Michael Holick, som er professor i medisin, fysiologi og
biofysikk, er en av verdens ledende autoriteter på vitamin D. Han
mener at dette vitaminet er helt avgjørende for den generelle helse
og velvære. Ifølge ham er det hevet over enhver tvil at svært mange
har stor mangel på vitamin D, noe som øker risikoen for en rekke
typer kreft, diabetes type 1, leddgikt og multippel sklerose, og
kan være forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer,
diabetes type 2, høyt blodtrykk og schizofreni. Holick forteller
videre at mange pasienter med uspesifiserte muskel- og
skjelettsmerter, som gjerne får diagnosen fibromyalgi, har
uoppdaget vitamin D-mangel. Det samme gjelder en del av de som får
diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Han sier videre at
mangel på vitamin D i barneårene kan resultere i at barnet aldri
når sin genetiske tiltenkte høyde og bentetthet. John Cannell, lege
og vitamin D-ekspert, mener å kunne bevise at mange med
autismediagnose ville hatt nytte av store doser vitamin D3. Det
finnes en overbevisende mengde studier som støtter deres syn.
Bedre helse og lengre liv
Vitamin D fungerer som en modulator for immunforsvaret ved å
stimulere makrofagene (viktige immunforsvarsceller) til å slippe
løs mindre betennelsesfremmende substanser. Vitamin D-mangel kan
til og med motvirke modningen av disse viktige cellene. Minst tre
uavhengige forskergrupper har vist at vitamin D stimulerer
produksjonen av et stoff som kalles AMP (antimikrobielle peptider)
i flere ulike typer immunceller. Dette «kroppens eget antibiotikum»
motvirker blant annet mikrober og virus, deriblant influensavirus.
AMP blir også utskilt i celler i både øvre og nedre luftveier, der
de spiller en viktig rolle i å motvirke lunge- og
luftveislidelser.
De fleste celler i kroppen har reseptorer for vitamin D, som betyr
at dette vitaminet kan kommunisere i mesteparten av kroppen.
Cellene bruker vitamin D direkte til å regulere genene, som gjør
dette vitaminet til en svært sterk aktør. En studie med 2 100
kvinnelige tvillinger viste at de som hadde høyest nivå av
25-vitamin D3, kunne regne med å leve fem år lenger enn de med
lavest nivå. En annen studie fra Tyskland over 7,7 år med
3 258 personer med en gjennomsnittsalder på 62 år, viste at 13
prosent av de med høyeste nivåer av 25-vitamin D3 hadde dødd, mens
det samme tallet for de med laveste nivåer var hele 37
prosent.
Influensa og andre virussykdommer
Når solstrålene treffer huden, lages vitamin D3, noe som
aktiverer antioksidantene i huden for å beskytte mot solstrålene.
Både antioksidanter og immunceller brukes til å beskytte kroppen
mot mikroorganismer, som for eksempel virus og bakterier. Forskere
har sett at mangel på sollys (med UVB-stråler) er en sterkere
markør for influensa enn utbredelse av viruset. Influensa er en
typisk vintersykdom, som gjerne eksploderer i utbredelse i
tidsrommet desember til mars. Det er neppe tilfeldig at kroppens
egenproduksjon av vitamin D3 i denne perioden er helt fraværende,
og at statistiske undersøkelser viser at blodkonsentrasjonen av
vitaminet da er på sitt laveste. I sin gode oversiktsartikkel viser
Joel Kauffman til en studie av 208 kvinner, som enten fikk vitamin
D- tilskudd eller placebo. Gjennom tre år var det 26 tilfeller av
influensa i placebogruppen, mens det kun var seks i vitamin
D-gruppen. Placebogruppen hadde hovedsakelig influensa om vinteren,
mens de som fikk vitamin D-tilskudd, hadde de få tilfellene spredt
utover hele året.
Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk er en risikofaktor for mange sykdommer, inkludert
hjerte- og karsykdom. De som lever i solrike områder, er langt
sjeldnere utsatt for høyt blodtrykk enn andre. Undersøkelser viser
en tendens til at jo lenger fra ekvator man bor, desto høyere
blodtrykk. Det er også interessant å legge merke til at man gjerne
har et bedre blodtrykk om sommeren enn om vinteren. En studie viste
at de som ble utsatt for UVB-stråler tre ganger i uken i seks uker,
fikk en reduksjon i både øvre (systolisk) og nedre (diastolisk)
blodtrykk på hele seks mm HG, som er minst like bra som de beste
medisiner. Det er grunn til å tro at dette er relatert til vitamin
D3.
