Swami Vivekananda talte ved verdenskonferansen for religion i
Chicago i 1893, og det var første gang yoga ble presentert for den
vestlige verden.
- Dette regnes som en markant begynnelse på yogaens reise til
Vesten, forteller Per Peo Olsen, som har undervist i yoga i Norge
siden 1976. Han leder Yogalærerskolen i Norge under firmaet
Yogaprosess.
- Swami Vivekananda representerte en livssynsyoga mer enn de
praktiske yogateknikkene, men talen åpnet interessen for yoga i
Vesten. En annen guru, Yogananda, kom til USA i 1920 og bodde der
til sin død, særlig i California. Han la vekt på å presentere yoga
som akseptabelt for kristne mennesker. På 40- og 50-tallet ble det
lagt vekt på de helsemessige gevinstene ved yoga, i form av fysisk
sunnhet, avspenning og følelsesmessig kontroll. Den fysiske yogaen
ble dermed stor i USA, forklarer Olsen.
Danmark som foregangsland
Danmark var et foregangsland i Europa. Allerede i 1911 var yoga
tema for en dansk doktoravhandling. I 1916 kom boken «Yoga i dens
betydning for Vesten», av danske Johannes Hohlenberg.
- Interessen øket på 20- og 30-tallet, og på 50-tallet var det
ganske mange yogalærere i Danmark, forteller Peo. Maharishi Mahesh
Yogi, som vekket Beatles sin interesse, utviklet transcendental
meditasjon på 50-tallet.
- Han gjorde et stort arbeid med å inspirere til å få gjort
vitenskapelige målinger på meditasjon og avspenning. Det var både
for å gi vitenskapelig tyngde og å vise at man blir velfungerende,
effektiv, får energi og overskudd selv via enkel meditasjon.
Forskningen på yoga tiltok rundt 1970. Amerikanske Herbert Benson
var sentral i dette. Han introduserte begrepet avspenningsrespons
som betegnelse på en spesifikk fysiologisk tilstand, som motvekt
til stressbegrepet kamp/flukt-respons.
Du påpeker at det er forsket mye på yogaens innvirkning på kropp og
psyke. Hva viser forskningen?
- En generell tendens viser at det parasympatiske nervesystemet
(som er ansvarlig for blant annet hvile og fordøyelse red.anm.) får
økt aktivitet gjennom yoga og meditasjon, hvilket betyr at man får
mer avspenning og hvile. Det er også gode resultater med bruk av
yoga i behandling av lettere psykiske problemer som angst og
depresjon, svarer Peo.
Sprek 92-åring
Connie Hvidberg Norup har drevet yogaundervisning i Stavanger
siden 1985. Hun mener B.K.S. Iyengar er den yogaguruen som har hatt
mest å si for introduksjonen av yoga til Vesten. Time Magazine
omtalte Iyengar som en av verdens 100 mest innflytelsesrike
personer, i magasinets årlige Time 100-liste i 2004. Iyengaryoga er
en ledende yogastil og en aktiv form for fysisk yoga. Iyengar selv
er nå 92 år gammel, men kan fremdeles utføre de merkeligste
øvelser.
- Han kom til Europa i 1952 og ble etter hvert verdenskjent, også i
Russland, forteller Norup, som driver Energiverkstedet i Stavanger.
Hennes yogaundervisning er inspirert av Iyengar.
Både Norup og Peo har bakgrunn fra Skandinavisk yoga &
meditasjonsskole i København og Sverige. Grunnleggeren - danskfødte
Jørgen Dreiager, senere kjent som Swami Janakananda - studerte yoga
i India på slutten av 60-tallet hos Swami Satyananda. Janakananda
skapte et yogafellesskap først i København fra 1972-73 og senere i
Sverige fra 1974-75, der folk kunne bo og lære yoga mot å gjøre
praktisk arbeid. Mange kom også for kortere kurs. Norup bodde på
skolen fra 1983 til 1985.
- Man skulle adlyde og ikke stille spørsmål. Det fungerte i India,
men ikke i Vesten, sier Norup.
- Få yogaorganisasjoner har vært sektpregede, men Janakanandas
skole hadde en organisatorisk pyramidestruktur og
menneskeforståelse som er uforenlig med vestlig kultur. Yoga i
Vesten har også stort sett vært livssynsnøytralt, supplerer
Peo.
