Jeg ble utredet for ADHD i 2006, og frem til høsten 2009
opplevde jeg det man ikke skal oppleve i kontakt med
hjelpeapparatet; at systemet snur seg mot meg som bruker. Dette
førte til at jeg på svært kort tid gikk fra å ha «vanlig» ADHD-
problematikk til å bli hva virksomhetsleder for helsetjenesten i
kommunen beskrev som «det desidert vanskeligste tilfellet kommunen
hadde stått overfor», forteller Hågen åpenhjertig.
I perioden 2006-2009 ble Hågen medisinert med tungt skyts. På
«menyen» sto Straterra, Ritalin, Metamina, Haldol, Zyprexa,
Lithium, Nozinan, Stilnocht, Solian, Keflex, Largactil og Sobril
for å nevne noen. Dette til tross for at ingen av anbefalingene om
tilrettelegging var prøvd.
Jeg treffer Hågen en dag i begynnelsen av september. Det er grått
og guffent ute, men mot meg kommer en røslig kar som lyser opp i
tilværelsen. Jeg merker fort at Haugrønningen har gode talegaver,
han gir en klar og grei oversikt over hovedpunktene han vil
formidle, både av hva han mener har vært av betydning for ham, og
hva andre kan ha nytte av. Det er tydelig at det å gjennomføre
snuoperasjonen har kostet ham mye. Likeså det å stå fram med sin
historie. Det har vært mange hensyn å ta forteller han, spesielt i
forhold til sine to barn.
- Ville jeg vært erfaringene foruten? Tja. De har gitt meg en unik
erfaring og brukerkompetanse, som i sin tur har ledet meg inn på en
farbar vei. Jeg er endelig på plass i meg selv, og står fjellstøtt
sier han.
Et av mange kapitler
Det er mange kapitler i Hågens liv, men vi nøyer oss med å gå
tilbake til 2006 da han ble utredet og fikk diagnosen ADHD. Forut
for utredningen hadde den forhenværende agroteknikeren og adjunkten
i mange år følt seg unormalt sliten og ufokusert. Han var plaget av
indre uro, lettere depresjoner, søvnforstyrrelser,
konsentrasjonsvansker, angst og hadde dårlig struktur på
hverdagen.
- Jeg opplevde også å bruke mye mer ressurser enn andre og i
tillegg få et dårligere resultat. Dette førte med seg ytterligere
belastninger, noe som ikke er ukjent ved sent stilt ADHD
diagnose.
- Å få stilt korrekt diagnose åpner for utfordringer og nye
muligheter. For meg ble det starten på ny kunnskap og innsikt om
hvordan min kropp og hjerne fungerer, og hvordan jeg best mulig
kunne tilrettelegge for god fungering.
Hågen kontaktet fagmiljøene og leste seg raskt opp på det som var
tilgjengelig litteratur på den tiden. Det var i denne perioden han
første gang la om kostholdet til lavkarbo. Dette sammen med
Straterra endret noe, men medisinen gjorde ham sterkt avflatet, noe
som ikke er gunstig i noen sammenheng.
- Etter ett år med min nye diagnose og forståelse av tilværelsen,
begynte jeg å savne noen av de tiltakene som kunne lette hverdagen.
Via fastlegen kom jeg til nevrologisk utredning i forhold til
ADHD-problematikk. Her opplevde jeg å bli både sett og hørt. Det
gjorde godt.
Etter utredningen startet Hågen på studiet «Mat og helse» ved
Høyskolen i Hedmark, men fullførte ikke.
- Det var ikke populært med kokosfett i oppskriften på praktisk
eksamen, erindrer han og ler. - Den skriftlige delen ble imidlertid
svært bra. Jeg ville vite mest mulig om Statens anbefalinger og hva
de vektla som godt kosthold for den norske mann og kvinne. Jeg ble
ikke overrasket over at anbefalingene var langt mer tilpasset norsk
landbrukspolitikk enn enkeltindividet. Jeg hadde ikke lest mange
bøkene, før jeg tok både valg og grep. Noe som førte til en radikal
endring av kostholdet. Først gikk jeg løs på Dr. Atkins
introduksjonsdiett og fortsatte deretter i Skaldemanns fotspor.