Diabetes type 2
Nyere studier har vist at vitamin D3 også kan forebygge diabetes
type 2 og dens følgesykdommer. Både diabetes type 2 og mangel på
vitamin D3 er sterkt økende i verdens befolkning. Mangel av vitamin
D3 har vist seg både å redusere insulinfølsomheten og utskillelsen
av insulin. Generelt har de med høye nivåer av 25-vitamin D3 lavere
fastende blodsukker enn de med lave verdier. Den kjente og store
sykepleierstudien (The Nurses' Health Study) fra USA, viste en 33
prosents redusert risiko for diabetes type 2 for de som tok
tilskudd av 20 µg vitamin D og 1 200 mg kalsium, sammenliknet
med de som tok 10 µg vitamin D og 600 mg kalsium.
Hjerte- og karsykdommer vs. breddegrader
De som bor nær ekvator, har mindre risiko for hjerte- og
karsykdommer, og mange mener dette kommer av mer vitamin D3 gjennom
større UVB-bestråling fra solen. I Frankrike er det helt klart
mindre hjertesykdommer sør i landet i forhold til nordlige områder.
Barry Groves skriver i boka Trick and treat, at folk i Belfast som
har 257 regndager i året og ligger på 54. breddegrad, har fire
ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn de i Toulouse,
som ligger 11 breddegrader lenger sør og kun har 74 regndager i
året. Dette enda de andre kjente risikofaktorene er like. Det er
også en klar tendens at de som lever høyt over havet og har høyere
nivåer av 25-vitamin D3, har mindre sjanse for å utvikle
hjertesykdommer enn de som bor ved sjøen. Vitamin D3 virker gunstig
inn på blant annet blodårefunksjonen, åreforkalkning, CRP og andre
betennelsesmarkører, som alle er satt i sammenheng med
hjertesykdom. Hjertesvikt er for eksempel mer vanlig hos de med
svært lave nivåer av 25-vitamin D3.
Autoimmune sykdommer
Av og til går ting galt, og da kan kroppens immunsystem begynne
å angripe sine egne celler - en autoimmun sykdom kan oppstå. De
mest kjente autoimmune sykdommene er MS (multippel sklerose),
diabetes type 1, leddgikt og Chrons sykdom. Det har lenge vært
klart at autoimmune sykdommer er mindre utbredt rundt ekvator der
UVB-strålingen er stor året rundt. Holick og Grant, men også mange
flere, mener at en sannsynlig forklaring på dette er at
immuncellene har reseptorer for vitamin D, som gjør dem mer
effektive, men også den forholdsvis nye oppdagelsen at de aller
fleste av kroppens celler og organ har vitamin D-reseptorer. En
blodprøve for å teste 25-vitamin D3-status burde være første steg
ved oppdagelse av autoimmun sykdom, men også i forebyggende øyemed
for de som er arvelig belastet. Det er interessant at vitamin D3
virker mot både over- og underaktivt immunforsvar.
MS, leddgikt og diabetes type 1
MS er ca. fem ganger så vanlig i Nord-Amerika og Europa
sammenliknet med tropene. I USA er det nesten dobbelt så mange med
MS over 37. breddegrad som under. Holick forklarer at undersøkelser
viser at de som lever i områder med mye sol før 15 års alder, har
mindre risiko for å utvikle MS. Ut fra dette er det ikke
overraskende at MS er spesielt utbredt i Norge og Skandinavia.
Tradisjonelt har det vært slik at de som bor langs kysten, har
mindre MS enn i innlandet. Man tror dette skyldes mer fet fisk med
større innhold av vitamin D3. Dette støttes av at eskimoer har
liten forekomst av MS. De har tradisjonelt spist spesielt mye
vitamin D3-rik mat, som selspekk, fet fisk og isbjørnlever. Selv om
man har mye større sjanse for å få MS om foreldre eller
besteforeldre har sykdommen, mener Holick dette kan forebygges med
tilstrekkelig soleksponering og/eller vitamin D3-tilskudd.