Hard yoga fenger vestlige
De siste tiårene har yogastiler som ligner fysisk trening blitt
mer populære. Hvordan har dette påvirket yogaen i Vesten?
- Det har gitt yoga et stort oppsving. Flere av formene har
bakgrunn i ashtanga-yoga. Stilen ble stor i USA rundt 2000, og er
nå også stor i Europa, sier Peo.
Ashtanga-yoga presenteres ofte som om den har bakgrunn i skriften
«Yoga Sutra» skrevet av Patanjali for ca 1400-1500 år siden
- I Patanjalis bok står det at en asana (fysisk yogastilling) er en
behagelig stilling som man holder over lengre tid og at man skal
utvikle en uanstrengt holdning. Men ashtanga-yoga er alt annet enn
rolig og uanstrengt. Patanjalis fysiske stillinger er
meditasjonsstillinger. Hans navn og begreper brukes for å gi
ashtanga-yoga tyngde, men stilen har ingenting å gjøre med
Patanjali, så vidt jeg kan se. Det er en yoga som fenger i Vesten,
fordi den er hard og øker fysiske ferdigheter. Den ble utviklet på
1930-tallet av Krishnamacharya og Pattabhi Jois for å trene
soldater for en fyrste i Sør-India. Men de fysiske yogastillingene
utgjør bare en liten del av yoga, mener jeg. Avspenning og
meditativ fordypelse er for eksempel ikke en del av ashtanga-yoga,
sier Peo.
- I Vesten er innfallsporten til yoga vanligvis gjennom kroppen og
avslapning, sier Norup.
- Men det er liten forståelse for hvorfor denne avslapningen
oppnås. Avslapningen er ikke begrenset til den kroppslige
opplevelsen, kroppen er bare en innfallsport. Å oppleve avslapning
gjennom de fysiske øvelsene, er en initiering. Yoga dreier seg ikke
dypest sett om avslapning, men om å bli fri fra indre
begrensninger, hevder hun.
Vestlig yogaforståelse er ofte begrenset til de fysiske øvelsene,
kalt asanas.
- For meg består yoga av øvelser for å rense kroppen (som
neseskylling), fysiske øvelser, pusteøvelser, avspenning og
meditasjon, sier Peo, som hevder at yoga på sikt gjør at man får en
utvidet kontakt med seg selv.
- De fleste opplever at de blir bedre til å gjøre det de opplever
som viktig. Men folk blir fascinert av forskjellige virkninger og
perspektiver ved yoga og meditasjon, og ingen har patent på hva
målet med yoga er, avslutter Peo.
Stimulerer hormonproduksjonen
Indiskfødte Naema Noor driver House of Yoga på Vikatorvet i
Oslo, og er sertifisert Iyengar og Bikram yoga-instruktør. Yoga har
positiv påvirkning på nervesystemet, det endokrine systemet (som
styrer kroppens hormonproduksjon), og hjelper mot ryggproblemer og
smerter i ledd og muskulatur, sier hun.
- Posisjonene stimulerer også de indre organene og diverse
fysiologiske prosesser i kroppen. Særlig kvinner kan dra nytte av
påvirkningen på det endokrine systemet; vi får menstruasjon, barn
og overgangsalder.
I Vesten er vi jaget, fordi livet krever mye av oss, sier
Noor.
- Vi driver oss selv til ytterpunktet, og lever på stresshormoner
som kortisol og adrenalin - vi lever i «kamp eller flukt-modus».
Kroppen blir en byrde. Med yoga blir kroppen et verktøy. Du holder
den sunn og frisk, så du kan gjøre de tingene du ønsker. Fysisk
yoga utvikler tre ting parallelt - fleksibilitet, styrke og
balanse.
Yoga er også et godt utgangspunkt for alle idrettsformer, sier
hun.
- Fysisk yoga utvikler stamina og styrker skjelettet, som er viktig
for å unngå leddgikt eller skjør beinstruktur.
Kroppen er også helt forbundet med sinnet, sier Noor, som er
utdannet ernæringsfysiolog og studerer medisin.
- Har du blant annet sunne organer og et sunt nervesystem, vil også
sinnet være sunt, avslutter hun.