse sykdommene, men forskerne fant en ”signifikant økt trend” for total dødelighet og antallet spiste egg per uke. Dødeligheten var lavere for dem som spiste ett egg enn for dem som ikke spiste noen, men fem prosent høyere for dem som spiste 5-6 egg og hele 23 prosent høyere for dem som fikk i seg sju eller flere egg i uka.

Hvis dette hadde vært en dobbeltblind, randomisert studie hvor en kontrollgruppe ikke spiste egg, men ellers akkurat det samme, kunne man uttalt seg med større overbevisning. Mange ville da med stor sikkerhet ha konkludert at seks egg ikke er farlig, men at sju potensielt er det. Dette høres kanskje rimelig ut for en ikke-forsker med vanlig sunn fornuft, og det syntes i alle fall en del aviser og andre som tror på den slags. Journalister leser imidlertid sjelden hele saken. Hadde de gjort det, ville de sett at forskerne tok flere forbehold: For det første var dødeligheten størst om man led av sukkersyke. Overraskelse! Diabetikere har som kjent langt større dødelighet enn friske, både av kreft og hjerte- og karsykdom. For det andre gjorde forskerne en innrømmelse i siste avsnitt av artikkelen: ”Menn som spiste flest egg, var også eldre, fetere, spiste mer grønnsaker og mindre kornblandinger til frokost og hadde større tendens til å drikke alkohol og røyke og mosjonerte mindre – samtlige faktorer som kan påvirke risikoen for å få hjerteinfarkt og dø”.

Aha, så det døde flest av de som var eldst, lå på sofaen, røykte og drakk. Dette er jo et genialt funn!

Myndighetene på villspor

Norske anbefalinger når det gjelder inntak av egg har de siste tiårene vært slik: ”Fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger”. Deres representanter har hatt klokkertro på at ”egg inneholder mye kolesterol, som kan tette igjen arteriene og føre til hjerteinfarkt og slag”.

En rekke forskere mener nå at sammenhengen er en helt annen (jf. INNSIKT om hjerte- og karsykdom, Mat&Helse 2/2008). Friske mennesker får uansett ikke noen signifikant økning i kolesterolnivået om de spiser et egg om dagen. Iflg. den polske ernæringsspesialisten, legen Jan Kwaśniewski, er endog hele 4 til 6 eggeplommer per dag å anbefale.

Eggforbruket i Norge har ligget på 10-11 kg per innbygger per år, noe som tilsvarer mellom 150 og 200 egg i året. Det betyr bare 3-4 egg per uke eller langt mindre enn de potensielt ”farlige sju” (som altså ikke er farlige likevel) i følge undersøkelsen fra American Journal of Clinical Nutrition.

Sterkt overdrevet nytteverdi

De siste årenes studier har vist at en klasse kolesterolsenkende midler (statiner) stort sett er til liten nytte, dvs. at en umotivert kolesterolsenkning ikke er helsefremmende. Dette kommer klart fram av en artikkel om statiner i Business Week i januar 2008. Forfatteren viser at de som tjener mest på salget av statiner, er farmasiselskapene, med Pfizer i spissen. Studier viser nemlig at kun pasienter som allerede har hatt et infarkt, kan ha nytte av statiner. Årsaken er ikke at statiner reduserer kolesterolnivået, men at det reduserer betennelser i årene, noe det er enighet om at er et framtredende kjennetegn ved sykdom i arteriene.

Reduksjon i kolesterolverdiene er altså ikke viktig, mens demping av betennelse er det. En annen ting er at statinselgerne overdriver de små effektene enkelte hjertesyke kan få ved bruk av statiner. I en reklamekampanje skrøt Pfizer, som selger Lipitor for titalls milliarder kroner per år, av at ”Lipitor reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 36 %... i pasienter med flere risikofaktorer for hjertesykdom”.

De som har sett nærmere på tallene, har imidlertid avslørt at den kliniske undersøkelsen som ligger til grunn for påstanden, viser at to prosent fikk infarkt blant dem som tok Lipitor, mot tre prosent mot dem som fikk placebo (narrepille). Reduksjonen var altså på én prosent, dvs. at kun én av 100 hadde nytte av pillen! De andre 99 hadde det ikke, men samtlige risikerte å oppleve bivirkningene som rammer minst 10-15 prosent av dem som bruker statiner.

Ifølge Business Week kan man regne ut hvor mange man må behandle (kalt NNT) for å oppnå ønsket effekt hos én person. For statiner er tallet 100, et meget høyt tall sammenliknet med annen behandling. For å kvitte seg med Helicobacter polyori, bakterien man etter mange tiårs bortkastet behandling fant er den virkelige årsaken til magesår, brukes antibiotika. Her er NNT kun 1,1, dvs. at av 11 behandlede pasienter blir 10 friske!

Siden kolesterol ikke er årsak til hjerteinfarkt, er det heller ingen grunn til verken å måle det eller å bekymre seg om det skulle ligge høyere enn ”normalt”. Dette gjelder både LDL- og HDL-kolesterol. De som muligens har nytte av et betennelsesdempende middel, kan bruke en liten dose statiner, og dette gjelder bare dem som har hatt et infarkt allerede. Det er like nyttig å bruke gramdoser av vitamin C, omega-3-fettsyrer og betennelsesdempende urter. Slike naturmidler er et langt billigere (jf. INNSIKT om hjertesykdom Mat&Helse 2/08) alternativ uten ubehagelige bivirkninger.

Vi konkluderer: Spis så mange egg du vil. Kast ikke bort penger på kostbare medikamenter med marginal erffekt!