Nyere studier viser at vitamin D3 er en effektiv behandling ved
leddgikt. Første skritt bør være å teste 25-vitamin D-status
gjennom en blodprøve, og deretter eventuelt ta tilskudd eller bli
eksponert for UVB-stråler. De som bor i solrike områder, har mindre
diabetes type 1 enn andre. Både i Finland og Norge er utbredelsen
av denne diabetesformen svært høy. Man tror at aktivert vitamin D3
beskytter bukspyttkjertelens betaceller mot angrep fra
immunforsvaret, men også at immuncellene i seg selv er mer
«årvåkne». Vitamin D3 ser også ut til å bedre insulinkontrollen i
bukspyttkjertelen. Holick refererer til en spennende studie fra
Finland, som viste at de som fikk tilskudd av vitamin D3, hadde 80
prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 1.
Fibromyalgi eller vitamin D-mangel?
Det er blitt stadig vanligere å få diagnosen fibromyalgi, som
etter hvert er blitt en «samlesykdom» der mennesker gjerne har vært
plaget i mange år av vedvarende muskel- og/eller leddsmerter og
nedsatt allmenntilstand. Holick er overbevist om at mange med
diagnosen fibromyalgi i virkeligheten lider av osteomalasi, som er
en tilstand med myke ben i skjelettet. Osteomalasi, som oftest
skyldes mangel på vitamin D3, gir sterke smerter gjennom at de myke
bena presser på mot nervene som dekker skjelettet. Holick hevder at
så mange som 40-60 prosent av alle som kommer til hans klinikk med
diagnosen fibromyalgi, i virkeligheten har osteomalasi. 25-vitamin
D3-test bør være obligatorisk.
Autisme
I USA er det flest autister blant dem som er født i november og
mars. Det er også en klar tendens til å være flest autister i
nordlige og lavereliggende områder. Cannells internettside,
vitamindcouncil.com, er svært interessant. Der viser han til at
autisme har en klar sammenheng med mangel av vitamin D. Mørkhudede
kvinner i Europa får for eksempel flere autistiske barn enn kvinner
med lysere hud. Det er også en økt risiko for å få autistiske barn
hos kvinner som skyr solen, og spiser lite vitamin D3.
Har man først fått et autistisk barn, er det mye som kan gjøres
ved tilskudd av vitamin D3, hevder Cannell. Spesielt gjelder dette
de første leveårene, da hjernen er i stor utvikling, men også fram
til puberteten. Han anbefaler 125 µg vitamin D3 fram til nivåene er
oppe på minst 125 nmol/L. Etter det kan man redusere dosene til 25
µg for autistiske barn under to år, 50 µg for de over to år og 125
µg for tenåringer og ungdom. Følg nøye med på at blodets 25-vitamin
D3-nivå holder seg på over 125 nmol/L.
Cannell rapporterer om fantastiske forbedringer i språk,
muskelstyrke, humør og oppførsel hos en autistisk gutt på sju år og
23 kg. Etter råd fra Cannell begynte moren å gi gutten tilskudd av
vitamin D. I to uker fikk han 125 µg vitamin D, og deretter 50 µg.
Dette ga nesten umiddelbare utrolige resultater. Blant annet greide
gutten å øke språket fra enstavelsesord til å kunne snakke
setninger med opptil 14 ord. Han begynte å gå på do alene, og ble
markert sterkere og hadde bedre koordinasjon. Brått klarte han å
telle til 10 og stave sitt navn. Moren mente også at han fikk klart
bedre fordøyelse og magefunksjon. Kauffman rapporterer også om
imponerende forbedringer i oppførsel, læring og IQ hos en 26 kilos
autistisk gutt, som fikk tilskudd av 75 µg vitamin D i tre måneder.
Dette økte nivåene av 25-vitamin D3 til 155 nmol/L.
