et profesjonelle bilaget har et blått felt nederst på alle sidene hvor teksten "med tanke på kolesterolet" går igjen. For å øke troverdigheten har Mills' ernæringsfysiolog skrevet en leder som først forklarer at kolesterol er nødvendig for kroppen, men så hevder at "for mye ... øker risikoen for hjerte- og karsykdommer". Deretter følger vedtatte "sannheter", slik som at det er særlig helsebringende å spise mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og mye fisk, samt mindre feite meieriprodukter, salt og rødt kjøtt.
På side tre intervjues Arnt-Helge Dalelv fra LHL om "farlig fett". Han uttaler at det er "sørgelig" lite kunnskap om "skader forårsaket av kolesterol blant folk flest" og viser til at WHO anbefaler "under 5", mens "snittet i Norge er 5,8" (benevnelsen skal være mmol/L). Alle over 40 år bør måle kolesterolnivået. Dalelv anbefaler LHLs velutstyrte buss, hvor kolesterolet kan måles hos "den jevne norske kvinne og mann". Mye uvitenhet avsløres, både når det gjelder skadevirkninger og forebyggende tiltak mot kolesterol, kan han opplyse.
Etter en "faktaside" om fett og sitater av "fem på gata" beskrives serien "vita hjertego": Margarin, olje, majones, fersk og hermetisk postei, ystet pålegg, brød, rundstykker, pølser og fruktdrikk. Produktene inneholder raps- og solsikkeolje, og det er "den unike sammensetningen som gjør produktene så gunstige for kolesterolet".
Kunnskapen om kolesterol virker ikke imponerende høy hos verken Mills eller LHL. Begge burde vite bedre, selv om de er ute etter å selge flere magre (og smakløse?) produkter og å verve nye hjertepasienter. Produktene er ikke lagd med helse for øyet, slik Udo Erasmus (se egen sak) gjorde da han lagde en økologisk oljeblanding med forholdet 1:2 mellom omega-3- og omega-6-fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre. Det gjør ikke Mills.
Mills bruker nesten bare linolsyre, hvilket det i et moderne kosthold er alt for mye av relativt til omega-3-fettsyrene alfalinolensyre, DHA og EPA. Flerumettede fettsyrer kan redusere blodets kolesterolnivå, men dette er ikke nødvendigvis gunstig. For mye omega-6-fettsyrer fremmer betennelser og gjør cellemembranene ustabile. Kroppen er heldigvis så viselig innrettet at den sørger for å frakte kolesterol med blodet til cellene, hvor det (sammen med mettede fettsyrer) stabiliserer membranene. Dermed synker kolesterolnivået i blodet...
Bilagets lister opp flere vegetabilske oljer uten henvisning til de ugunstige forholdstallene mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. Oljer fra solsikkefrø, mais, soya bomullsfrø og oliven inneholder lite av sistnevnte, raps er noe bedre. Olivenolje inneholder neste bare omega-9-fettsyra oljesyre, som kroppen lager selv og som følgelig ikke er nødvendig å tilføre.
Bilagets midtside viser rådene til en klinisk ernæringsfysiolog ved Aker universitetssykehus HF. Hun anbefaler mer "matolje, pålegg med sunne fettsyrer" og "majonesbaserte salater", samt å unngå "fete meieriprodukter", koteletter, kjøtt - synlig fett - dvs. "skadelig fett", som hun kaller det - og alkohol. I parentes bemerket er de fleste forskere enige om at litt rødvin er gunstig for hjertet (selv om det kanskje ikke reduserer total dødelighet), og smørfett/fete meieriprodukter ser ut til å motvirke hjerteinfarkt. En gjentakelse av myndighetenes råd om å spise "fem om dagen" gjør ikke frukt - som består av sukker og vann - gunstig for dem som sliter med overvekt eller sukkersyke.
Vårt håp er at folk flest snart oppfatter at kolesterol ikke er skadelig og at våre forgjengere alltid foretrakk fett kjøtt framfor magert uten at de dermed utviklet verken fedme, sukkersyke eller hjerte- og karsykdom. Hvor lenge må vi vente på at myndighetene oppfatter poenget og trekker tilbake de "gode" rådene de har gitt oss siste tiårene? Kan en årsak til at dette lar vente på seg, være at politikerne og deres rådgivere lider av kronisk kolesterol- og fettmangel?
Til Ann! Husk at vi er mer forskjellig innvendig enn utenpå. Generalisering ut i fra kunn egen erfaring har liten eller ingen verdi. Se forøvrig: http:
Vitamin C mot svineinfluensa