Forbedringen skjedde forbløffende raskt. Kronisk halsbrann
forsvant, jeg fikk kontroll på blodsukker og mageproblemer, samt
bedre utholdenhet for å nevne noe.
Hågen spiste nå riktig i forhold til sin kropp og psyke, men
pillen Straterra la en effektiv demper på «gledessenteret» i
hjernen. Straterra ble derfor plukket av og Ritalin satt på.
- Det ble en ren katastrofe, som ble forverret ved at jeg i rask
rekkefølge fikk foreskrevet og prøvde ut Racemisk Amfetamin og
Metamin. Det sendte meg rett inn i en langvarig psykosetilstand i
løpet av sommermånedene 2007, og kan trygt betegnes som den nest
verste sommeren i mitt liv, forteller han ærlig og usminket.
Karbo og psykoser
- Medisineringen var lite forenlig med familieliv og jobb. I
løpet av kort tid, var mye rundt Hågen rasert, med ham selv som
passiv tilskuer. Alt raste sammen. Kort og godt, og inn på
institusjon bar det. Her prøvde Hågen å si ifra om at han ikke
skulle ha karbohydrater, og at han ble dårligere av det, men det
var ingen som brydde seg om det. Poteter, kneippbrød og
jordbærsyltetøy var basismaten.
- Er det noe som trigger systemet mitt, så er det nettopp disse
tingene. Gal medisin og gal kost. Kan man få noe fornuftig ut av
det?
Oslomannen ble lagt inn gang på gang på Sannerud sykehus. I alt 50
innleggelser på 18 måneder, hvorav 260 dager låst inn på en
akuttpost bak psykiatriens tunge vegger.
- Jeg fikk nå Metamina sammen med diverse antipsykotika som
Solian, Haldol og Largactil i enda større doser. Bivirkningene
uteble ikke, og nå begynte galskapen for alvor. Ikke bare min
galskap, men pyskiatriens. Bivirkningene, som jeg opplevde, skulle
nå medisineres med nye og andre medisiner. Dermed var
sirkuset i gang. Jeg ble sykere og sykere, og ble svært paranoid,
jeg hallusinerte og vandret inn og ut av psykoser. I løpet av
forholdsvis kort tid hadde legene sirlig ført inn ikke mindre enn
11 diagnoser i min journal. Hvorfor i all verden fjernet de ikke
bare Metamina som laget alt helvetet? Nei, det var tydeligvis mer
interessant å behandle bivirkninger enn å fjerne årsaken til disse.
I den tilstanden jeg var i, opplevdes det umulig å slutte å ta noe
av det jeg ble foreskrevet. Jeg hadde ikke noe bedre forslag, og
man stoler jo på legene?
Innimellom innleggelsene oppsøkte jeg naturterapeut, Stein
Flaaterud, for å ta hår-mineralanalyse. Den viste at kroppen min
var i ubalanse på det meste. I dag er alt i vater.
Blodtrykket og kolesterolet økte mens Hågen var innlagt, men da
han kom seg bort fra brød og poteter, stabiliserte dette seg raskt
igjen. En annen hyggelig effekt er vektreduksjon fra 118 til 104
kilo.
- Jeg synes at 100 kilo er passe til mine 186 centimeter. Man er
da mann!
Ikke stykkevis og delt, men …
Hågen tok et endelig oppgjør med medisiner, institusjon og feil
ernæring da han i september i fjor ble skrevet ut for siste gang.
På en og samme dag autoseponerte han alt av medisiner, fjernet
karbohydrater og ommøblerte kjøleskap og matskap, kontaktet
Hellinger Instituttet og fikk en time med familiekonstellasjon. De
neste månedene gikk han til coaching parallelt med mat som
balanserte både hode og kropp. Dette har gitt resultater. Jeg har
ikke angret et sekund, sier han.
- Jeg har ikke tro på å redusere gradvis. Gå 100 prosent inn for
det du gjør, og gjør ting der og da. Utsett aldri gode
hensikter
og planer! er Hågens motto.