William Grant
En studie av William Grant, publisert i tidsskriftet Cancer i
2002, viste at sollys kunne bidra til å forebygge flere typer kreft
i kjønnsorganene og fordøyelsessystemet. Personer som bodde sør i
USA, hadde halvparten så stor risiko for å utvikle kreft i bryst,
eggstokker, livmor, tykktarm, prostata, urinblære, strupehode,
rektum og magesekk. Basert på tilgjengelig materiale, kalkulerte
Grant at mangel på sollys blant amerikanere bidro til hele
85 000 flere tilfeller av kreft og 30 000 flere dødsfall
enn om alle hadde fått like mye sol som de som bor sørvest i
landet. Selv om dette ville økt risikoen for å dø av hudkreft,
ville risikoen vært svært liten i forhold til den totale
dødeligheten av kreft. I Norge har en studie vist at man har 30
prosent større sjanse for å overleve kreft om den oppdages om
sommeren enn om vinteren. Dette støttes også av flere andre
utenlandske studier.
Norsk prognose
Bruker vi disse tallene og relaterer dem til norske forhold, vil
25 prosent av alle kreftdødsfall bety at sol og vitamin D3 kan
redde ca. 2 600 liv hvert år. Ser vi kun på de fire
kreftformene tykktarms-, prostata-, bryst- og eggstokkreft, vil 50
prosent bety at sol og vitamin D3 kan redde ca. 1650 personer med
disse kreftformene hvert år.
Med bakgrunn i den gunstige effekten av sol, solarium og vitamin
D3, bør fremtredende fagmiljøer revurdere sin frykt og advarsler
mot dette. Det er en mye bedre strategi å lære folk skikkelig
solvett og rett bruk av solbeskyttelse. Selv om man ikke skal bli
solbrent, er det likevel viktig å fortelle folk at regelmessig
soleksponering er viktig for et langt og godt liv - det forebygger
også mot å bli solbrent. Om vinteren kan solarier, med rette
kombinasjoner av UVA og UVB, være et hjelpemiddel. Det er også på
tide å øke anbefalingene med hensyn til minimumsnivået av
25-vitamin D3 og mengden av vitamin D3-tilskudd.
Hva med hudkreft?
Intens soling i ferier eller en kort sommer øker risikoen for å
få de minst farlige formene for hudkreft, men det ser ut til å være
liten sammenheng mellom sol og malignt melanom (MM), den farligste
formen. Selv om det er en viss sammenheng mellom solbrenthet og MM,
er det ikke noen sammenheng mellom denne kreftformen og moderat
soling - snarere tvert om. Det er for eksempel mindre utbredelse av
MM rundt ekvator enn andre steder. MM oppstår oftere i områder på
kroppen som ikke blir utsatt for soling, og personer som jobber mye
ute i solen, har lavere forekomst. Følgelig er det lurt å venne
kroppen til UVB gjennom regelmessig eksponering uten å bli brent.
Det er ingen god løsning å advare mot den helbredende solen. Man må
eksempelvis ikke unngå vann selv om man kan drukne av det.
MM utgjør ca. 10 prosent av hudkreftforekomstene, men utgjør ca.
85 prosent av dødsfallene i Norge. De to mindre farlige typene
hudkreft har gode prognoser, og utgjør per år ca. 40-45 dødsfall av
totalt 280-300. I overkant av 9 000 personer får hudkreft
hvert år i Norge, der den nesten ufarlige varianten,
basalcellekreft, utgjør ca. 7 000. Uansett er hudkreftfaren
mye mindre enn de potensielt gunstige effektene av sol og vitamin
D3.
UVA og solkrem
Nyere forskning viser at UVA kan være spesielt involvert i
utviklingen av MM. Selv med en voldsom økning i bruk av solkremer
har forekomsten av hudkreft fortsatt å øke. For mer enn 20-30 år
siden var man sannsynligvis mer ute i solen enn i dag - uten
solkrem. Flere miljøer mistenker at solkremer kan ha mye av skylden
for økningen av MM, siden mange av dem bare har beskyttet mot UVB
og ikke UVA. Solkremer har gitt en kunstig trygghet, og gjort at
man har oppholdt seg lenger i solen enn man ellers ville ha
gjort.
Vitamin D3 versus vitamin D2
Vitaminet D3 blir produsert i kroppen ved hjelp av UVB-stråler
fra solen, men i perioden oktober til april i Oslo, og enda kortere
lenger nord, står imidlertid solen for lavt på himmelen til at
UVB-strålene kommer igjennom atmosfæren. I dette tidsrommet vil
følgelig kroppen ikke få nok UVB til å kunne danne vitamin D3.
