Mariatistel - leverens beste venn

I Bibelen omtales tistler ved flere anledninger, bl.a. i 1. Mosebok (3:18): "Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster". Det er ikke godt å vite hvilke tistler og tornebusker det blir referert til her, men tistelen kan godt ha vært mariatistel (Silybum marianum). Det er nemlig en art som har sin naturlige utbredelse ved Middelhavet.

En vakker plante

Tistler er for mange ensbetydende med ugras, og i alle fall noe som vi ikke frivillig planter inn i hagen. Men mariatistelen er på mange måter så spesiell at den fortjener å bli dyrket, både som prydplante og til medisinsk bruk.
De hvitmarmorerte bladene til mariatistel er svært dekorative, og gjør planten til en prydvekst også før den kommer i blomst. Et sagn fra middelalderen forteller at noen dråper av Jomfru Marias brystmelk falt ned på de store bladene og farget nervene hvite. På engelsk kalles mariatistel for Milk Thistle (noe som har ført til at planten ofte feilaktig blir kalt melketistel på norsk). Ved siden av de hvitmarmorerte bladene kjennetegnes mariatistelen på de store fiolette blomstene med lange og sylspisse kurvdekkblader, og de lange tornene gjør at planten er nærmest utilnærmelige. Mariatistel er en ettårig plante som gjerne kan dyrkes som prydplante i hagen. På våre breddegrader kan det være en fordel å gi plantene en forkultur ved å så frøene innendørs i april.

De verdifulle frøene

Det er frøene til mariatistel som har medisinsk verdi. De er forholdsvis store, glinsende blanke og temmelig harde. Det er ikke hensiktsmessig å lage urtete av frøene, da de viktigste virkestoffene i dem er lite løselige i vann. Frøene kan imidlertid males til mel med en kaffekvern og spises, eller man lager en tinktur (sprituttrekk) av dem. Det vanligste er å kjøpe et ferdigpreparat med ekstrakt av mariatistel (der urten gjerne er blandet med ekstrakter av andre "lever-urter") i en helsekostbutikk.

Urtens medisinske virkning

De medisinsk mest aktive virkestoffene i mariatistelfrø er en stoffgruppe som kalles silymarin. Dette er et kompleks av flere stoffer, hvor silibinin regnes som det viktigste. Silymarin ble først isolert på slutten av 1960-tallet. Forskere ble klar over den store verdien som disse stoffene har ved leverproblemer da en lege i Tyskland ledet en studie av 60 pasienter med fluesoppforgiftning, noe som angriper leveren. Han rapporterte at resultatet var både forbausende og flott. Mens dødsprosenten ved fluesoppforgiftning vanligvis er 30-40 prosent, overlevde alle de som tok mariatistelekstrakt. Forskning har også vist at levetiden for skrumpleverpasienter blir betydelig lenger ved bruk av mariatistelpreparater.
Silymarin, og mer spesifikt stoffet silibinin, støtter levercellene direkte ved å binde seg til utsiden av cellene og blokkere tilgangen for mange giftstoffer. Silymarin beskytter levercellene også ved å stimulere deres antioksidantaktivitet. Alkoholmisbruk og virusbetinget hepatitt kan føre til skader på leverceller, og under slike forhold vil silymarin hjelpe cellene til å lage nye proteiner som er i stand til å regenerere skadde leverceller. Dette skjer bare med normale leverceller, noe som betyr at veksten av kreftceller ikke stimuleres.

Den beste urten for leveren

Mariatistel har vært brukt som levermedisin i kanskje så mye som 2000 år. De medisinske diagnosene hvor silymarin vanligvis blir foreskrevet i europeisk urtemedisin, er ved leversykdommer knyttet til misbruk av alkohol og andre rusgifter, overforbruk av medisiner, kronisk og aktiv hepatitt B eller C, og leverskader forårsaket av eksponering for giftige, kjemiske stoffer. Silymarin fra mariatistel synes å være det mest virkningsfulle naturlige stoffet som finnes for å forhindre skade på leveren, og for å reparere en skadet lever. Om du ikke lider av en konkret leversykdom eller har noen form for leverskade, vil mariatistel hjelpe til med å fjerne giftstoffer fra kroppen.

Alkoholiserte personer må bruke silymarin i fire til åtte uker før de kan forvente å se tegn til reversering av leverskadene. Folk som er sensitive for mange kjemiske stoffer, og arbeidere som blir utsatt for giftstoffer i sitt daglige virke, kan ha nytte av å inkludere silymarin i form av et daglig kosttilskudd med mariatistel, slik at det kan virke forebyggende.

Mariatistel ved andre plager

Det er også registrert bedringer hos psoriasispasienter ved bruk av mariatistelprodukter, men denne observasjonen er bare basert på enkelttilfeller. Psoriasisen hos disse pasientene syntes å være forbundet med svekket leverfunksjon, da personene hadde en historie som alkoholmisbrukere.

Silymarin kan også være et effektivt stoff for å hindre dannelsen av gallestein eller lindre plagene hvis gallesteinen allerede er dannet. Nylig er det vist at stoffet også har gitt lovende resultater ved behandling av sukkersyke. I 1998 fastslo en italiensk forsker at ved å ta 600 mg silymarin daglig ble både symptomer og komplikasjoner knyttet til diabetes redusert vesentlig. En artikkel i Journal of Hepatology forteller at silymarin kan redusere både blodsukkernivået og insulinnivået.