Dårlige svømmeferdigheter i kystlandet

Svømming er en fin mosjons- og treningsform, og hvis alle som ferdes utendørs kunne svømme i minst et par hundre meter, ville mange liv spares hvert år. Tross potensielt store helse-gevinster har politikerne vært tilbakeholdne med å få bygd offentlige svømmehaller i Norge de siste årtier, og i Oslo er mange kommunale bad enten nedlagt eller privatisert. Utbygging av svømmehaller ligger langt bak våre naboland selv om vi økonomisk er i teten.
Ifølge Norsk Luftambulanse drukner hvert år mellom 100 og 150 mennesker. Dette skjer i forbindelse med yrkesfiske, fritidsaktiviteter og sjøliv, særlig i sommerhalvåret, men også etter ferdsel på dårlig is om vinteren. Hver sommer drukner et titalls nordmenn - i juni 2006 nærmere bestemt 23 personer mot 64 første halvår.

Svømmeudyktige tiåringer

I 2006 varslet Norges Svømmeforbund at halvparten av norske tiåringer ikke kunne svømme. Fagansvarlig Tore de Faveri uttrykte sterk bekymring over at målet om at alle norske barn skal kunne svømme i løpet av fjerde klasse, på langt nær var nådd. Han skyldte på skoleverket og fortalte at Oslo-elever bare fikk 10 timer svømmeundervisning første fire år av skolen.
En fersk undersøkelse fant at bare halvparten av alle 5.-klassinger i landet kunne svømme minst 200 meter i basseng uten flytehjelpemidler. Elever fra afrikanske eller asiatiske land var overrepresentert blant dem som bare kunne svømme noen få tak (17 prosent, mot fem prosent av alle). Svømmeforbundets president Per Rune Eknes, selv en habil svømmer, bemerker at svømmedyktigheten i åpen sjø et langt dårligere enn i basseng. Klarer man 200 meter i et basseng, tilsvarer det bare noen titalls meter i bølger og kaldt vann.
Flertallet hadde i 2009 svømmehall i nærheten av skolen (52-91 prosent avhengig av fylke), men bare 26 prosent hadde basseng på skoleområdet. I gjennomsnitt måtte barna reise 12 km for å komme til svømmehall. Andelen som fikk svømmeundervisning, økte fra 46 til 57 prosent i perioden 2003-09, men timetallet kun var 2,4-2,9 i 2009 (1,7-3,6 timer i 2003) avhengig av klassetrinn.

Færre offentlige bad

Status for offentlige bad er prekær i flere byer. I Oslo har Røa-befolkningen lenge engasjert seg for å få et offentlig, 25 meters svømmebasseng etter at Oslo Kommune i 1969 vedtok at det skulle bygges svømmehall der. Selskapet Røa Trivselsbad har jobbet for saken siden 1990-tallet og meldte i 2006 at Oslo kommune hadde gitt tilsagn gratis tomt. Ifølge NRK Østlandssendingen skulle de første spatakene settes i jorda høsten 2008 og hallen stå ferdig i 2009. I skrivende stund har intet skjedd, og planene er igjen skutt ut i det blå...
Bygging av svømmehaller og bedre svømme- opplæring vil spare liv og bedre folkehelsa, på linje med en storstilet satsing på kollektivtransport. Tar man med skader og ulykker, foresattes bekymringer, tidsspille og tapt arbeidsproduktivitet, vil mange være enige i at det er bedre å investere i realkapital enn å drive aksjespekulasjoner. Svømmehaller er et utmerket eksempel på hva det offentlige burde prioritere å investere fellesskapets midler i.
Det beste nå er om norske kommuner med mangel på svømmehaller vedtar utbygging av svømmehaller der folk bor. Sentrale myndig-heter bør sørge for at kommunene får nok midler til å gjennomføre slike prosjekter i løpet av neste stortingsperiode.

Svømmeknappen

Dette ferdighetsmerket ble innstiftet i 1935 av Norges Svømmeforbund (NSF) på initiativ av min onkel Josef Poleszynski (1899-1991), «Svømmeknappens far». Kravet er å kunne svømme 200 meter uten pause og tidsbegrensning, og jubileumsmerker utgis for dem som har klart kravet 5, 10, 20 eller 25 ganger over minst like mange år. Merker finnes også for å ha svømt 25, 100, 500 og 1000 m. Lærerplanen for kunnskapsløftet (2006) stiller krav til svømming og livredning og knytter disse til NSFs ferdighetsmerker. Min onkel Josef var formann/president i NSF i 1935-37 og representerte Oslo Kapsvømnings Klub, hvor min far senere deltok med heder (han fikk 2. plass i NM på 200 m bryst før krigen) og jeg selv var medlem sent på 1950-tallet.