Skyer begrenser også UVB-strålingen, og i overskyet vær må vi
derfor oppholde oss lenger ute for å oppnå samme effekt som i klart
vær. Også om sommeren står solen for lavt på himmelen om
formiddagen og ettermiddagen til å gi tilstrekkelig med
UVB-stråler. Derfor foregår den beste soleksponeringen fra kl.
10-15. Om vinteren er det for de aller fleste helt nødvendig med
tilskudd av vitamin D3 for å oppnå optimale nivåer. Foruten
egenproduksjonen tilføres vitamin D3 fra fet fisk som laks, ørret,
sild, brisling, makrell og ikke minst fiskelever. Eggeplomme og
meierismør inneholder også noe vitamin D3, i tillegg til at det er
tilsatt i noen melkeprodukter og tran. Det finnes en plantevariant
av vitaminet som heter vitamin D2 (ergokalsiferol), men i mennesker
er den bare 20-30 prosent så effektiv som D3 (kolekalsiferol) fra
animalske kilder. Vær oppmerksom på dette når du velger tilskudd.
Velg alltid vitamin D3.
Solarium kan være nyttig
Kontrollert bruk av solarium kan gjøre det lettere å
opprettholde optimale nivåer av 25-vitamin D3 i vintermånedene. En
effektiv strategi er å oppholde seg i solarium 5-10 minutter, 1-3
ganger i uken, gjerne i tillegg til å ta tilskudd. Både Holick og
Professor Johan Moan ved Radiumhospitalet i Norge mener at litt
soling uten beskyttelse kan være lurt, både i sommersol og solarium
om vinteren. Nøkkelen er litt, og Moan forteller at å bli solbrent
vil bryte ned vitamin D3 i huden før det blir transportert videre
til andre kroppsvev. Dette bør derfor unngås. Moan spekulerer i å
spesiallage fremtidige solarier med ekstra mye UVB-stråler utover
det som finnes i sommersolen, for på den måten raskt å hjelpe
personer med store mangler, eller for utvalgte, trengende grupper.
Behandling som aktiverer kroppens egenproduksjon av vitamin D3
(eksponering for sollys eller kunstig UV-lys) har i en rekke år
vært førstevalget ved behandling av psoriasis verden over. Vitamin
D3 hemmer hudcelleveksten og reduserer plakktykkelsen. Effekten er
vedvarende.
Store doser må til
Gjennom store deler av evolusjonen har menneskearten utviklet
seg i nærheten av ekvator, der det er rikelig med UVB-stråler hele
året. Det er estimert at deres kroppsnivåer av 25-vitamin D3 var på
125-150 nmol/L, som er betydelig høyere enn dagens
minimumsanbefalinger på 50 nmol/L.
John Cannell og Joel Kauffman mener at optimale nivåer av
25-vitamin D3 er det samme som nivåer sett hos personer som
oppholder seg mye ute i solen i sydlige strøk - dvs. 125-150
nmol/L. Data fra Fürst Laboratorier viser at gjennomsnittlige
verdier i Norge om vinteren er 30-40 nmol/l og ca. 70-80 nmol/l om
sommeren (se tabell s. 79). Disse verdiene bekreftes av upublisert
data fra fotballspillere i Norge og arbeidet til Brustad og
medarbeidere. Dette viser at ekstra tilskudd av vitamin D3 til og
med om sommeren kan være lurt for mange. Fra oktober til april er
kosttilskudd helt avgjørende for å opprettholde optimal
plasmakonsentrasjon - maten alene vil ikke kunne gi nok vitamin D3.
Cannell mener at målet med kosttilskudd bør være å holde
blodkonsentrasjonen på minst samme nivå som god soleksponering om
sommeren bidrar til. For mørkhudede, eldre og overvektige personer
kan dette bety mer enn 125 µg D3 om dagen, og 50-125 µg for andre
grupper. Anbefalingene i Norge for voksne personer er 7,5 µg per
dag (10 µg for de over 61), men forskning viser at det ikke er
farlig å innta mye større doser.