- Å endre kostholdet er essensielt for folk med ADHD. Ikke
bare å kutte ned noe karbo her og der. Karboen må simpelthen bort
om du skal få blodsukkeret på plass og derigjennom fred i kropp og
sinn. Diagnosen blir man ikke kvitt sånn uten videre, men du kan
leve et meget godt liv med den, bare du steller pent med deg selv,
sier han.
- Det å ha ADHD trenger ikke være et handikap. ADHD kan med rett
tilrettelegging bli en samfunnsressurs. Jeg har med svært enkle
midler, og moderate kostnader tilrettelagt for en endringsprosess
som til nå har vært svært vellykket, sier mannen som knappe året
etter han ble forsøkt påtvunget uføretrygd - til «alles beste» nå
har fullført både grunnutdannelse og organisasjons- utdannelse som
konstellatør ved Hellinger Instituttet i Norge, samt tatt en
coaching- modul ved HiO.
- Ved å få tilrettelagt og strukturert hverdagen er det utrolig
hvor mye man kan få ut av den ekstra energien som ligger latent i
ADHD. Men, grunnlaget for en god dag legges udiskutabelt gjennom
hva man spiser. For uten mat og drikke duger helten ikke! Mat kan
være din fiende, om den inntas ukritisk. Dette er individuelt, men
jeg har god nytte av å kutte alt av karbo, hver enkelt må selv
finne ut hva som passer for seg. Alle har ansvar for seg selv, hvem
skulle ellers ha det?
Hurra for regnet!
Hågen priser årets sommer og alt regnet som fosset over
østlandsområdet. For ham betød det tilbud på mat i fleng!
- Jeg er blitt en kløpper til å følge med på tilbud. Grillsesongen
i år som mer eller mindre druknet, ble et stor pluss for oss
kjøttetere! Jeg jager tilbud, og bruker under hundrelappen per dag
til tross for mengder med kjøtt. Mange lever i den tro at det er
dyrt å kutte ut karbo. De skulle bare visst!
En typisk dag med «Hågen-meny», består av noen egg, om lag en halv
kilo kjøttdeig, noen ostebiter, Kviteseidsmør, rømme og majones i
romslige doser, ingen lettvarianter. Dette fordeles utover dagen
før han setter tennene i noen kjøttstykker à la nakkeflesk om
kvelden, gjerne dandert med litt blåmuggost og egg.
Dersom jeg skulle falle for fristelsen å spise et par brødblingser
til frokost, ville jeg straks få halsbrann, føle meg oppblåst og
dvask, få hodepine, magepine og diaré. Det skal uhyre lite til.
Kaffe og røyk har jeg også kuttet for flere år siden. Dette er
stimuli som trigger reseptorene som for meg skaper uro.
- Det er noe du bare må huske når du sløyfer karbo: aldri ha tomt
kjøleskap. Stek opp en halv kilo kjøttdeig i slengen, så slipper du
å kave med matlaging når du er sulten. Det samme med egg - sleng et
snes i gryta i slengen. Og for all del ha «nødproviant» som
tunfisk, makrell og ost liggende i skapet.
Rediagnostisering
Det er nok de som tviler litt på om det er mulig for en som for
et år siden var i sterk psykisk ubalanse, å kunne påstå seg 100
prosent frisk på alle måter etter et år med endring av kosthold og
innføring av konstellasjoner og systemisk coaching. Hågen har snert
og humor, intelligens, oversikt, og man kjenner at han står trygt
på beina, er rolig og avbalansert. At han er pratsom er ingen
bakdel. Det oslomannens hjerte er fullt av og som renner ut er
interessant.
- Jasså, sier du det, humrer Hågen. - Jo, oppfatningen av meg er
også endret på spesialistnivå. Jeg har over noe tid gått til en
person ved Lovisenberg DPS til såkalt rediagnostisering og blitt
sjekket opp mot bipolar, schizofreni, personlighetsforstyrrelse,
depresjon mm. Ikke et sted underveis «scoret» jeg nok på «feil
sted» til at det var grunnlag for å sette annet enn ADHD diagnose.
- Jeg har funnet noe som fungerer for meg, og det vil forundre meg
om det ikke fungerer for andre også, konstaterer kunstneren.